Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså. Ymse er nesten en perfekt hund. Men etter at jeg gikk rett på snørra ista, så tenkte jeg at nå er det F*** meg nok altså. 

Ymse veier 30kg, men oppfører seg som en ankelbiter. Han er jo på sett å vis oppdratt av en dvergpincher, men ærlig talt. Han er mer hakkihæl enn hun noen gang var. 

Anyways.. 

Ymse reiser seg ALLTID når jeg gjør det. Og ikke i rolig format, men spretter opp som en jojo. Og som nevnt lenger opp, idag gjorde han det under høyrefoten min. 

Det spiller ingen rolle om han er utslitt eller ei. Han er like ivrig. Samme hva jeg skal også. 

Jeg har nå i 3 år kommandert han til å bli liggende når jeg reiser meg. Eller kommandert han tilbake til senga om han spretter opp. Mulig jeg ikke er mega konsekvent, men det er ikke langt unna. Og det er null og niks bedring. 

Ista, sa jeg gikk på trynet, brølte jeg "legg deg" så høyt at jeg var sikker på han aldri kom til å reise seg igjen. Men neida. Ved neste dobesøk, ca. 2 minutter senere, spretter han opp igjen. 

HJELP. 

Skrevet

Enten så aksepterer du at han er en rævdilter eller så må du trene på det. Nå har jeg to rævdiltere så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det, ikke fikse det helt, men noe :P

Så jeg tok en skål godbiter og belønte de når de lå i ro i sofaen, så reiste jeg meg sålangt jeg viste gikk uten reaksjon og belønte at de lå, så holdt jeg på å reise meg opp og ned og belønne, og etterhvert gikk unna, att og frem, og skåla stod på bordet og de fikk godis for å ligge i ro. Har hatt flere sånne økter og det har hjulpet på rævdilt spretten.

  • Like 2
Skrevet
19 timer siden, Kaja skrev:

Altså. Ymse er nesten en perfekt hund. Men etter at jeg gikk rett på snørra ista, så tenkte jeg at nå er det F*** meg nok altså. 

Ymse veier 30kg, men oppfører seg som en ankelbiter. Han er jo på sett å vis oppdratt av en dvergpincher, men ærlig talt. Han er mer hakkihæl enn hun noen gang var. 

Anyways.. 

Ymse reiser seg ALLTID når jeg gjør det. Og ikke i rolig format, men spretter opp som en jojo. Og som nevnt lenger opp, idag gjorde han det under høyrefoten min. 

Det spiller ingen rolle om han er utslitt eller ei. Han er like ivrig. Samme hva jeg skal også. 

Jeg har nå i 3 år kommandert han til å bli liggende når jeg reiser meg. Eller kommandert han tilbake til senga om han spretter opp. Mulig jeg ikke er mega konsekvent, men det er ikke langt unna. Og det er null og niks bedring. 

Ista, sa jeg gikk på trynet, brølte jeg "legg deg" så høyt at jeg var sikker på han aldri kom til å reise seg igjen. Men neida. Ved neste dobesøk, ca. 2 minutter senere, spretter han opp igjen. 

HJELP. 

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. 

Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg. 

  • Like 1
Skrevet

Her blir det en bli kommando så fort man reiser seg når jeg ikke orker hunder som følger etter :P Jeg viste det ville være tilfelle når jeg fikk belger, så vi har jobbet med det hele veien. Nå trenger jeg bare å vise et lite håndsignal, så blir de. Men de er kjapp opp om jeg ikke viser det. 

  • Like 1
Skrevet
18 hours ago, rosinbolle said:

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. 

Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg. 

Går det an å ha levd med belger og ikke ha kjent på det? :P 

@Kaja min erfaring med hunder som er veldig sånn tilsier at man nok i stor grad bare bør finne seg i det, for å få mest mulig sjelefred :P Altså prøve å bare akseptere at det er sånn og kommer til å være sånn, selv om det er irriterende innimellom (eller ganske ofte). Også får man bare fortsette å kommandere bli de gangene man ikke orker at hunden spretter opp. Evt ha fast plass hunden kan ligge på hvor den ikke spretter opp å feller deg i samme slengen :lol:  Veldig hjelpsomt svar, men ja. Jeg tror det ligger så naturlig i enkelte at det er vanskelig, om i det hele tatt mulig, å få vekk. 

  • Like 2
Skrevet

Takk for masse svar jeg ikke ville ha :lol: Neida, joda. Jeg må vel bare lære meg å leve med det. Bikkja er snart 5 liksom. 
Det er bare så deilig med hunder som slapper av selvom jeg reiser meg. Om han først sover skikkelig må han fysisk vekkes da. 
Så det er ingen mellomting på han :P

Belger har jeg aldri hatt, men forstår at det kanskje ikke er helt for meg, neste gang :lol:

 

  • Haha 3
Skrevet
5 hours ago, Kaja said:

Takk for masse svar jeg ikke ville ha :lol: Neida, joda. Jeg må vel bare lære meg å leve med det. Bikkja er snart 5 liksom. 
Det er bare så deilig med hunder som slapper av selvom jeg reiser meg. Om han først sover skikkelig må han fysisk vekkes da. 
Så det er ingen mellomting på han :P

Belger har jeg aldri hatt, men forstår at det kanskje ikke er helt for meg, neste gang :lol:

 

antagelig ikke, de sover ofte ikke godt når de sover en gang ? alltid klar for å sprette opp og fotfølge rundt om de får lov ?

  • Haha 1
Skrevet (endret)

Kasko er sånn. Spretter alltid opp, alltid, om  jeg reiser meg. Ikke like intens på gubben. Salukiene derimot, løfter de hodet så bør man føle seg beæret :lol:  Hottie hadde en tendens til å bare knipe øya godt igjen og late som hun ikke fantes om hun ikke hadde lyst til å flytte seg fra plassen sin :wub:  Lupin logrer med ytterste haletipp når noen kommer inn om det ikke passer hans høyhet å løfte på hodet.  

Med mindre det er tid for mat eller tur, og jeg klapper igjen pcen  - da spretter Lupin opp og fjaser rundt i stua og bowler basenji. 

 

Endret av Raksha
  • Like 1
  • Haha 2
Skrevet

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt :) Om det var forståelig og ikke alt for faglig :icon_redface: For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig :)

Skrevet
12 timer siden, Sprettballen skrev:

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt :) Om det var forståelig og ikke alt for faglig :icon_redface: For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig :)

Og der var vernepleieren :lol: Hilsen en annen vernepleier :lol: 

  • Haha 1
Skrevet

For komplisert var det ikke, hilsen hun som har jobbet mye med atferd hos mennesker :lol:

Men spørs om det får være som det er. Han blir jo liggene hvis han får beskjed, lydig som han er. Fikk nok bare nok etter å ha gått på trynet :lol:

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...