Gå til innhold
Hundesonen.no

Korreksjon


Benedicte

Recommended Posts

Vi har diskutert litt om dette i diverse diskusjoner, og det har vel skapt en del forvirring. Hva legger du i ordet "korreksjon"? Å "veilede" hunden på rett kjøl (og i så fall, hva menes med det/hvordan gjøres det)? Nakke takk/filleristing av bikja? Et kremt eller en advarsel? Eller setter du erlikhetstegn mellom korreksjon og positiv straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på korreksjon som positiv straff (som Fanny forbinder det med). Korreksjon, det kommer vel også litt an på hvordan man trener..?

Jeg tror, vanskelig å forklare men, at korreksjon for min hund er når jeg forteller henne at det hun gjør er feil (enten at jeg sier "nei" når hun skal ta ting fra bordet, eller at jeg vender meg vekk når hun gjør feil i klikkertreningene). Altså, ikke nødvendigvis straffe fysisk, men korrigere på diverse måter og si at dette er feil oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

korrigering er tradisjonelt brukt om forhold som har Feks. med å "rette inn" hunden på plass. Det har egentlig ingenting med hva du sier å gjøre, men hvordan du har lært det inn. Så kan man si at man korrigerer med et nei, vel hvordan ble det lært inn, om det ikke ligger en utsikt til enten en belønning eller en straff betyr ikke ordet noe som helst. Man kan korrigere en hund med "piss off", men det har altså med hvordan man lærte det inn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke på korreksjon som positiv straff (som Fanny forbinder det med). Korreksjon, det kommer vel også litt an på hvordan man trener..?

Jeg tror, vanskelig å forklare men, at korreksjon for min hund er når jeg forteller henne at det hun gjør er feil (enten at jeg sier "nei" når hun skal ta ting fra bordet, eller at jeg vender meg vekk når hun gjør feil i klikkertreningene). Altså, ikke nødvendigvis straffe fysisk, men korrigere på diverse måter og si at dette er feil oppførsel.

samme her, og helt enig :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

samme her, og helt enig :(;)

Jeg er forsåvidt enig med Fanny, for det vi må spørre oss er hvordan lærte vi inn korreksjonene. Et nei betyr i utgangspunktet ingenting for en hund, men det får en betydning etterhvert. Samme med det vi brukte før å vri litt på kroppen når hunden satte seg skjevt på plass, hva var konsekvensene om den ikke gjorde det, og hvordan lærte den de konsekvensene.

På en annen side må vi av og til skille korreksjon fra straff, da straff pr.def. fungerer, og det gjør ikke altid korreksjoner, noen vrir fortsatt på kroppen etter mange år så da er hunden blitt avhengig av den hjelpen.

Å vende seg bort er ikke korreksjon, utført riktig er det straff.

Å ta fra bordet, hva lærer hunden er konsekvensene av å ta fra bordet.

Korrigere på diverse måter, ja her må du være mer konkret, hva er div måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig at du misforstår, men div metoder hva er det for deg?. hva konkret gjør du. Det handler om hva som er konsekvensene av det du lærer inn og det er ikke forskjellig fra min hund til din hund.

Det er vanskelig det her med diverse metoder? Ja ja..

Jeg har to hunder, den ene er veldig myk, den andre er ikke fullt så myk..

Den ene syns at (i noen settinger, helst når vi ikke er i jaktmodus f.eks) kremting er svært ubehagelig, og jeg kan bruke det som korreksjon på uønsket atferd (som selvbetjening på bordet)

Den andre bryr seg døyten om jeg kremter, for han betyr ikke det noe annet enn at jeg muligens har vondt i halsen eller noe, så det kan jeg ikke bruke som korreksjon på han.. Prøver han å stjele av bordet, må jeg si nei..

Korreksjon er å korrigere (veldig vanskelig det her). Man korrigerer når man flytter litt på seg for å få hunden til å rette opp en skeiv utgangsstilling, og man korrigerer når man smeller børsten i nesa på en hund som prøver å tygge av deg fingra fordi den ikke vil børstes..

Den myke hunden min tror hun gjør galt om jeg stadig korrigerer utgangsstillingen hennes, og blir motløs og må gires opp igjen for å ville trene mer, den andre hunden min hopper og spretter og prøver igjen og igjen når jeg korrigerer utgangsstillingen hans.. Det vil, bare for å være vanskelig, være positiv straff for en hund, og negativ straff for den andre hunden..

Å smelle børsten i nesa på en hund som prøver å tygge av deg fingra, vil stort sett alltid være positiv straff..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- takker for svar.

Vanskelig, ja mulig det, det virker i allefall som om inngående sp.mål ikke besvares. Det som gjør ting enda vanskeligere er når vi prøver å pakke pos. straff inn i et penere utrykk som tilsynelatende betyr forskjellig fra pers. til pers. noe som selvfølgelig ikke stemmer.

Om man sammenligner må man ikke tenke forskjellige treningsmetoder, da sammenligner man på ulikt grunnlag. Om jeg skulle gå tilbake til gamle synder igjen å begynne å korrigere vil mine hunder reagere som andre hunder på korrigeringene. Korrigeringer kan sees på som helpebetingelser.

