Gå til innhold
Hundesonen.no

Korreksjon


Benedicte

Recommended Posts

Vi har diskutert litt om dette i diverse diskusjoner, og det har vel skapt en del forvirring. Hva legger du i ordet "korreksjon"? Å "veilede" hunden på rett kjøl (og i så fall, hva menes med det/hvordan gjøres det)? Nakke takk/filleristing av bikja? Et kremt eller en advarsel? Eller setter du erlikhetstegn mellom korreksjon og positiv straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på korreksjon som positiv straff (som Fanny forbinder det med). Korreksjon, det kommer vel også litt an på hvordan man trener..?

Jeg tror, vanskelig å forklare men, at korreksjon for min hund er når jeg forteller henne at det hun gjør er feil (enten at jeg sier "nei" når hun skal ta ting fra bordet, eller at jeg vender meg vekk når hun gjør feil i klikkertreningene). Altså, ikke nødvendigvis straffe fysisk, men korrigere på diverse måter og si at dette er feil oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

korrigering er tradisjonelt brukt om forhold som har Feks. med å "rette inn" hunden på plass. Det har egentlig ingenting med hva du sier å gjøre, men hvordan du har lært det inn. Så kan man si at man korrigerer med et nei, vel hvordan ble det lært inn, om det ikke ligger en utsikt til enten en belønning eller en straff betyr ikke ordet noe som helst. Man kan korrigere en hund med "piss off", men det har altså med hvordan man lærte det inn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på korreksjon som positiv straff (som Fanny forbinder det med). Korreksjon, det kommer vel også litt an på hvordan man trener..?

Jeg tror, vanskelig å forklare men, at korreksjon for min hund er når jeg forteller henne at det hun gjør er feil (enten at jeg sier "nei" når hun skal ta ting fra bordet, eller at jeg vender meg vekk når hun gjør feil i klikkertreningene). Altså, ikke nødvendigvis straffe fysisk, men korrigere på diverse måter og si at dette er feil oppførsel.

samme her, og helt enig :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

samme her, og helt enig :(;)

Jeg er forsåvidt enig med Fanny, for det vi må spørre oss er hvordan lærte vi inn korreksjonene. Et nei betyr i utgangspunktet ingenting for en hund, men det får en betydning etterhvert. Samme med det vi brukte før å vri litt på kroppen når hunden satte seg skjevt på plass, hva var konsekvensene om den ikke gjorde det, og hvordan lærte den de konsekvensene.

På en annen side må vi av og til skille korreksjon fra straff, da straff pr.def. fungerer, og det gjør ikke altid korreksjoner, noen vrir fortsatt på kroppen etter mange år så da er hunden blitt avhengig av den hjelpen.

Å vende seg bort er ikke korreksjon, utført riktig er det straff.

Å ta fra bordet, hva lærer hunden er konsekvensene av å ta fra bordet.

Korrigere på diverse måter, ja her må du være mer konkret, hva er div måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig at du misforstår, men div metoder hva er det for deg?. hva konkret gjør du. Det handler om hva som er konsekvensene av det du lærer inn og det er ikke forskjellig fra min hund til din hund.

Det er vanskelig det her med diverse metoder? Ja ja..

Jeg har to hunder, den ene er veldig myk, den andre er ikke fullt så myk..

Den ene syns at (i noen settinger, helst når vi ikke er i jaktmodus f.eks) kremting er svært ubehagelig, og jeg kan bruke det som korreksjon på uønsket atferd (som selvbetjening på bordet)

Den andre bryr seg døyten om jeg kremter, for han betyr ikke det noe annet enn at jeg muligens har vondt i halsen eller noe, så det kan jeg ikke bruke som korreksjon på han.. Prøver han å stjele av bordet, må jeg si nei..

Korreksjon er å korrigere (veldig vanskelig det her). Man korrigerer når man flytter litt på seg for å få hunden til å rette opp en skeiv utgangsstilling, og man korrigerer når man smeller børsten i nesa på en hund som prøver å tygge av deg fingra fordi den ikke vil børstes..

Den myke hunden min tror hun gjør galt om jeg stadig korrigerer utgangsstillingen hennes, og blir motløs og må gires opp igjen for å ville trene mer, den andre hunden min hopper og spretter og prøver igjen og igjen når jeg korrigerer utgangsstillingen hans.. Det vil, bare for å være vanskelig, være positiv straff for en hund, og negativ straff for den andre hunden..

Å smelle børsten i nesa på en hund som prøver å tygge av deg fingra, vil stort sett alltid være positiv straff..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- takker for svar.

Vanskelig, ja mulig det, det virker i allefall som om inngående sp.mål ikke besvares. Det som gjør ting enda vanskeligere er når vi prøver å pakke pos. straff inn i et penere utrykk som tilsynelatende betyr forskjellig fra pers. til pers. noe som selvfølgelig ikke stemmer.

Om man sammenligner må man ikke tenke forskjellige treningsmetoder, da sammenligner man på ulikt grunnlag. Om jeg skulle gå tilbake til gamle synder igjen å begynne å korrigere vil mine hunder reagere som andre hunder på korrigeringene. Korrigeringer kan sees på som helpebetingelser.

