Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferhunder omplasseres


Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor er det så utrolig mange Schäferhunder på 1år (pluss/minus) til salgs på finn.no? Kjøper for mange seg en hund de ikke takler/kan håndtere?

Skrevet (endret)

Jeg synes det kommer en ny schäfer hver dag, jeg... Og de er bestandig rundt 1.

Endret av Gjest
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har ikke lagt merke til at det er overvekt av schæfere? Jeg syns derimot at det er en overvekt av store og krevende raser/blandinger og mange AH'er.

Dette legger jeg også merke til. En og annen schæfer, en og annen labrador, en og annen jakthund, men en hel del blandinger og huskyer. Blandingene er da typisk rottweiler blandinger og BC blandinger.

Men det er jo egentlig ganske kjent at unge hannhunder kan være noe dritt å ha og folk som kanskje ikke har kunnskap eller vilje eller råd til å løse problemet gir litt opp.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det kommer en ny schäfer hver dag, jeg... Og de er bestandig rundt 1.

Jeg skal ikke bestride din påstand, jeg har jo ikke akkurat talt antall schæfere kontra andre raser/blandinger. Men det er kanskje ikke så merkelig med tanke på at det er en 'stor' rase i Norge og man kan vel være rimelig sikker på at ikke riktig alle som skaffer seg schæfer er av den mest egnede sorten eiere, av ymse årsaker. 

Skrevet

Jeg kan fort tenke meg at det er fordi de blir en håndfull. Hvis man ser en veloppdragen schæfer og tenker SÅNN hund vil jeg ha, uten å ha noen bakgrunn for å vite hvor mye arbeid det er, så kan man fort gå på en smell.

  • Like 6
Skrevet

Mtp hvordan mange schæfere er og at de fortsatt omtales som fine familiehunder osv så skjønner jeg det godt. Det er mye utagering, mye lyd, en del har ressursforsvar (ovenfor andre hunder) og kan generelt være litt bitchy. Ikke umulig å få til, men jeg ville neppe beskrive det som en enkel hund. Og det har lite med aktivitetsnivå å gjøre. Folk flest har ikke grunnlag for å takle sånt, og selv om de hadde det så er det neppe det de ønsker. Det er gjerne sånne ting man kan leve med om man virkelig vil ha den ene rasen fordi det er the one and only for dem eller fordi man trenger en viss type hund for en viss type sport eller arbeid. Vet av mange som har brent seg der. 

  • Like 5
Skrevet

Jeg har ikke tenkt at det er spesielt mange schäfere, spesielt ikke med tanke på hvor mange som finnes.

Jeg synes derimot det er påfallende mange dogoer, rottiser og Akitaer (am. Akita), vanligvis hannhunder rundt 1 år gammel.

 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Woola skrev:

Jeg har ikke tenkt at det er spesielt mange schäfere, spesielt ikke med tanke på hvor mange som finnes.

Jeg synes derimot det er påfallende mange dogoer, rottiser og Akitaer (am. Akita), vanligvis hannhunder rundt 1 år gammel.

 

Det har jeg også lagt merke til og med tanke på hvor 'små' to av disse disse rasene er, så omplasseres påfallende mange. 

  • Like 2
Skrevet
1 minute ago, QUEST said:

Det har jeg også lagt merke til og med tanke på hvor 'små' to av disse disse rasene er, så omplasseres påfallende mange. 

Det er mye kamp i disse rasene. Kombinert med pubertet blir det ofte en litt for stor håndfull for mange å håndtere. Spesielt om de ikke har satt seg i respekt hos hunden før hormonene begynner å koke. Da er det enklere å skylde på allergi hos ungene og omplassere. 

Skrevet

Det som går igjen er vel at det er tenåringshunder (gjerne hanner) av ganske store og energiske raser som havner ute til omplassering på finn.no. Det ble jo noe blod, svette og ganske mange tårer på meg da mine var atale unghunder på 1-2 år. Jeg var forberedt på at de ville bli heftige i den alderen, men er vel sikkert ikke alle som er det - spesielt ikke om de selges som lette selskapshunder vil jeg tro.

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet

Det er vel ikke bare schäfere som omplasseres i den alderen. Jeg føler det er bruksraser generelt som er allment kjent, og blandinger hvor disse inngår. 
BC er vel det jeg har lagt mest merke til ,enten renraset eller blanding, både som utagerende galninger langs veien og til omplassering. 

Det ser ut til å være ganske todelt. De rasene hvor avlen ikke alltid er så mye å skryte av omplasseres vel ofte. Og de som ikke avler seriøst velger vel heller ikke de mest kompetente eierne da de hovedsakelig er ute etter å få solgt valpene og faktisk dekke etterspørsel. Uten en seriøs oppdretter er det lett for en uerfaren valpekjøper å sitte der med et bokstavelig talt stort problem når hunden begynner å bli kjønnsmoden. 

Så jeg tror at det både er på grunn av at valpekjøpere ikke vet hva de begir seg ut på, og fordi oppdretter ikke gjør jobben sin. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...