Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere med valp på 8-12uker her?


Valentina
 Share

Recommended Posts

Ikke 12 uker, men 16 uker. Og han er slitsom :sweat:
3 valp, og den mest krevende så langt :P Snill og grei og alt, bare MYE! Og sliter med dotrening.. 

Litt vanskeligere mtp at vi bor i blokkleilighet, og de siste 3 ukene har vi hatt løpetispe, inntakt hannhund og valp. Pluss min sønn på 11 mnd. Men det går jo, bare litt trått :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns og valpen her er mye, han er så veldig valp ? han biter hele tiden på oss og leker. Bjeffer om vi ikke gir oppmerksomhet og han leker døgnet rundt. 

Bruker lang tid på å roe seg om natten. Er det jeg sliter mest med. Jeg er glad i å sove, og nattlige tissinger ute er helt greit, men at han skal leke og begynne å bite oss om vi prøcer å roe han ned er verre på natta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Valentina skrev:

Syns og valpen her er mye, han er så veldig valp ? han biter hele tiden på oss og leker. Bjeffer om vi ikke gir oppmerksomhet og han leker døgnet rundt. 

Bruker lang tid på å roe seg om natten. Er det jeg sliter mest med. Jeg er glad i å sove, og nattlige tissinger ute er helt greit, men at han skal leke og begynne å bite oss om vi prøcer å roe han ned er verre på natta. 

Hvis du søker litt på ro-trening her på forumet så kan du nok få noen tips, valper trenger å lære seg å slappe av også ellers blir det full propell hele tiden :D 
Har du prøvd å ha han i senga? Jeg har alle mine valper i senga så sover vi godt alle sammen. Her tolereres det ikke leking og tulling om natta, men har egentlig ikke opplevd det for når han får sove sammen med meg og de andre hundene er det helt naturlig for han at på natta sover vi :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han i (åpent) bur ved siden av sengen. Har ikke turd å ha han i sengen, har sengen full av barn, så er redd han skal bli klemt eller bli dyttet ned med uhell. 

Vi tolererer jo heller ikke lek og tull om natten. Jeg går ut med han på do, så rett inn og inn i buret. Sier ligg. Han hopper opp og spretter. Han klynker ikke, så tror ikke han savner kullet og mor, men han vil ikke legge seg ned. prøver å ha en hånd inn til han for kos, men det tar han som leking og vil bare bite, tar jeg vekk hånden går han ut av buret og leker mer på gulvet. Han går ut, jeg tar han inn, repeat i 20min... zzZZZz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du skaper litt av problemet selv kanskje, om du roser hunden for å ligge stille, løper ut og inn med den, og putter den tilbake i buret gang på gang, det blir for mye aktivitet som foregår.

Dropp dette med at den MÅ ligge i buret, gå å legg deg, ingen rosing, ingen stapping tilbake i bur, overse valpen(greit å rekke hånda ned om den er urolig). Valpen går fort lei og legger seg til å sove om den ikke får noen respons.

Endret av Luma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør nok ikke noe feil, du har bare en valp! Det tar tid før de får døgnrytme. Min 6-åring er fortsatt våken om natten. :P Men må du ha ham til å ligge i ro inni buret? 

En mulighet kan være å ha valpen på et område uten noe å leke med, for eksempel sperret av med kompostgrinder eller bare på soverommet med lukket dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en på 15 uker her og har i tillegg en på 10 år og en på 7 år. Jeg synes de to første ukene var verst og at det nå er litt lettere mtp do-treninga og at han forstår litt mer. Han er ikke helt husren, men har begynt så smått å gå til døra noen av gangene så det er håp. Sånn ellers så er han veldig aktiv, men jeg har blitt mer vant til det nå :P.

Om natta sover han i senga si rett utenfor soverommet. Har grind inn til rommet for å hindre at han kommer inn og legger seg sammen med gamlefar som helst ikke vil ha selskap i senga si, men slik at han samtidig kan se og høre oss. Det tok noen netter før han skjønte at det skulle være ro, men nå sovner han med en gang og er rolig til morningen. Jeg har ikke orka å ut om natta, så jeg legger ut "tisse-pads" som jeg barne kaster om mårran dersom han har gjort noe på dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at han er en valp og at det tar tid, kunne bare ønske at jeg fikk liiiitt søvn :P 

Prøvde å ha han i valpegrind i gangen, med min mann sovende i nærheten, men det endte med hyl og ul, og han ble febrilsk. Har vi han løst på rommet, så vil han bare ut i resten av huset-gangen og stue\kjøkken. 

 

Ellers føler jeg at han tar ting fort. Vet ikke om det bare er sånn valper er, eller flaks, men han kommer på innkalling inne, og tidligere i dag fikk han til ytterdøren og ga lyd når han måtte på do, så han lærer fort, men har sterk vilje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tispevalp på 11 uker. Hun skjønte fort greia med ro om natten, og ligger nå i gangen med kompostgrinder rundt. Ellers sover hun  mye, men er ganske leken når hun er våken. Dotrening går fremover, men vi stresser ikke akkurat. Hun har begynt smått å vise forståelse for hva jeg vil ved innkalling, men kun når jeg gjør det. Jeg er nok godbitmesteren i huset ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har valp på 9 uker. Jeg og samboer er begge vant med hund men dette er vår første valp. Koser oss veldig med valpetida men det er mye jobb også :P

Nettene er egentlig greie. Hun bruker litt tid på å komme til ro men sover mer eller mindre hele natta. 

