Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Samboer og jeg skal få oss valp til sommeren og vi hadde en diskusjon om det å si "nei" til hunden. Han har hatt hund i oppveksten, jeg har aldri hatt hund før. Jeg har finkjemmet Internett, bøker og Youtube til døde om hund for å forsøke å finne de beste måtene å trene hunden på, og jeg har blitt en tilhenger av positiv hundetrening. Disse hundetrenere bruker avledning, kontaktlyd, og kommandoer som "slipp", "stopp" og "ti" for å få hunden til å slutte med den uønskede adferden den gjør. Her mener samboer at man burde kunne si "nei" til hunden fordi: 
1) venner, familie og andre som passer på hunden kommer sikkert til å si "nei" (som jeg syntes er et godt argument)  
2) selv om vi har lært hunden slipp osv. er det ikke sikkert vi er klare nok i hodet i en panikksituasjon til å ikke bare brøle ut "nei!" instinktivt (f.eks om hunden tygger på noe giftig på andre siden av en trafikkert vei)

Så, i enighet, har vi bestemt oss for å lære hunden "nei" som en kommando. Vi kommer til å lære hunden slipp, ti og impulskontroll uansett, men vi tenker at "nei" kan være en generell kommando for "stopp med det du gjør nå". Hvordan går man frem da? Klarer hunden å generalisere denne kommandoen for all uønsket adferd? Vi tenker at "nei" uttales på en annen måte en i daglig tale, men ikke strengt (ala "neeei"). 

Samtidig mener han at i en farlig situasjon (f.eks hvis hunden tygger på ledninger og er et stykke unna) bør man rope ut et strengt, høyt "Nei!" for å få hunden til å støkke, slik at den stopper med det den holder på med. Jeg liker ikke kjefte-metoden, men tåler hunden at en og annen sier "Nei!" strengt en gang i blandt, i krisesituasjoner? Føler jeg overanalyserer dette. 

Og beklager på forhånd hvis det allerede finnes en tråd på dette - var vanskelig å søke på "nei" :P

Guest Mira2.0
Skrevet

Så klart en hund tåler et spontant og kraftig nei hvis den skal til å tygge på en strømførende ledning! 

Jeg har ikke gått inn for å lære min nei som en stopp-kommando, men det fungerer som det likevel. Å trene inn en god slipp-kommando er gull verdt, bare finne god nok belønning (bytte med hunden). 

Mange hverdagslige ting faller på plass av seg selv, hunden er levende, ikke en maskin som skal programmeres :) 

viktig å belønne det dere ønsker, det er viktigere enn å få bort ting som er uønsket. Finn noen få grunnregler, resten kommer av seg selv. (Grunnregel kan være å sitte og vente til alle er klare for ut døren, eller at kjøkkenet er off limits under matlaging etc). 

Skrevet

Det å lære inn 'nei' kommer stort sett av seg selv. Gjør valpen noe som ikke er lov sier dere 'nei' og fjerner den fra situasjonen eller avleder den. Etterhvert vil den da koble kommandoen til å slutte med det den holder på med. 

Valper tåler også at man roper ut dersom de gjør noe farlig, da er man jo ikke i en treningssituasjon, men må få stoppet den før den skader seg. Slike situasjoner vil man kanskje komme opp i flere ganger i løpet av hundens liv og det er utrolig hva man kan få stoppet de fra å gjøre med en litt hysterisk stemme :P

 

  • Like 1
Skrevet

Mitt "nei" trenes inn med begrensning og godbit.

Om valpen gjør noe den ikke skal så skyver jeg den unna samtidig som jeg sier nei, og belønner så fort den tar kontakt med meg. I treningssituasjon har jeg en fristelse på avstand og nærmer meg den/går forbi litt på avstand. Om hunden viser interesse sier jeg "nei", og belønner om hunden avbryter og tar kontakt. Om den ikke gjør det prøver jeg med litt strengere stemme, om det ikke funker er jeg for nærme. I de aller fleste tilfeller holder det i dag med et rolig "nei" når den yngste er på vei til å gjøre ugang eller ting han ikke skal. Den eldste fikk et godt grunnlag med "vranglære" før jeg lærte om hundespråk og positiv trening, så han er ikke helt der, men det funker på det meste på tur, stoppe ham fra å stjele mat osv.

