Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det kommer helt an på hvordan hundehold du har, hvordan raser du har og skal ha, hvordan individ du har, hvordan erfaring du har osv osv. Jeg har flere jevngamle og noen som er veldig nært hverandre i alder. Det går helt fint. Men det er langt fra alle raser jeg ville hatt jevngamle hunder av samme kjønn av. Vil du gjøre det enklest for deg selv, så vil jeg si 2,5 år mellom. Da er første skikkelig oppdratt og gjennom den største utviklingen, før du får en ny valp å jobbe med. 

Skrevet

Jeg har 4 år i mellom og synes det er helt kurant. :) Den voksne er "satt" i personlighet, men fortsatt ung nok til at hun har tålmodighet og ork til en lillebror. 

  • Like 1
Skrevet

Alt er jo egentlig greit,  spm er ofte heller hva som er smart,  og det varierer jo en del ifht rase, hvorfan hundehold man ønsker å ha /har,  hvordan den første hunden er og hvordan valpen blir (men det vet man jo ikke på forhånd) 

Å ha litt aldersforskjell er jo feks ofte en fordel om man skal ha hunder av samme kjønn. Det minsker sannsynligheten for bråk de imellom.  I tillegg er det greit å ha god lydighet /oppdragelse på første før man får en til.  En er en og to kan fort virke som 3 eller 4 om man får problemer med noe. Jo mer satt den første er jo større sjanse for at den ikke henger seg på den lille om den skulle tøyse litt og at du bare har en hund du trenger å fokusere på. Det kan være kjekt ifht inne feks at en har landet litt mer  enn valpen  så det ikke blir bare herjing og kaos. Osv.  

Personlig tenker jeg at 2-3 år (eller mer) er en fin aldersforskjell, men hva som kjennes fornuftig for en selv må andre avgjør på egen hånd tror jeg.  Noen synes to valper samtidig er rett,  andre et års tid  imellom og noen vil ha lenger. 

Skrevet

Syntes det var veldig greit at eldste var 2,5 når valpen kom. Den eldste kan ha litt dårlig impulskontroll i enkelte settinger, og siden vi skulle få en miniatyr(dvergpuddel) så var det greit at den eldste (whippet) var tilsnakkende :)

 

Skrevet
7 hours ago, Meer said:

Hvilke raser mener dere man burde vente lengre med da? 

De fleste raser som ikke bare er veldig enkle selskapshunder, og selv da kan det være fornuftig. Det er utrolig mye enklere med valp om man har en voksen, veloppdragen hund til å "hjelpe til" med oppdragelsen. Er den første hunden bare unghund eller valp selv er det større sannsynlighet for at du må jobbe mye hardere for å få begge oppdratt både sammen og hver for seg. De kan lett dra opp hverandre, og ikke minst knytte nærme bånd til hverandre og bli mindre opptatte av deg.

I tillegg tenker jeg det er spesielt viktig med enkelte typer hunder som sliter med dårlig mentalitet, samkjønnsaggresjon, eller krevende hunder av ulike typer (vakt/vokterhunder, hunder med sterk jakt osv).

Vi hadde fire år mellom, det synes jeg var fint.

  • Like 1
Skrevet
18 hours ago, Meer said:

Hvilke raser mener dere man burde vente lengre med da? 

10 hours ago, simira said:

De fleste raser som ikke bare er veldig enkle selskapshunder, og selv da kan det være fornuftig. Det er utrolig mye enklere med valp om man har en voksen, veloppdragen hund til å "hjelpe til" med oppdragelsen. Er den første hunden bare unghund eller valp selv er det større sannsynlighet for at du må jobbe mye hardere for å få begge oppdratt både sammen og hver for seg. De kan lett dra opp hverandre, og ikke minst knytte nærme bånd til hverandre og bli mindre opptatte av deg.

I tillegg tenker jeg det er spesielt viktig med enkelte typer hunder som sliter med dårlig mentalitet, samkjønnsaggresjon, eller krevende hunder av ulike typer (vakt/vokterhunder, hunder med sterk jakt osv).

Vi hadde fire år mellom, det synes jeg var fint.

Små hunder blir ofte voksne fortere enn store hunder, kan det også ha noe å si?
 

  • Like 1
Skrevet

Har ingen planer om å skaffe en til hund akkurat nå nei, men har alltid hatt et ønske om 2. Dessuten er det ei tispe jeg er veldig interessert i valp etter som muligens skal ha kull neste år og da fyller min 2 år. Er det rart å ta kontakt med oppdretter nå så tidlig? Det er lange ventelister, men det er jo ikke førstemann til mølla

Skrevet
18 hours ago, Meer said:

Har ingen planer om å skaffe en til hund akkurat nå nei, men har alltid hatt et ønske om 2. Dessuten er det ei tispe jeg er veldig interessert i valp etter som muligens skal ha kull neste år og da fyller min 2 år. Er det rart å ta kontakt med oppdretter nå så tidlig? Det er lange ventelister, men det er jo ikke førstemann til mølla

Jeg tok kontakt med min oppdretter for 2 år siden og venter fortsatt på valp...:ahappy: Dette pga. kø og uflaks med antall valper i kullene. 
Skal sies at jeg valgte en sjelden rase med få oppdrettere i Norge, men jeg tror uansett at oppdrettere setter pris på tidlig kontakt.

Skrevet
2 timer siden, Ederi skrev:

Jeg tok kontakt med min oppdretter for 2 år siden og venter fortsatt på valp...:ahappy: Dette pga. kø og uflaks med antall valper i kullene. 
Skal sies at jeg valgte en sjelden rase med få oppdrettere i Norge, men jeg tror uansett at oppdrettere setter pris på tidlig kontakt.

Ja, det er det jeg har vært litt bekymret for. Valpene blir jo ikke leveringsklare før min har blitt over 2 år uansett, så det skader vel ikke å ta kontakt. Føler bare at det er litt tidlig å snakke om en til hund når  jeg nesten nettopp har skaffet en, bare 1 år og  "nesten valp".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...