Gå til innhold
Hundesonen.no

Korreksjon


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Vi har diskutert litt om dette i diverse diskusjoner, og det har vel skapt en del forvirring. Hva legger du i ordet "korreksjon"? Å "veilede" hunden på rett kjøl (og i så fall, hva menes med det/hvordan gjøres det)? Nakke takk/filleristing av bikja? Et kremt eller en advarsel? Eller setter du erlikhetstegn mellom korreksjon og positiv straff?

Skrevet

Ja, för mig är en korrigering en omskrivning för positivt straff. Det är så jag oftast upplever att folk använder det i alla fall.

Skrevet

Jeg ser ikke på korreksjon som positiv straff (som Fanny forbinder det med). Korreksjon, det kommer vel også litt an på hvordan man trener..?

Jeg tror, vanskelig å forklare men, at korreksjon for min hund er når jeg forteller henne at det hun gjør er feil (enten at jeg sier "nei" når hun skal ta ting fra bordet, eller at jeg vender meg vekk når hun gjør feil i klikkertreningene). Altså, ikke nødvendigvis straffe fysisk, men korrigere på diverse måter og si at dette er feil oppførsel.

Skrevet

korrigering er tradisjonelt brukt om forhold som har Feks. med å "rette inn" hunden på plass. Det har egentlig ingenting med hva du sier å gjøre, men hvordan du har lært det inn. Så kan man si at man korrigerer med et nei, vel hvordan ble det lært inn, om det ikke ligger en utsikt til enten en belønning eller en straff betyr ikke ordet noe som helst. Man kan korrigere en hund med "piss off", men det har altså med hvordan man lærte det inn å gjøre.

Skrevet

Jeg ser ikke på korreksjon som positiv straff (som Fanny forbinder det med). Korreksjon, det kommer vel også litt an på hvordan man trener..?

Jeg tror, vanskelig å forklare men, at korreksjon for min hund er når jeg forteller henne at det hun gjør er feil (enten at jeg sier "nei" når hun skal ta ting fra bordet, eller at jeg vender meg vekk når hun gjør feil i klikkertreningene). Altså, ikke nødvendigvis straffe fysisk, men korrigere på diverse måter og si at dette er feil oppførsel.

samme her, og helt enig :):D

Skrevet

samme her, og helt enig :(;)

Jeg er forsåvidt enig med Fanny, for det vi må spørre oss er hvordan lærte vi inn korreksjonene. Et nei betyr i utgangspunktet ingenting for en hund, men det får en betydning etterhvert. Samme med det vi brukte før å vri litt på kroppen når hunden satte seg skjevt på plass, hva var konsekvensene om den ikke gjorde det, og hvordan lærte den de konsekvensene.

På en annen side må vi av og til skille korreksjon fra straff, da straff pr.def. fungerer, og det gjør ikke altid korreksjoner, noen vrir fortsatt på kroppen etter mange år så da er hunden blitt avhengig av den hjelpen.

Å vende seg bort er ikke korreksjon, utført riktig er det straff.

Å ta fra bordet, hva lærer hunden er konsekvensene av å ta fra bordet.

Korrigere på diverse måter, ja her må du være mer konkret, hva er div måter.

Skrevet

Knut: Diverse måter å korrigere på - da kommer vi igjen tilbake til det med at det som er korrigering for min hund, det er kanskje ikke det for din hund. Det handler jo som sagt om hva man lærer inn.

Skrevet

Mulig at du misforstår, men div metoder hva er det for deg?. hva konkret gjør du. Det handler om hva som er konsekvensene av det du lærer inn og det er ikke forskjellig fra min hund til din hund.

Skrevet

Mulig at du misforstår, men div metoder hva er det for deg?. hva konkret gjør du. Det handler om hva som er konsekvensene av det du lærer inn og det er ikke forskjellig fra min hund til din hund.

Det er vanskelig det her med diverse metoder? Ja ja..

Jeg har to hunder, den ene er veldig myk, den andre er ikke fullt så myk..

Den ene syns at (i noen settinger, helst når vi ikke er i jaktmodus f.eks) kremting er svært ubehagelig, og jeg kan bruke det som korreksjon på uønsket atferd (som selvbetjening på bordet)

Den andre bryr seg døyten om jeg kremter, for han betyr ikke det noe annet enn at jeg muligens har vondt i halsen eller noe, så det kan jeg ikke bruke som korreksjon på han.. Prøver han å stjele av bordet, må jeg si nei..

Korreksjon er å korrigere (veldig vanskelig det her). Man korrigerer når man flytter litt på seg for å få hunden til å rette opp en skeiv utgangsstilling, og man korrigerer når man smeller børsten i nesa på en hund som prøver å tygge av deg fingra fordi den ikke vil børstes..

Den myke hunden min tror hun gjør galt om jeg stadig korrigerer utgangsstillingen hennes, og blir motløs og må gires opp igjen for å ville trene mer, den andre hunden min hopper og spretter og prøver igjen og igjen når jeg korrigerer utgangsstillingen hans.. Det vil, bare for å være vanskelig, være positiv straff for en hund, og negativ straff for den andre hunden..

Å smelle børsten i nesa på en hund som prøver å tygge av deg fingra, vil stort sett alltid være positiv straff..

Skrevet

- takker for svar.

Vanskelig, ja mulig det, det virker i allefall som om inngående sp.mål ikke besvares. Det som gjør ting enda vanskeligere er når vi prøver å pakke pos. straff inn i et penere utrykk som tilsynelatende betyr forskjellig fra pers. til pers. noe som selvfølgelig ikke stemmer.

