Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker hund


Theo16
 Share

Recommended Posts

Vi har en pomeranian på 2 år som er veldig usikker og bjeffer mye. Han bjeffer om det går folk forbi huset, på ukjente mennesker og på andre hunder. Vi har prøvd å avvenne med streng tone og distrahert med godbiter. Ingenting hjelper. 

Han ble nylig bitt/revet i pelsen av en annen hund på tur. Dette har gjort han enda mer usikker på andre hunder. 

Han har aldri bitt hverken hunder eller mennesker. 

Vi er gått tomme for ideer og problemet ser ikke ut til å bli bedre med alderen. Er det noen som har hatt lignende problem med gode tips? Setter stor pris på svar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ille vil du sbeskrive graden av usikkerhet? Blir han veldig redd liksom eller "bare " litt usikker? Er det noe han er veldig glad i av lek eller mat?  Altså i sånn grad at det kan få han til å glemme litt det som er ekkelt? Har dere vært med på noe kurs eller trener dere noe lydighet, triks eller slikt? Har dere god kontakt/lystrer han godt når dere ber om noe? 

Ville iallefall droppet strengstemmen når hunden er usikker,  det vil nok bare skape en større konflikt uten at det blir noe mindre bjeffing.  Om hunden er lett å motivere med mat eller lek så kan dere jo prøve å jobbe med en slags sladretrening eller klassisk betinging. Ihvertfall på synlig stimuli.  Lyder er vell verre,  men tenker det viktigste er at dere er rolige,  ikke blir strenge,  men evt bare avleder han.  Feks bare ved å rope han til dere og be han gjøre noe annet, feks sitte eller ligge også evt belønne det. Det at situasjonen ufarliggjøres litt og at dere jobber med usikkerheten i andre settinger også,  vil forhåpentligvis også gjøre han bedre på lyder. Han er jo også potensielt sett i en litt vanslelig alder,  så det kan hende han "lander" litt enda på sin vei til voksen. 

Om det er flere ting /situasjoner hunden blir usikker /stresset i så kan dere med fordel jobbe med usikkerheten i disse situasjonene også.  Det henger smen gjerne,  selv om det er littt forskjellig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til det @Malamuten nevner over her så vil jeg si at dette krever systematisk og konsekvent trening over litt tid, særlig hvis dette har pågått en stund. I tillegg er rasen ganske typisk bjeffete, så det vil nok uansett være noe lyd - men usikkerheten kan man jobbe med.

Generell lydighetstrening, mestring og innlæring av alternativ adferd kan være god hjelp. Kanskje også et passeringskurs, om dere har noen gode i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si han er veldig usikker. Alt nytt og ukjent tar han avstand til. Vi prøver å sette oss ned på bakkenivå og nærme oss forsiktig når det er gjenstander som søppelposer eller bosspann, og da går det greit. Da roer han seg. Så han er nok bare usikker, ikke redd. Han er ikke så interessert i mat, og derfor har det ikke fungert så godt med å avlede med dette. Vi bor desverre på en plass som ikke har hundekurs. Derfor har vi ikke muligheten til å gå på det.. 

Han er lydig og lytter til hva vi sier. Kommer når vi roper og er veldig oppmerksom på hva vi sier om han kjenner igjen ord eller navn. 

Litt bjeffing vil det jo alltid være, men det største problemet er at han er så usikker og blir stresset i situasjoner med hunder og mennesker

Mulig vi bør fortsette med å sette oss ned på bakkenivå når vi møter andre hunder, og muligens også at vi hilser på dem? 

Tusen takk for svar, det setter vi stor pris på! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
    • Bilder fra tur på Hemnessjøen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...