Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

What...?! Det trodde jeg virkelig ikke. Jeg vet jo at slike ekteskap skjer liksom, men trodde de måtte ut av landet for å gifte seg og at det sånn sett kanskje var vanskeligere å holde koll på..

  • Like 1
Guest Mira2.0
Skrevet

Det er vanskelig å finne ut hvordan allerede inngåtte barneekteskap skal håndteres. Og jeg håper at det kommer en lovendring slik at man må være myndig før inngåelse av ekteskap, at unntaksregelen for folk mellom 16 og 18 blir fjernet. 

Skrevet

Mamma er såkalt barnebrud.  Det er ( var i hvertfall ) ikke sånn at man bare kan gifte seg uten spørsmål når man er under 18..Det var et styr uten like visstnok og man måtte søke kongens tillatelse og ha en tungtveiende grunn. Mamma var smelt på tjukka, og det var jo ikke problemfritt for en ugift frøken på 16 for over 40 år siden, så søknaden ble innvilget. 

 

Skrevet
13 minutter siden, Mud skrev:

Mamma er såkalt barnebrud.  Det er ( var i hvertfall ) ikke sånn at man bare kan gifte seg uten spørsmål når man er under 18..Det var et styr uten like visstnok og man måtte søke kongens tillatelse og ha en tungtveiende grunn. Mamma var smelt på tjukka, og det var jo ikke problemfritt for en ugift frøken på 16 for over 40 år siden, så søknaden ble innvilget. 

 

Det var en liten påminnelse om at det er ikke så fjernt i Norge heller.

Når det gjelder de under 18 som kommer som gift fra utlandet, så kan det jo for eksempel være et aldri så lite dilemma å tvangsskille to ektefeller som fungerer godt sammen og der begge har sterkt ønske om å fortsette å bo sammen. Klart man må ha en nedre aldersgrense her, men man må jo ta en vurdering av hvert enkelt tilfelle.

  • Like 1
Skrevet (endret)
3 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Det var en liten påminnelse om at det er ikke så fjernt i Norge heller.

Når det gjelder de under 18 som kommer som gift fra utlandet, så kan det jo for eksempel være et aldri så lite dilemma å tvangsskille to ektefeller som fungerer godt sammen og der begge har sterkt ønske om å fortsette å bo sammen. Klart man må ha en nedre aldersgrense her, men man må jo ta en vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Nå tenker jo i alle fall jeg at det blir ikke helt det samme å sammenligne ekteskap inngått mellom etnisk norske i Norge, selv om disse var under 18 og det som i realiteten er direkte tvangseksteskap..

Jeg tillater meg å betvile at mange 11, 12,13 og 14 åringer gifter seg alldeles frivillig og velvillig med ofte adskillig eldre ektemenn for så å bli satt barn på straks.. Så selv om det nok kan finnes et fåtall som har et 'sterkt ønske om å bo sammen og fungerer godt sammen' i slike tilfeller må man også ta med i betraktningen at barnets uttalelser i så måte nok kan være en smule 'påvirket' av sin ektemann/slektninger/omgivelser..

Det er jo vel å bra og være tolerant og 'forståelsesfull ovenfor andre kulturers skikker' men ikke  når det går på bekostning av andre menneskers liv, helse og velferd, tenker jeg..og det er jenter fra disse kulturene som må betale  prisen for vår 'toleranse'..

Endret av QUEST
  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Det var en liten påminnelse om at det er ikke så fjernt i Norge heller.

Når det gjelder de under 18 som kommer som gift fra utlandet, så kan det jo for eksempel være et aldri så lite dilemma å tvangsskille to ektefeller som fungerer godt sammen og der begge har sterkt ønske om å fortsette å bo sammen. Klart man må ha en nedre aldersgrense her, men man må jo ta en vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Det er helt merkelig å tenke på nå, men man skal faktisk ikke så langt tilbake i tid før det var en annen kultur for sånt i Norge også. DET sagt er det ikke noe vi vil tilbake til og jeg synes et forbud er på sin plass nå i 2018..

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Mud skrev:

Det er helt merkelig å tenke på nå, men man skal faktisk ikke så langt tilbake i tid før det var en annen kultur for sånt i Norge også. DET sagt er det ikke noe vi vil tilbake til og jeg synes et forbud er på sin plass nå i 2018..

Helt enig.

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Nå tenker jo i alle fall jeg at det blir ikke helt det samme å sammenligne ekteskap inngått mellom etnisk norske i Norge, selv om disse var under 18 og det som i realiteten er direkte tvangseksteskap..