  • Like 2
Skrevet

Takk for mange gode råd! Da skal jeg ikke være redd for å rope ut i en krisesituasjon. 

12 hours ago, Tonje said:

Det å lære inn 'nei' kommer stort sett av seg selv. Gjør valpen noe som ikke er lov sier dere 'nei' og fjerner den fra situasjonen eller avleder den. Etterhvert vil den da koble kommandoen til å slutte med det den holder på med. 

Valper tåler også at man roper ut dersom de gjør noe farlig, da er man jo ikke i en treningssituasjon, men må få stoppet den før den skader seg. Slike situasjoner vil man kanskje komme opp i flere ganger i løpet av hundens liv og det er utrolig hva man kan få stoppet de fra å gjøre med en litt hysterisk stemme :P

 

 

12 hours ago, simira said:

Mitt "nei" trenes inn med begrensning og godbit.

Om valpen gjør noe den ikke skal så skyver jeg den unna samtidig som jeg sier nei, og belønner så fort den tar kontakt med meg. I treningssituasjon har jeg en fristelse på avstand og nærmer meg den/går forbi litt på avstand. Om hunden viser interesse sier jeg "nei", og belønner om hunden avbryter og tar kontakt. Om den ikke gjør det prøver jeg med litt strengere stemme, om det ikke funker er jeg for nærme. I de aller fleste tilfeller holder det i dag med et rolig "nei" når den yngste er på vei til å gjøre ugang eller ting han ikke skal. Den eldste fikk et godt grunnlag med "vranglære" før jeg lærte om hundespråk og positiv trening, så han er ikke helt der, men det funker på det meste på tur, stoppe ham fra å stjele mat osv.

Det høres ikke så fryktelig vanskelig ut å gjøre noen av disse øvelsene. Takk for tips! Her er noe man kan lage trenings-session på, samtidig som noe man kan gjøre når man tar hunden "i akten". Akkurat det vi trengte, helt supert.

17 hours ago, Mira2.0 said:

Så klart en hund tåler et spontant og kraftig nei hvis den skal til å tygge på en strømførende ledning! 

Jeg har ikke gått inn for å lære min nei som en stopp-kommando, men det fungerer som det likevel. Å trene inn en god slipp-kommando er gull verdt, bare finne god nok belønning (bytte med hunden). 

Mange hverdagslige ting faller på plass av seg selv, hunden er levende, ikke en maskin som skal programmeres :) 

viktig å belønne det dere ønsker, det er viktigere enn å få bort ting som er uønsket. Finn noen få grunnregler, resten kommer av seg selv. (Grunnregel kan være å sitte og vente til alle er klare for ut døren, eller at kjøkkenet er off limits under matlaging etc). 

Takk for svar! Jeg er så bekymret over de 1000 tingene hunden skal lære de første månedene at jeg glemmer litt at hunden kan lære litt og litt hver dag og det er bare å ta det med ro. Det er, som du sier, ikke en maskin :P

  • Like 1
Skrevet

For all del, jeg har også brølt "nei" og tilogmed dratt til hunden i siden (stor hund). Men det var ren refleks da han som 30 kg unghund tok fart og bet meg, i det han mente var lek, og det gjorde VONDT. En normalt stødig hund blir ikke ødelagt av det, selv om det ikke er oppdragelsesmetoden jeg bruker.

En svakere/mykere hund kunne kanskje reagert på det, og den andre hunden min ville definitivt ikke tålt den kraftige korreksjonen, men han dør heller ikke av at jeg roper "nei" i et nødstilfelle.

Likevel fungerer innkalling, kontaktkommando osv. som oftest mye bedre i de tilfellene man som oftest har behov for å bruke nei i vårt hundehold.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...