Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferhunder omplasseres


Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor er det så utrolig mange Schäferhunder på 1år (pluss/minus) til salgs på finn.no? Kjøper for mange seg en hund de ikke takler/kan håndtere?

Skrevet (endret)

Jeg synes det kommer en ny schäfer hver dag, jeg... Og de er bestandig rundt 1.

Endret av Gjest
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har ikke lagt merke til at det er overvekt av schæfere? Jeg syns derimot at det er en overvekt av store og krevende raser/blandinger og mange AH'er.

Dette legger jeg også merke til. En og annen schæfer, en og annen labrador, en og annen jakthund, men en hel del blandinger og huskyer. Blandingene er da typisk rottweiler blandinger og BC blandinger.

Men det er jo egentlig ganske kjent at unge hannhunder kan være noe dritt å ha og folk som kanskje ikke har kunnskap eller vilje eller råd til å løse problemet gir litt opp.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det kommer en ny schäfer hver dag, jeg... Og de er bestandig rundt 1.

Jeg skal ikke bestride din påstand, jeg har jo ikke akkurat talt antall schæfere kontra andre raser/blandinger. Men det er kanskje ikke så merkelig med tanke på at det er en 'stor' rase i Norge og man kan vel være rimelig sikker på at ikke riktig alle som skaffer seg schæfer er av den mest egnede sorten eiere, av ymse årsaker. 

Skrevet

Jeg kan fort tenke meg at det er fordi de blir en håndfull. Hvis man ser en veloppdragen schæfer og tenker SÅNN hund vil jeg ha, uten å ha noen bakgrunn for å vite hvor mye arbeid det er, så kan man fort gå på en smell.

  • Like 6
Skrevet

Mtp hvordan mange schæfere er og at de fortsatt omtales som fine familiehunder osv så skjønner jeg det godt. Det er mye utagering, mye lyd, en del har ressursforsvar (ovenfor andre hunder) og kan generelt være litt bitchy. Ikke umulig å få til, men jeg ville neppe beskrive det som en enkel hund. Og det har lite med aktivitetsnivå å gjøre. Folk flest har ikke grunnlag for å takle sånt, og selv om de hadde det så er det neppe det de ønsker. Det er gjerne sånne ting man kan leve med om man virkelig vil ha den ene rasen fordi det er the one and only for dem eller fordi man trenger en viss type hund for en viss type sport eller arbeid. Vet av mange som har brent seg der. 

  • Like 5
Skrevet

Jeg har ikke tenkt at det er spesielt mange schäfere, spesielt ikke med tanke på hvor mange som finnes.

Jeg synes derimot det er påfallende mange dogoer, rottiser og Akitaer (am. Akita), vanligvis hannhunder rundt 1 år gammel.

 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Woola skrev:

Jeg har ikke tenkt at det er spesielt mange schäfere, spesielt ikke med tanke på hvor mange som finnes.

Jeg synes derimot det er påfallende mange dogoer, rottiser og Akitaer (am. Akita), vanligvis hannhunder rundt 1 år gammel.

 

Det har jeg også lagt merke til og med tanke på hvor 'små' to av disse disse rasene er, så omplasseres påfallende mange. 

  • Like 2
Skrevet
1 minute ago, QUEST said:

Det har jeg også lagt merke til og med tanke på hvor 'små' to av disse disse rasene er, så omplasseres påfallende mange. 

Det er mye kamp i disse rasene. Kombinert med pubertet blir det ofte en litt for stor håndfull for mange å håndtere. Spesielt om de ikke har satt seg i respekt hos hunden før hormonene begynner å koke. Da er det enklere å skylde på allergi hos ungene og omplassere. 

Skrevet

Det som går igjen er vel at det er tenåringshunder (gjerne hanner) av ganske store og energiske raser som havner ute til omplassering på finn.no. Det ble jo noe blod, svette og ganske mange tårer på meg da mine var atale unghunder på 1-2 år. Jeg var forberedt på at de ville bli heftige i den alderen, men er vel sikkert ikke alle som er det - spesielt ikke om de selges som lette selskapshunder vil jeg tro.

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet

Det er vel ikke bare schäfere som omplasseres i den alderen. Jeg føler det er bruksraser generelt som er allment kjent, og blandinger hvor disse inngår. 
BC er vel det jeg har lagt mest merke til ,enten renraset eller blanding, både som utagerende galninger langs veien og til omplassering. 

Det ser ut til å være ganske todelt. De rasene hvor avlen ikke alltid er så mye å skryte av omplasseres vel ofte. Og de som ikke avler seriøst velger vel heller ikke de mest kompetente eierne da de hovedsakelig er ute etter å få solgt valpene og faktisk dekke etterspørsel. Uten en seriøs oppdretter er det lett for en uerfaren valpekjøper å sitte der med et bokstavelig talt stort problem når hunden begynner å bli kjønnsmoden. 

Så jeg tror at det både er på grunn av at valpekjøpere ikke vet hva de begir seg ut på, og fordi oppdretter ikke gjør jobben sin. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...