Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså. Ymse er nesten en perfekt hund. Men etter at jeg gikk rett på snørra ista, så tenkte jeg at nå er det F*** meg nok altså. 

Ymse veier 30kg, men oppfører seg som en ankelbiter. Han er jo på sett å vis oppdratt av en dvergpincher, men ærlig talt. Han er mer hakkihæl enn hun noen gang var. 

Anyways.. 

Ymse reiser seg ALLTID når jeg gjør det. Og ikke i rolig format, men spretter opp som en jojo. Og som nevnt lenger opp, idag gjorde han det under høyrefoten min. 

Det spiller ingen rolle om han er utslitt eller ei. Han er like ivrig. Samme hva jeg skal også. 

Jeg har nå i 3 år kommandert han til å bli liggende når jeg reiser meg. Eller kommandert han tilbake til senga om han spretter opp. Mulig jeg ikke er mega konsekvent, men det er ikke langt unna. Og det er null og niks bedring. 

Ista, sa jeg gikk på trynet, brølte jeg "legg deg" så høyt at jeg var sikker på han aldri kom til å reise seg igjen. Men neida. Ved neste dobesøk, ca. 2 minutter senere, spretter han opp igjen. 

HJELP. 

Skrevet

Enten så aksepterer du at han er en rævdilter eller så må du trene på det. Nå har jeg to rævdiltere så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det, ikke fikse det helt, men noe :P

Så jeg tok en skål godbiter og belønte de når de lå i ro i sofaen, så reiste jeg meg sålangt jeg viste gikk uten reaksjon og belønte at de lå, så holdt jeg på å reise meg opp og ned og belønne, og etterhvert gikk unna, att og frem, og skåla stod på bordet og de fikk godis for å ligge i ro. Har hatt flere sånne økter og det har hjulpet på rævdilt spretten.

  • Like 2
Skrevet
19 timer siden, Kaja skrev:

Altså. Ymse er nesten en perfekt hund. Men etter at jeg gikk rett på snørra ista, så tenkte jeg at nå er det F*** meg nok altså. 

Ymse veier 30kg, men oppfører seg som en ankelbiter. Han er jo på sett å vis oppdratt av en dvergpincher, men ærlig talt. Han er mer hakkihæl enn hun noen gang var. 

Anyways.. 

Ymse reiser seg ALLTID når jeg gjør det. Og ikke i rolig format, men spretter opp som en jojo. Og som nevnt lenger opp, idag gjorde han det under høyrefoten min. 

Det spiller ingen rolle om han er utslitt eller ei. Han er like ivrig. Samme hva jeg skal også. 

Jeg har nå i 3 år kommandert han til å bli liggende når jeg reiser meg. Eller kommandert han tilbake til senga om han spretter opp. Mulig jeg ikke er mega konsekvent, men det er ikke langt unna. Og det er null og niks bedring. 

Ista, sa jeg gikk på trynet, brølte jeg "legg deg" så høyt at jeg var sikker på han aldri kom til å reise seg igjen. Men neida. Ved neste dobesøk, ca. 2 minutter senere, spretter han opp igjen. 

HJELP. 

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. 

Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg. 

  • Like 1
Skrevet

Her blir det en bli kommando så fort man reiser seg når jeg ikke orker hunder som følger etter :P Jeg viste det ville være tilfelle når jeg fikk belger, så vi har jobbet med det hele veien. Nå trenger jeg bare å vise et lite håndsignal, så blir de. Men de er kjapp opp om jeg ikke viser det. 

  • Like 1
Skrevet
18 hours ago, rosinbolle said:

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. 

Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg. 

Går det an å ha levd med belger og ikke ha kjent på det? :P 

@Kaja min erfaring med hunder som er veldig sånn tilsier at man nok i stor grad bare bør finne seg i det, for å få mest mulig sjelefred :P Altså prøve å bare akseptere at det er sånn og kommer til å være sånn, selv om det er irriterende innimellom (eller ganske ofte). Også får man bare fortsette å kommandere bli de gangene man ikke orker at hunden spretter opp. Evt ha fast plass hunden kan ligge på hvor den ikke spretter opp å feller deg i samme slengen :lol:  Veldig hjelpsomt svar, men ja. Jeg tror det ligger så naturlig i enkelte at det er vanskelig, om i det hele tatt mulig, å få vekk. 

  • Like 2
Skrevet

Takk for masse svar jeg ikke ville ha :lol: Neida, joda. Jeg må vel bare lære meg å leve med det. Bikkja er snart 5 liksom. 
Det er bare så deilig med hunder som slapper av selvom jeg reiser meg. Om han først sover skikkelig må han fysisk vekkes da. 
Så det er ingen mellomting på han :P

Belger har jeg aldri hatt, men forstår at det kanskje ikke er helt for meg, neste gang :lol:

 

  • Haha 3
Skrevet
5 hours ago, Kaja said:

Takk for masse svar jeg ikke ville ha :lol: Neida, joda. Jeg må vel bare lære meg å leve med det. Bikkja er snart 5 liksom. 
Det er bare så deilig med hunder som slapper av selvom jeg reiser meg. Om han først sover skikkelig må han fysisk vekkes da. 
Så det er ingen mellomting på han :P

Belger har jeg aldri hatt, men forstår at det kanskje ikke er helt for meg, neste gang :lol:

 

antagelig ikke, de sover ofte ikke godt når de sover en gang ? alltid klar for å sprette opp og fotfølge rundt om de får lov ?

  • Haha 1
Skrevet (endret)

Kasko er sånn. Spretter alltid opp, alltid, om  jeg reiser meg. Ikke like intens på gubben. Salukiene derimot, løfter de hodet så bør man føle seg beæret :lol:  Hottie hadde en tendens til å bare knipe øya godt igjen og late som hun ikke fantes om hun ikke hadde lyst til å flytte seg fra plassen sin :wub:  Lupin logrer med ytterste haletipp når noen kommer inn om det ikke passer hans høyhet å løfte på hodet.  

Med mindre det er tid for mat eller tur, og jeg klapper igjen pcen  - da spretter Lupin opp og fjaser rundt i stua og bowler basenji. 

 

Endret av Raksha
  • Like 1
  • Haha 2
Skrevet

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt :) Om det var forståelig og ikke alt for faglig :icon_redface: For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig :)

Skrevet
12 timer siden, Sprettballen skrev:

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt :) Om det var forståelig og ikke alt for faglig :icon_redface: For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig :)

Og der var vernepleieren :lol: Hilsen en annen vernepleier :lol: 

  • Haha 1
Skrevet

For komplisert var det ikke, hilsen hun som har jobbet mye med atferd hos mennesker :lol:

Men spørs om det får være som det er. Han blir jo liggene hvis han får beskjed, lydig som han er. Fikk nok bare nok etter å ha gått på trynet :lol:

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...