Jeg tillater meg å betvile at mange 11, 12,13 og 14 åringer gifter seg alldeles frivillig og velvillig med ofte adskillig eldre ektemenn for så å bli satt barn på straks.. Så selv om det nok kan finnes et fåtall som har et 'sterkt ønske om å bo sammen og fungerer godt sammen' i slike tilfeller må man også ta med i betraktningen at barnets uttalelser i så måte nok kan være en smule 'påvirket' av sin ektemann/slektninger/omgivelser..

Helt enig i det. Men tvangsekteskap er det vel kanskje ikke alltid. Når en sekstenåring gifter seg med en mann i tjueårene så kan det jo være aldeles frivillig, hvis man for eksempel lever i en kultur der man gifter seg i den alderen. Men vi ønsker jo at kvinner skal se at de har flere valg enn det, og at kvinner skal være selvstendige, også økonomisk. Jeg håper at alle disse purunge, gifte jentene som kommer til Norge får muligheter til å velge et annet liv hvis de ønsker det.

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Helt enig i det. Men tvangsekteskap er det vel kanskje ikke alltid. Når en sekstenåring gifter seg med en mann i tjueårene så kan det jo være aldeles frivillig, hvis man for eksempel lever i en kultur der man gifter seg i den alderen. Men vi ønsker jo at kvinner skal se at de har flere valg enn det, og at kvinner skal være selvstendige, også økonomisk. Jeg håper at alle disse purunge, gifte jentene som kommer til Norge får muligheter til å velge et annet liv hvis de ønsker det.

Nei, selvfølgelig finnes det helt sikkert eksempler på at en 16 og en 20 åring giftet seg helt frivillig, det  ser jeg alldeles ikke bort fra. 

Men jeg stiller meg sterkt tvilende til at en 12 åring gladelig gifter seg med en på 50.. 

Vi kan kanskje ikke hjelpe alle disse barna/jentene som er i de landene de er født i men jeg  syns vi har en plikt til å hjelpe de som vi slipper inn i landet. Ikke bare toe våre hender og si at 'jaja,,det er jo synd da men kulturen deres er slik'.. Jeg tror heller ikke de har så mye valg å snakke om, såfremt ikke myndighetene går direkte inn og gjør noe aktivt i de enkelte tilfeller. 

  • Like 5
Guest Mira2.0
Skrevet (endret)

Det er forskjell på en 12åring og en på 17. Men jeg håper at grensen for inngåelse av ekteskap i Norge blir satt ved 18 år, at unntaket blir fjernet. 

Jeg synes det er vanskelig å komme med konkrete forslag til hva man gjør med allerede inngåtte barneekteskap. Vil tro at man må sette en nedre aldersgrense for når et ekteskap vil være gyldig i Norge. Og at man står klar for å ta vare på de barna som da trenger bosted, omsorg og oppfølging. Hvis det ikke er et godt alternativ vil nok mange vurdere det slik at det er tryggest å forbli i et ekteskap. Jeg vil ikke være negativ til at ekteskap hvor den ene parten er under 18 blir oppløst/ugyldig i Norge, og at omsorgen for barnet blir en offentlig oppgave. Om det er en god løsning vet jeg ikke. 

Vi skal heller ikke glemme at ekteskap er i mange land en forutsetning for å være nogenlunde trygg og kunne ha et minimum av mat, husly osv. Det gir en annen vinkling opp mot frivillighet. 

Endret av Mira2.0
Skrevet
Akkurat nå, Mira2.0 skrev:

Det er forskjell på en 12åring og en på 17. Men jeg håper at grensen for inngåelse av ekteskap i Norge blir satt ved 18 år, at unntaket blir fjernet. 

Jeg synes det er vanskelig å komme med konkrete forslag til hva man gjør med allerede inngåtte barneekteskap. Vil tro at man må sette en nedre aldersgrense for når et ekteskap vil være gyldig i Norge. Og at man står klar for å ta vare på de barna som da trenger bosted, omsorg og oppfølging. Hvis det ikke er et godt alternativ vil nok mange vurdere det slik at det er tryggest å forbli i et ekteskap. Jeg vil ikke være negativ til at ekteskap hvor den ene parten er under 18 blir oppløst/ugyldig i Norge, og at omsorgen for barnet blir en offentlig oppgave. Om det er en god løsning vet jeg ikke. 

Vi skal heller ikke glemme at ekteskap er i mange land en forutsetning for å være nogenlunde trygg og kunne ha et minimum av mat, husly osv. Det gir en annen vinkling opp mot frivillighet. 

Enig. 

 

Det mange glemmer er jo at kjærlighet er en luksus de fleste mennesker på kloden ikke kan la seg styre etter. De fleste ekteskap på verdensbasis er nok ikke basert på forelskelse for noen av partene. Og sånn er det bare. Uten at man bør sitte her på berget med ræva full av penger og stønader og mene så mye om det. 

MEN , Det vi kan gjøre er å ha klare regler her til lands :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...