Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker hund


Theo16
 Share

Recommended Posts

Vi har en pomeranian på 2 år som er veldig usikker og bjeffer mye. Han bjeffer om det går folk forbi huset, på ukjente mennesker og på andre hunder. Vi har prøvd å avvenne med streng tone og distrahert med godbiter. Ingenting hjelper. 

Han ble nylig bitt/revet i pelsen av en annen hund på tur. Dette har gjort han enda mer usikker på andre hunder. 

Han har aldri bitt hverken hunder eller mennesker. 

Vi er gått tomme for ideer og problemet ser ikke ut til å bli bedre med alderen. Er det noen som har hatt lignende problem med gode tips? Setter stor pris på svar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ille vil du sbeskrive graden av usikkerhet? Blir han veldig redd liksom eller "bare " litt usikker? Er det noe han er veldig glad i av lek eller mat?  Altså i sånn grad at det kan få han til å glemme litt det som er ekkelt? Har dere vært med på noe kurs eller trener dere noe lydighet, triks eller slikt? Har dere god kontakt/lystrer han godt når dere ber om noe? 

Ville iallefall droppet strengstemmen når hunden er usikker,  det vil nok bare skape en større konflikt uten at det blir noe mindre bjeffing.  Om hunden er lett å motivere med mat eller lek så kan dere jo prøve å jobbe med en slags sladretrening eller klassisk betinging. Ihvertfall på synlig stimuli.  Lyder er vell verre,  men tenker det viktigste er at dere er rolige,  ikke blir strenge,  men evt bare avleder han.  Feks bare ved å rope han til dere og be han gjøre noe annet, feks sitte eller ligge også evt belønne det. Det at situasjonen ufarliggjøres litt og at dere jobber med usikkerheten i andre settinger også,  vil forhåpentligvis også gjøre han bedre på lyder. Han er jo også potensielt sett i en litt vanslelig alder,  så det kan hende han "lander" litt enda på sin vei til voksen. 

Om det er flere ting /situasjoner hunden blir usikker /stresset i så kan dere med fordel jobbe med usikkerheten i disse situasjonene også.  Det henger smen gjerne,  selv om det er littt forskjellig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til det @Malamuten nevner over her så vil jeg si at dette krever systematisk og konsekvent trening over litt tid, særlig hvis dette har pågått en stund. I tillegg er rasen ganske typisk bjeffete, så det vil nok uansett være noe lyd - men usikkerheten kan man jobbe med.

Generell lydighetstrening, mestring og innlæring av alternativ adferd kan være god hjelp. Kanskje også et passeringskurs, om dere har noen gode i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si han er veldig usikker. Alt nytt og ukjent tar han avstand til. Vi prøver å sette oss ned på bakkenivå og nærme oss forsiktig når det er gjenstander som søppelposer eller bosspann, og da går det greit. Da roer han seg. Så han er nok bare usikker, ikke redd. Han er ikke så interessert i mat, og derfor har det ikke fungert så godt med å avlede med dette. Vi bor desverre på en plass som ikke har hundekurs. Derfor har vi ikke muligheten til å gå på det.. 

Han er lydig og lytter til hva vi sier. Kommer når vi roper og er veldig oppmerksom på hva vi sier om han kjenner igjen ord eller navn. 

Litt bjeffing vil det jo alltid være, men det største problemet er at han er så usikker og blir stresset i situasjoner med hunder og mennesker

Mulig vi bør fortsette med å sette oss ned på bakkenivå når vi møter andre hunder, og muligens også at vi hilser på dem? 

Tusen takk for svar, det setter vi stor pris på! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...