Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hørt fra en dyrepleier at det relativt ofte kom inn hunder med fremmedlegeme (beinbiter) i tarmen, og som på grunn av dette var blitt syke, pga fóring med V&H og liknende. Dette ble ikke sagt i en kunderelasjon, og jeg kjøpte ikke fór på den aktuelle klinikken. Er det et problem? Jeg fóret med V&H før, men på forrige hund kunne jeg ikke det for han funket ikke på det. Nå som jeg skal ha ny hund vurderer jeg å delvis fóre rått om hunden liker det, og gi litt tørrfór i tillegg av bekvemmelighetsgrunner når vi skal ting og sånn. Er det hold i denne påstanden, eller er det for å selge mer tørrfór det advares mot V&H? Jeg tenker at hvis det er så store beinbiter i fóret at hunden blir skadet av det, så bør man kanskje se det når en fikser fóret? Det skal kanskje ikke store bitene til, men som jeg forstod så kunne det være oppsamling av flere små biter og som skapte trøbbel. 

Skrevet

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. 

Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

  • Like 1
Skrevet

Har foret valpekull med v&h siden vårt første kull for over 7 år siden. Har ikke hatt problemer før nå i høst. Da opplevde jeg beinbiter(?) i avføringa til valpene, og noen hadde blodig slimete avføring. Det ble slutt på å bruke v&h på småvalper da gitt.. Aldri opplevd liknende før, og vi har også fullforet på v&h i perioder, og bruker det mye for å lage "suppe" til hundene før og etter turer med spannet.

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Enlilvean skrev:

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. 

Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

Det var en dyrepleier som sa dette til meg. 

Tusen takk for svar. Jeg har selv opplevd at det fremelskes tørrfór og at spesialfór nærmest kan reversere alderdommen til gamle hunder. Det var derfor jeg ville stille et spørsmål her angående dette, for jeg mistenker at det er et "salgstriks". 
Det forekommer kanskje litt beinbiter i V&H, men det skal noe til for at det skal skape problemer i tarmen. På små valper med smalere tarm skal det nok mindre til. Det ville jo vært rart om dette var så vanlig når folk fórer med det i årevis uten å ha problemer med det. 

Skrevet (endret)
19 minutes ago, Angilja said:

Har foret valpekull med v&h siden vårt første kull for over 7 år siden. Har ikke hatt problemer før nå i høst. Da opplevde jeg beinbiter(?) i avføringa til valpene, og noen hadde blodig slimete avføring. Det ble slutt på å bruke v&h på småvalper da gitt.. Aldri opplevd liknende før, og vi har også fullforet på v&h i perioder, og bruker det mye for å lage "suppe" til hundene før og etter turer med spannet.

hadde samme erfaring da vi hadde valpekull for snart fire år siden.  Det var ganske mange beinbiter i fôret da jeg "vaska ut" kjøttet for å se hva eg stod igjen med. Så vi sluttet med vom og hundemat valp kjapt, brukte bare kjøttdeig uten salt, RC starter våtfôr og tørrfôr frem til de var  6 uker. Da fikk de vom valpefôr igjen

Endret av Meg
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

hadde samme erfaring da vi hadde valpekull for snart fire år siden.  Det var ganske mange beinbiter i fôret da jeg "vaska ut" kjøttet for å se hva eg stod igjen med. Så vi sluttet med vom og hundemat valp kjapt, brukte bare kjøttdeig uten salt og tørrfôr frem til de var  6 uker. Da fikk de vom valpefôr igjen

Interessant å høre andre med samme erfaring ! Ekkelt med benbiter i valpefor... Greit nok med biter på den størrelsen til større valper/voksne, men det er jo direkte farlig for de minste. Aldri mer v&h før 6 uker her nei.

Skrevet

Jeg har aldri hørt om fremmedlegeme ved fôring av V&H, og det er kanskje ikke så rart siden beinbitene er veldig små. Jeg vil tro at råfôring i dette tilfellet er der hvor man fôrer med blant annet hele bein? Jeg jobber på klinikk og har gjort det i noen år, og jeg driver ikke å pusher fôr, men dyr med for eksempel nedsatt funksjonsevne i diverse organer har jo virkelig nytte av spesielt tilpassede fôr. Når det kommer til allergier, så pleier jeg/vi heller ikke å si "bruk dette hypoallergene fôret, så vil alt bli bra". Jeg opplever at det i svært få tilfeller er fôret alene det står på når det gjelder allergier - som i utgangspunktet er vanskelig å diagnostisere korrekt. Jeg aner ikke hvilke veterinærer dere møter på, men at fôr av gitte merker er alle veterinærers anbefaling - det var nytt for meg. Selv fôrer jeg på diverse tørrfôrtyper til to av husets hunder, og de to resterende får V&H. Jeg anbefaler ingenting spesielt med mindre dyret har spesielle utfordringer og jeg informerer vitterlig om at det ikke bare er veterinærer som selger kvalitetsfôr. Det eneste jeg kan nevne for kunder er at _noen_ hunder kan bli litt hard i magen av V&H. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg havna i en diskusjon om råfôring med en veterinær en gang ene hunden min var syk (viste seg å være en kraftig halsinfeksjon), og ble røntget. 
Det lå et pent lite lass med små beinbiter i magesekken, men ikke noe annen mat. Jeg visste at det eneste hun hadde spist var V&H. 
Bein bruker nok noe mer tid på å brytes ned enn kjøtt. Eneste andre forklaringen ville vært at hun hadde fått tak i varmebehandlede bein fra søpla, noe jeg var 99% sikker på ikke kunne være tilfelle.
Fikk beskjed om at mageinnholdet ikke var problemet (men ble sendt hjem med skånefôr på boks), og enige om råfôring ble vi ikke. 
Jeg tror ikke det vil være helt uvanlig å finne sånne beinrester på hunder som spiser V&H, men jeg skal ikke påstå det :) 
 

  • Like 1
Skrevet

Det er jo små beinbiter i V&H, men skjønner ikke at det skal skape noe problem. Min fant en pølsebit på grusen her om dagen, men da kom den grusen hun fikk i seg ut igjen dagen etter, den ble ikke igjen i magen liksom. Hvorfor vil ikke beinbiter også bare gå igjennom systemet på samme måte? 

  • Like 1
Skrevet

Ikke opplevd hverken med V&H, Provit eller annen råfóring. Og jeg gir hele rå kyllinglår med bein og alt. 

Jeg tenker vel at hvis beinbiter blir "liggende" i systemet, er det bare en kortkort periode fordi kjøttet fordøyes kjappere enn beina?

Jeg har forøvrig heller ikke funnet beinbiter i hverken valpefóret eller Active-fóret til V&H, men jeg har aldri "vannet" det ut for å sjekke heller altså. Kan se at man bør være forsiktig med helt små valper, men fra leveringsalder og opp kan jeg ikke helt se problemet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har også foret med v&H i årevis, men det eneste jeg har funnet er noe plast etter at blokkene har blitt skjært og at det har tint litt og plasten kommet inn i maten før det har fryst igjen.  Men jeg deler opp maten ganske mye, så jeg ser jo om det er noe inni der.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...