Om man sammenligner må man ikke tenke forskjellige treningsmetoder, da sammenligner man på ulikt grunnlag. Om jeg skulle gå tilbake til gamle synder igjen å begynne å korrigere vil mine hunder reagere som andre hunder på korrigeringene. Korrigeringer kan sees på som helpebetingelser.

Når jeg trener problemhunder, eller i de senere år crossoverhunder, hører jeg til stadighet om korreksjoner og at det må vel være lov å ta litt i hunden, javisst er det lov, kan ikke se for meg et liv med hund der jeg ikke fikk lov til å kose med hunden min. Poenget er at det er KUN hunden som kan avgjøre om den føler noe som ubehagelig eller ikke. Vi vet i det hele tatt endel om hva som skjer under en straffeprosedyre.

Valper kommer, ikke som "tabula rasa" til oss, men de vet ikke betydningen av et ord, men de lærer fort sammenhengen.

Poenget er ikke hva du gjør Feks. kremter, hoster, nyser, river deg i håret, tramper i bakken, skraper med foten, knurrer, klapper i hendene, sier nei -- men hvordan dette ble lært inn, hva var konsekvensene til hunden om den ikke responderte på et kremt, et host, skraping med foten, osv. Her må man kanskje gå tilbake til valpetadiet for å finne svaret.

Skrevet

- takker for svar.

Vanskelig, ja mulig det, det virker i allefall som om inngående sp.mål ikke besvares. Det som gjør ting enda vanskeligere er når vi prøver å pakke pos. straff inn i et penere utrykk som tilsynelatende betyr forskjellig fra pers. til pers. noe som selvfølgelig ikke stemmer.

Om man sammenligner må man ikke tenke forskjellige treningsmetoder, da sammenligner man på ulikt grunnlag. Om jeg skulle gå tilbake til gamle synder igjen å begynne å korrigere vil mine hunder reagere som andre hunder på korrigeringene. Korrigeringer kan sees på som helpebetingelser.

Når jeg trener problemhunder, eller i de senere år crossoverhunder, hører jeg til stadighet om korreksjoner og at det må vel være lov å ta litt i hunden, javisst er det lov, kan ikke se for meg et liv med hund der jeg ikke fikk lov til å kose med hunden min. Poenget er at det er KUN hunden som kan avgjøre om den føler noe som ubehagelig eller ikke. Vi vet i det hele tatt endel om hva som skjer under en straffeprosedyre.

Valper kommer, ikke som "tabula rasa" til oss, men de vet ikke betydningen av et ord, men de lærer fort sammenhengen.

Poenget er ikke hva du gjør Feks. kremter, hoster, nyser, river deg i håret, tramper i bakken, skraper med foten, knurrer, klapper i hendene, sier nei -- men hvordan dette ble lært inn, hva var konsekvensene til hunden om den ikke responderte på et kremt, et host, skraping med foten, osv. Her må man kanskje gå tilbake til valpetadiet for å finne svaret.

Mitt poeng er at det er det samme om du kaller det positiv straff eller korreksjon.. Ingen av delene er mer presist enn det andre, nettopp fordi det kommer an på hunden hva som er hva..

Skrevet

vet ikke helt om jeg skjønte den, men man kan betinge ethvert signal med enten pos eller neg. fortegn. Målet er å identifisere hva konsekvensene er, da kan vi si noe om hva man bruker. Som sagt i de hundeklubbene ( tidligere erfaring) jeg har vært i har koreksjon blitt brukt som pos. straff fordi konsekvensene har vært deretter. De er ofte tonet ned etterhvert, men konsekvensene er og blir de samme.

Skrevet

Mulig at du misforstår, men div metoder hva er det for deg?. hva konkret gjør du. Det handler om hva som er konsekvensene av det du lærer inn og det er ikke forskjellig fra min hund til din hund.

Diverse metoder, JEG har jo ikke diverse metoder. Det mente jeg litt mer som sånn "all over," for folk har forskjellige metoder. Så jeg kunne kanskje skrevet forskjellige i stedet for diverse?

Konsekvensene av det jeg (prøver) å lære inn er jo at hunden slutter med det den driver med/forandrer adferd.

Men en ting helt på slutten, for meg (ja, meg, ikke hunden) er ikke positiv straff og korreksjon det samme. Når JEG tenker på positiv straff så tenker jeg fysisk behandling av hunden, altså noe som er ubehagelig eller vondt (klyp i øret, nakketak, nøkk i båndet). Korreksjon er, igjen for MEG, mer sånn om jeg f.eks skal stille henne opp, og jeg flytter bakbeina lenger bakover. Jeg korriger stillingen hennes, men jeg føler ikke at jeg straffer henne for den (og neida, jeg kan ikke vite om hun føler det som straff).

Blir i grunn litt vanskelig å diskutere/snakke om det her når man hele tiden skal trekke frem at "du kan ikke vite hva hunden tenker." Kan jo ikke engang si korreksjon uten at folk sier "ER DET DET?" :D (for å sette det litt på spissen)

Selvfølgelig vet jeg ikke hva hunden min tenker - men jeg har jo en viss anelse om hva som går rundt oppi hodet på henne.

Skrevet

Nei det er forsåvidt riktig, man kan ikke vite hva en hund tenker, eller kan man det til en viss grad ved å se på atferden eller resultatet av en handling fra vår side?

Skrevet

Jeg mener at man til en viss grad kan vite hva den "tenker" ved å se på reaksjonene dens. Ikke at jeg mener at hunder tenker på samme måte som oss - derfor skrev jeg å gåsetegn.

Kanskje det blir bedre å si at jeg tror man til en viss grad kan forstå hvorfor hunden gjør som den gjør (i stedet for å bruke ordet tenke) ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...