Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg lurer på om det er noen som har erfaring med å anskaffe seg en dogo canario tispe (valp)  dersom man har en han hund (voksen hanhund) fra før ? Går dette fint eller er det et sjanse spill? 

Skrevet

Det går nok helt fint ? om det du spør om er om hundene vil gå sammen uten bråk? Man har jo aldri  100%garanti for noe med levende dyr,  men det er sjeldent problematisk med en hannhund  og en tispe

Skrevet

Tusen takk for svar ? Beklager uklarheten, men ja det var akkurat det jeg tenkte på. Men hvordan er forskjellen fra en hund til to hunder ? Vet jo det går dobbelt så mye penger, trening, kjærlighet og kurs, men utover det Hvordan har dere andre merket forskjellen mellom en og to hunder ?

 

Skrevet (endret)

Jeg ville nå kanskje sagt at det å ha to eller flere hunder uansett kjønn, i en rase som ikke direkte kjent for sin  kompatibilitet med andre hunder kan være et noe større sjansespill enn når det kommer til mer 'hundevennlige' raser.

Men uansett rase, jeg ville aldri frivillig ha hatt hunder av forskjellig kjønn i samme hus ,der begge er komplette. Løpetiden kan bli et lite helv.., hvis hannhunden er av den 'rette' sorten. Det må mye mer tilrettelegging og hensynstagende  til, når man har komplette hunder av motsatt kjønn i hus. 

Når det kommer til forskjellen mellom en og to, så er du jo allerede inne på en del av tingene men jeg vil nevne noe annet. DC er jo en stor og sterk rase og som nevnt ikke alltid så grei når det kommer til andre hunder.. Klarer du med to sterke hunder ute på tur f.eks? Hva skjer om en eller begge finner ut at de skal ta en annen hund? Klarer du å holde dem igjen da? 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Marlat77 skrev:

Hei, jeg lurer på om det er noen som har erfaring med å anskaffe seg en dogo canario tispe (valp)  dersom man har en han hund (voksen hanhund) fra før ? Går dette fint eller er det et sjanse spill? 

Jeg ville nok ha sørget for at hunden var mer enn to år gammel før jeg skaffet hund nr to. :) Og signerer det Quest nevner. Klarer du å ha kontroll på to så store hunder hvis de bestemmer seg for at de skal over hovedveien for å hilse på en hund eller finner ut at katter er gøy å jage?

  • Like 1
Skrevet
8 hours ago, Marlat77 said:

Tusen takk for svar ? Beklager uklarheten, men ja det var akkurat det jeg tenkte på. Men hvordan er forskjellen fra en hund til to hunder ? Vet jo det går dobbelt så mye penger, trening, kjærlighet og kurs, men utover det Hvordan har dere andre merket forskjellen mellom en og to hunder ?

 

Det kommer veldig an på hundene egentlig. På den positive siden så har de jo ofte mye glede av hverandre, aktiviserer hverandre osv. Er de greie og velloppdratte så er det jo ofte ikke så mer tidskrevende osv, man må jo gå tur selv om man bare har en osv også. Men pass feks kan bli vanskeligere å få til 2 hunder enn 1(om man ikke bruker kennel),  Kanskje ikke like enkelt å ha dem med rundt på besøk osv, det kommer jo litt an på hundevennligheten dit man kommer., osv. Oppstår det noen form for problem, feks utagering e.l. så er det ikke bare dobbelt så ille med 2, da er det fort mye mer komplisert. Iallefall om man er bare en om det. Ikke uvanlig at den andre hunden henger seg på også om en begynner å tulle, selv om det bare er den ene som egentlig har problemet osv. Har man en har man begge hender å bruke på den om man må bare fysisk ha kontroll, eller man har en hånd til bånd og en hånd til godbit, leke etc som gjør trening lettere. Og med store hunder så er det jo også et poeng med ren fysisk styrke, om man greier å holde begge om de bestemmer seg for noe. 

Skrevet

Uansett rase eller kjønn - det er veldig viktig at valpen får miljøtrening og sosialisering på egen pote, uten å dilte i hælene på den voksne. Ellers risikerer du en uselvstendig, kanskje engstelig og utagerende hund. Så derfor tar det mye mer tid med flere enn en hund, for samtidig skal jo den voksne ikke oversees. Det kan også, som andre har nevnt, bli en utfordring med begge kjønn i hus.

  • Like 1
Skrevet

Er enig i det de andre sier. Særlig dette med miljøtrening og sosialisering. Det er kjempe viktig for en rase som dc, så viktig at valpen får være med på masse rart aleine. Og med en sterk rase som dc i hus med en annen hund bør du være ekstra flink med grensesetting og regler, og det å alltid være konsekvent med dette. Sørg for at begge hundene skjønner at du bestemmer hva som er lov og ikke. Hva slags rase har du fra før av, og hvor gammel er den? Ville også vært litt obs på ressursforsvar, og vært nøye på matrutiner ol. Er noen dc’er som kan være litt ugreie der med andre hunder. 

Så lenge hundene har klare grenser og valpen får egentid i den store verden tenker jeg det går veldig fint ? 

Skrevet
17 timer siden, Marlat77 skrev:

Tusen takk for alle svar og meninger setter veldig stor pris på det ? for å spesifisere litt mer bor jeg ikke alene, jeg bor med kjæresten. Og hunden jeg har fra før er en blandinghund på 30-35 kg så han er ikke gigantisk. Og når det gjelder å holde hunden igjen om det skulle Være noe har jeg troen på at jeg klarer, jeg er oppvokst med en berner sennen på 55 kg og har holdt han igjen før.  jeg er veldig konsekvent har klare rammer for hva som er greit og ikke og jeg har plan om og ta med en eventuell hund nr2 med på akkurat samme kurs som jeg gikk med han første. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...