Gå til innhold
Hundesonen.no

Reiser seg ALLTID når jeg gjør det.


Kaja
 Share

Recommended Posts

Altså. Ymse er nesten en perfekt hund. Men etter at jeg gikk rett på snørra ista, så tenkte jeg at nå er det F*** meg nok altså. 

Ymse veier 30kg, men oppfører seg som en ankelbiter. Han er jo på sett å vis oppdratt av en dvergpincher, men ærlig talt. Han er mer hakkihæl enn hun noen gang var. 

Anyways.. 

Ymse reiser seg ALLTID når jeg gjør det. Og ikke i rolig format, men spretter opp som en jojo. Og som nevnt lenger opp, idag gjorde han det under høyrefoten min. 

Det spiller ingen rolle om han er utslitt eller ei. Han er like ivrig. Samme hva jeg skal også. 

Jeg har nå i 3 år kommandert han til å bli liggende når jeg reiser meg. Eller kommandert han tilbake til senga om han spretter opp. Mulig jeg ikke er mega konsekvent, men det er ikke langt unna. Og det er null og niks bedring. 

Ista, sa jeg gikk på trynet, brølte jeg "legg deg" så høyt at jeg var sikker på han aldri kom til å reise seg igjen. Men neida. Ved neste dobesøk, ca. 2 minutter senere, spretter han opp igjen. 

HJELP. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så aksepterer du at han er en rævdilter eller så må du trene på det. Nå har jeg to rævdiltere så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det, ikke fikse det helt, men noe :P

Så jeg tok en skål godbiter og belønte de når de lå i ro i sofaen, så reiste jeg meg sålangt jeg viste gikk uten reaksjon og belønte at de lå, så holdt jeg på å reise meg opp og ned og belønne, og etterhvert gikk unna, att og frem, og skåla stod på bordet og de fikk godis for å ligge i ro. Har hatt flere sånne økter og det har hjulpet på rævdilt spretten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Kaja skrev:

Altså. Ymse er nesten en perfekt hund. Men etter at jeg gikk rett på snørra ista, så tenkte jeg at nå er det F*** meg nok altså. 

Ymse veier 30kg, men oppfører seg som en ankelbiter. Han er jo på sett å vis oppdratt av en dvergpincher, men ærlig talt. Han er mer hakkihæl enn hun noen gang var. 

Anyways.. 

Ymse reiser seg ALLTID når jeg gjør det. Og ikke i rolig format, men spretter opp som en jojo. Og som nevnt lenger opp, idag gjorde han det under høyrefoten min. 

Det spiller ingen rolle om han er utslitt eller ei. Han er like ivrig. Samme hva jeg skal også. 

Jeg har nå i 3 år kommandert han til å bli liggende når jeg reiser meg. Eller kommandert han tilbake til senga om han spretter opp. Mulig jeg ikke er mega konsekvent, men det er ikke langt unna. Og det er null og niks bedring. 

Ista, sa jeg gikk på trynet, brølte jeg "legg deg" så høyt at jeg var sikker på han aldri kom til å reise seg igjen. Men neida. Ved neste dobesøk, ca. 2 minutter senere, spretter han opp igjen. 

HJELP. 

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. 

Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det en bli kommando så fort man reiser seg når jeg ikke orker hunder som følger etter :P Jeg viste det ville være tilfelle når jeg fikk belger, så vi har jobbet med det hele veien. Nå trenger jeg bare å vise et lite håndsignal, så blir de. Men de er kjapp opp om jeg ikke viser det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, rosinbolle said:

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. 

Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg. 

Går det an å ha levd med belger og ikke ha kjent på det? :P 

@Kaja min erfaring med hunder som er veldig sånn tilsier at man nok i stor grad bare bør finne seg i det, for å få mest mulig sjelefred :P Altså prøve å bare akseptere at det er sånn og kommer til å være sånn, selv om det er irriterende innimellom (eller ganske ofte). Også får man bare fortsette å kommandere bli de gangene man ikke orker at hunden spretter opp. Evt ha fast plass hunden kan ligge på hvor den ikke spretter opp å feller deg i samme slengen :lol:  Veldig hjelpsomt svar, men ja. Jeg tror det ligger så naturlig i enkelte at det er vanskelig, om i det hele tatt mulig, å få vekk. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse svar jeg ikke ville ha :lol: Neida, joda. Jeg må vel bare lære meg å leve med det. Bikkja er snart 5 liksom. 
Det er bare så deilig med hunder som slapper av selvom jeg reiser meg. Om han først sover skikkelig må han fysisk vekkes da. 
Så det er ingen mellomting på han :P

Belger har jeg aldri hatt, men forstår at det kanskje ikke er helt for meg, neste gang :lol:

 

  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Kaja said:

Takk for masse svar jeg ikke ville ha :lol: Neida, joda. Jeg må vel bare lære meg å leve med det. Bikkja er snart 5 liksom. 
Det er bare så deilig med hunder som slapper av selvom jeg reiser meg. Om han først sover skikkelig må han fysisk vekkes da. 
Så det er ingen mellomting på han :P

Belger har jeg aldri hatt, men forstår at det kanskje ikke er helt for meg, neste gang :lol:

 

antagelig ikke, de sover ofte ikke godt når de sover en gang ? alltid klar for å sprette opp og fotfølge rundt om de får lov ?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasko er sånn. Spretter alltid opp, alltid, om  jeg reiser meg. Ikke like intens på gubben. Salukiene derimot, løfter de hodet så bør man føle seg beæret :lol:  Hottie hadde en tendens til å bare knipe øya godt igjen og late som hun ikke fantes om hun ikke hadde lyst til å flytte seg fra plassen sin :wub:  Lupin logrer med ytterste haletipp når noen kommer inn om det ikke passer hans høyhet å løfte på hodet.  

Med mindre det er tid for mat eller tur, og jeg klapper igjen pcen  - da spretter Lupin opp og fjaser rundt i stua og bowler basenji. 

 

Endret av Raksha
  • Like 1
  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt :) Om det var forståelig og ikke alt for faglig :icon_redface: For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Sprettballen skrev:

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt :) Om det var forståelig og ikke alt for faglig :icon_redface: For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig :)

Og der var vernepleieren :lol: Hilsen en annen vernepleier :lol: 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For komplisert var det ikke, hilsen hun som har jobbet mye med atferd hos mennesker :lol:

Men spørs om det får være som det er. Han blir jo liggene hvis han får beskjed, lydig som han er. Fikk nok bare nok etter å ha gått på trynet :lol:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...