Når jeg trener problemhunder, eller i de senere år crossoverhunder, hører jeg til stadighet om korreksjoner og at det må vel være lov å ta litt i hunden, javisst er det lov, kan ikke se for meg et liv med hund der jeg ikke fikk lov til å kose med hunden min. Poenget er at det er KUN hunden som kan avgjøre om den føler noe som ubehagelig eller ikke. Vi vet i det hele tatt endel om hva som skjer under en straffeprosedyre.

Valper kommer, ikke som "tabula rasa" til oss, men de vet ikke betydningen av et ord, men de lærer fort sammenhengen.

Poenget er ikke hva du gjør Feks. kremter, hoster, nyser, river deg i håret, tramper i bakken, skraper med foten, knurrer, klapper i hendene, sier nei -- men hvordan dette ble lært inn, hva var konsekvensene til hunden om den ikke responderte på et kremt, et host, skraping med foten, osv. Her må man kanskje gå tilbake til valpetadiet for å finne svaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- takker for svar.

Vanskelig, ja mulig det, det virker i allefall som om inngående sp.mål ikke besvares. Det som gjør ting enda vanskeligere er når vi prøver å pakke pos. straff inn i et penere utrykk som tilsynelatende betyr forskjellig fra pers. til pers. noe som selvfølgelig ikke stemmer.

Om man sammenligner må man ikke tenke forskjellige treningsmetoder, da sammenligner man på ulikt grunnlag. Om jeg skulle gå tilbake til gamle synder igjen å begynne å korrigere vil mine hunder reagere som andre hunder på korrigeringene. Korrigeringer kan sees på som helpebetingelser.

Når jeg trener problemhunder, eller i de senere år crossoverhunder, hører jeg til stadighet om korreksjoner og at det må vel være lov å ta litt i hunden, javisst er det lov, kan ikke se for meg et liv med hund der jeg ikke fikk lov til å kose med hunden min. Poenget er at det er KUN hunden som kan avgjøre om den føler noe som ubehagelig eller ikke. Vi vet i det hele tatt endel om hva som skjer under en straffeprosedyre.

Valper kommer, ikke som "tabula rasa" til oss, men de vet ikke betydningen av et ord, men de lærer fort sammenhengen.

Poenget er ikke hva du gjør Feks. kremter, hoster, nyser, river deg i håret, tramper i bakken, skraper med foten, knurrer, klapper i hendene, sier nei -- men hvordan dette ble lært inn, hva var konsekvensene til hunden om den ikke responderte på et kremt, et host, skraping med foten, osv. Her må man kanskje gå tilbake til valpetadiet for å finne svaret.

Mitt poeng er at det er det samme om du kaller det positiv straff eller korreksjon.. Ingen av delene er mer presist enn det andre, nettopp fordi det kommer an på hunden hva som er hva..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke helt om jeg skjønte den, men man kan betinge ethvert signal med enten pos eller neg. fortegn. Målet er å identifisere hva konsekvensene er, da kan vi si noe om hva man bruker. Som sagt i de hundeklubbene ( tidligere erfaring) jeg har vært i har koreksjon blitt brukt som pos. straff fordi konsekvensene har vært deretter. De er ofte tonet ned etterhvert, men konsekvensene er og blir de samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig at du misforstår, men div metoder hva er det for deg?. hva konkret gjør du. Det handler om hva som er konsekvensene av det du lærer inn og det er ikke forskjellig fra min hund til din hund.

Diverse metoder, JEG har jo ikke diverse metoder. Det mente jeg litt mer som sånn "all over," for folk har forskjellige metoder. Så jeg kunne kanskje skrevet forskjellige i stedet for diverse?

Konsekvensene av det jeg (prøver) å lære inn er jo at hunden slutter med det den driver med/forandrer adferd.

Men en ting helt på slutten, for meg (ja, meg, ikke hunden) er ikke positiv straff og korreksjon det samme. Når JEG tenker på positiv straff så tenker jeg fysisk behandling av hunden, altså noe som er ubehagelig eller vondt (klyp i øret, nakketak, nøkk i båndet). Korreksjon er, igjen for MEG, mer sånn om jeg f.eks skal stille henne opp, og jeg flytter bakbeina lenger bakover. Jeg korriger stillingen hennes, men jeg føler ikke at jeg straffer henne for den (og neida, jeg kan ikke vite om hun føler det som straff).

Blir i grunn litt vanskelig å diskutere/snakke om det her når man hele tiden skal trekke frem at "du kan ikke vite hva hunden tenker." Kan jo ikke engang si korreksjon uten at folk sier "ER DET DET?" :D (for å sette det litt på spissen)

Selvfølgelig vet jeg ikke hva hunden min tenker - men jeg har jo en viss anelse om hva som går rundt oppi hodet på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at man til en viss grad kan vite hva den "tenker" ved å se på reaksjonene dens. Ikke at jeg mener at hunder tenker på samme måte som oss - derfor skrev jeg å gåsetegn.

Kanskje det blir bedre å si at jeg tror man til en viss grad kan forstå hvorfor hunden gjør som den gjør (i stedet for å bruke ordet tenke) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...