Det som er den største utfordringen for oss er den valpebitinga. Vi var forberedt på det, men ikke hyppigheten og at hun faktisk biter oss til blods. Hun reagerer heller ikke på at vi sier au, eller at vi gjør oss "kjedelige" når hun biter. Ingen leker er mer spennende å bite i enn hender og føtter. Prøvde å ikke stresse med det og tenke at det går over men må innrømme at det er frustrerende å ikke kunne bevege seg over gulvet uten å få spisse valpetenner rett i ankelen. 

Ellers er hun helt herlig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var heller ikke forberedt på valpebiting. Det var så mye og intenst de første dagene. Først nå begynner han å skjønne at armer og bena våre ikke er lov, men lekene hans er greie. Og alt skal bites på, nesten som en baby som putter alt i munnen.  Leste et tips om å fryse godbiter eller mat i en melkekartong (med vann, ikke melk :P ) og det skal prøves her imorra. Lagde den tildigere, og la den på frys. Kanskje det kan lindre litt. 

Nettene her har allerede blitt bedre! *Bankibordet* Han sover lange økter om natten. Våkner for å gå på do, tar han ut, og inn igjen. Han vil leke litt, men mye enklere å roe, det tar fortsatt tid, men det er mye bedre! :D Bare jeg ikke jinxet det nå da..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilkjøring er null problem. Han piper og uler med en gang, samme gjør guttungen, så fort musikken starter og bilen går, stopper begge to og blir rolige. Valp er virkelig som å ha en nyfødt! Kjørte 5min, han sovnet, og jeg måtte bære han inn i huset uten å vekke han ? Ble i tillegg litt alenehjemmetrening på tampen. Måtte la valp være inne alene mens jeg hentet minstemann på utsiden og tok ut ett par ting av bilen. Ingen uling eller piping inne. Skal man rose for å ligge i ro, eller skal man late som ingenting? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den alene hjemme-treninga er vanskelig.. Fordi vi har trapper med åpne trinn har vi grinder både oppover og nedover, så hun er blitt vant til at vi går fra henne for å hente noe f eks. Vi har også gitt henne maten i en kong, og gått helt fra henne, og da er hun så opptatt av kongen at hun ikke enser at vi går. MEN, jeg er så redd for hva som skjer når hun er ferdig med kongen.. Vi filmer henne så vi ser at hun har det bra, så går vi tilbake når vi ser hun er ferdig, men før hun begynner å savne oss for mye. Jeg kjenner at terskelen for å prøve å være borte lenger er veldig høy. Samtidig er hun veldig tøff, og det er egentlig ingen grunn til å vente eller utsette alene hjemme-treninga mer.

Jeg har lest litt rundt her på forumet og fått en del tips, men jeg tror det er hos meg det stopper. Jeg lurer på om hun faktisk ikke vet at vi har gått når hun er så opptatt av kongen sin? Det virker litt rart at hun ikke skal vite at hun er alene, men..

Og hva gjør man egentlig når man skal prøve å være borte lenger, og man ser på kamera at hun blir redd? Tenker at hvis man skynder seg hjem for å "redde" henne, bygger man bare oppunder frykten hennes, og bekrefter at det er farlig å være alene hjemme.. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja og nei.  man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen.  en valp som er trygg  blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn  men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring,  men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper.  Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang,  gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile.  Så kan dere komme tilbake mens den sover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Malamuten skrev:

ja og nei.  man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen.  en valp som er trygg  blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn  men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring,  men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper.  Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang,  gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile.  Så kan dere komme tilbake mens den sover. 

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malen said:

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte! 

Om dere er rett i nærheten og kan avbryte tidlig så skal det godt gjøres at en episode utgjør noe som helst for tryggheten til denne valpen (som jo høres ut som en normal, trygg valp). Sånn om det i det hele tatt skulle oppstå noe, men mest sannsynlig så skjer det jo ingen verdens ting :) 

Og ser dere at valpen legger seg å sove, så kan dere jo raskt øke på en del på lengde. Vet ikke hvor mye dere er på nå, men jeg hadde ihvertfall relativt kjapt økt til feks at jeg går tur, går inn å lar valpen roe ned litt også når jeg da vet at den er sliten og at den er trygg å legger seg på lading (og dermed vet at den er utslått en stund) så hadde jeg relativt raskt økt til en halvtime,time, halvannen. TYp dratt på butikken eller hentet sønnen i bhg osv. Når valpen er såpass gammel, er trygg, har fått god tid til å bli kjent med dere, med boligen, har trent litt allerede osv. Også venter jeg så lenge som mulig før jeg overlater valpen i virkelig lange strekk ala en hel arbeidsdag eller lignende, men har jo alenetid i varierende lengde i mellomtiden. Min erfaring er at når de kan være alene i 2-3-4 timer og får mengdetrening på generelt å være alene, korte og lengre strekk så kommer man til et punkt hvor hunden rett og slett bare kan å være alene, og er trygg på det. Så man trenger ikke nødvendigvis å tenke på timeantall hele veien. For normale, trygge hunder iallefall. Hunder som har hatt problemer tidligere eller som har sep angst som jobbes hardt med så må man nok trå litt forsiktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...