Når jeg trener problemhunder, eller i de senere år crossoverhunder, hører jeg til stadighet om korreksjoner og at det må vel være lov å ta litt i hunden, javisst er det lov, kan ikke se for meg et liv med hund der jeg ikke fikk lov til å kose med hunden min. Poenget er at det er KUN hunden som kan avgjøre om den føler noe som ubehagelig eller ikke. Vi vet i det hele tatt endel om hva som skjer under en straffeprosedyre.

Valper kommer, ikke som "tabula rasa" til oss, men de vet ikke betydningen av et ord, men de lærer fort sammenhengen.

Poenget er ikke hva du gjør Feks. kremter, hoster, nyser, river deg i håret, tramper i bakken, skraper med foten, knurrer, klapper i hendene, sier nei -- men hvordan dette ble lært inn, hva var konsekvensene til hunden om den ikke responderte på et kremt, et host, skraping med foten, osv. Her må man kanskje gå tilbake til valpetadiet for å finne svaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- takker for svar.

Vanskelig, ja mulig det, det virker i allefall som om inngående sp.mål ikke besvares. Det som gjør ting enda vanskeligere er når vi prøver å pakke pos. straff inn i et penere utrykk som tilsynelatende betyr forskjellig fra pers. til pers. noe som selvfølgelig ikke stemmer.

Om man sammenligner må man ikke tenke forskjellige treningsmetoder, da sammenligner man på ulikt grunnlag. Om jeg skulle gå tilbake til gamle synder igjen å begynne å korrigere vil mine hunder reagere som andre hunder på korrigeringene. Korrigeringer kan sees på som helpebetingelser.

Når jeg trener problemhunder, eller i de senere år crossoverhunder, hører jeg til stadighet om korreksjoner og at det må vel være lov å ta litt i hunden, javisst er det lov, kan ikke se for meg et liv med hund der jeg ikke fikk lov til å kose med hunden min. Poenget er at det er KUN hunden som kan avgjøre om den føler noe som ubehagelig eller ikke. Vi vet i det hele tatt endel om hva som skjer under en straffeprosedyre.

Valper kommer, ikke som "tabula rasa" til oss, men de vet ikke betydningen av et ord, men de lærer fort sammenhengen.

Poenget er ikke hva du gjør Feks. kremter, hoster, nyser, river deg i håret, tramper i bakken, skraper med foten, knurrer, klapper i hendene, sier nei -- men hvordan dette ble lært inn, hva var konsekvensene til hunden om den ikke responderte på et kremt, et host, skraping med foten, osv. Her må man kanskje gå tilbake til valpetadiet for å finne svaret.

Mitt poeng er at det er det samme om du kaller det positiv straff eller korreksjon.. Ingen av delene er mer presist enn det andre, nettopp fordi det kommer an på hunden hva som er hva..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke helt om jeg skjønte den, men man kan betinge ethvert signal med enten pos eller neg. fortegn. Målet er å identifisere hva konsekvensene er, da kan vi si noe om hva man bruker. Som sagt i de hundeklubbene ( tidligere erfaring) jeg har vært i har koreksjon blitt brukt som pos. straff fordi konsekvensene har vært deretter. De er ofte tonet ned etterhvert, men konsekvensene er og blir de samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig at du misforstår, men div metoder hva er det for deg?. hva konkret gjør du. Det handler om hva som er konsekvensene av det du lærer inn og det er ikke forskjellig fra min hund til din hund.

Diverse metoder, JEG har jo ikke diverse metoder. Det mente jeg litt mer som sånn "all over," for folk har forskjellige metoder. Så jeg kunne kanskje skrevet forskjellige i stedet for diverse?

Konsekvensene av det jeg (prøver) å lære inn er jo at hunden slutter med det den driver med/forandrer adferd.

Men en ting helt på slutten, for meg (ja, meg, ikke hunden) er ikke positiv straff og korreksjon det samme. Når JEG tenker på positiv straff så tenker jeg fysisk behandling av hunden, altså noe som er ubehagelig eller vondt (klyp i øret, nakketak, nøkk i båndet). Korreksjon er, igjen for MEG, mer sånn om jeg f.eks skal stille henne opp, og jeg flytter bakbeina lenger bakover. Jeg korriger stillingen hennes, men jeg føler ikke at jeg straffer henne for den (og neida, jeg kan ikke vite om hun føler det som straff).

Blir i grunn litt vanskelig å diskutere/snakke om det her når man hele tiden skal trekke frem at "du kan ikke vite hva hunden tenker." Kan jo ikke engang si korreksjon uten at folk sier "ER DET DET?" :D (for å sette det litt på spissen)

Selvfølgelig vet jeg ikke hva hunden min tenker - men jeg har jo en viss anelse om hva som går rundt oppi hodet på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at man til en viss grad kan vite hva den "tenker" ved å se på reaksjonene dens. Ikke at jeg mener at hunder tenker på samme måte som oss - derfor skrev jeg å gåsetegn.

Kanskje det blir bedre å si at jeg tror man til en viss grad kan forstå hvorfor hunden gjør som den gjør (i stedet for å bruke ordet tenke) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...