Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsvillig hund nummer to/Toller v Springer


Raldus
 Share

Recommended Posts

Vi er på jakt etter hund nummer to. Vi har en herlig flat coated retriever som vi er stormfornøyd med. Han driver vi å trener mot å bli redningshund (lavine), og det er i denne sammenheng vi ønsker å utvide familien med en hund til. Det hadde vært kjekt å ha to stykker å spille på. 

 
Om oss, vi er et par i midten av tyveårene, som har vært sammen i seks år. Samboer er aktiv speider, og har mye tid til tur og aktivitet. Jeg går en mastergrad, så har enn så lenge god tid til valp, hjemme alenetrening og tissetrening. Dette kommer selvsagt til å endre seg litt når jeg går ut i jobb, men hund er vår valgte hobby, og vi har fortsatt planer om å drive aktivt med det. Vi bor i fjerde etasje i blokk, og dette setter litt begrensninger på valg av hund. Hunden må være mellom 10kg og 25kg. Større enn 10kg fordi mindre enn dette kan slite i terrenget (redningshund), og mindre enn 25kg fordi større enn dette blir ikke gjennomførbart å bære opp og ned trappene. Ellers skulle vi gjerne hatt en flat til. Det kommer til å komme barn ila hundens levetid.
 
Krav og ønsker til hunden. Hunden må være blid og lettlært. Den bør være utholdende og lett å motivere. Den må tåle vær og vind, og være tilpasningsdyktig nok til å veksle mellom hjemme i leilighet og ute på telttur. Vi ønsker en lettstelt hund med vannavstøtende pels. Den bør kunne trenes av med å varsle særlig, da vi bor i leilighet. Den bør være stødig nok til å tåle familieforøkelse ila sin levetid. 
 
Vi har tenkt på diverse raser, og de som står på topp nå er springer spaniel og toller. Disse rasene virker hardtarbeidende og trivelige. 
 
Har noen erfaring med disse rasene? Forskjeller, likheter, tips og innspill. Både om springer og toller, men også raser vi ikke har tenkt på. 
 
Vi har ikke sett mye på gjeterhundrasene fordi vi ikke vil ha vakthund/bjeffing i leilighet. 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For spaniel å være er nok springeren lettstelt, men noe klipping krever den jo. Ellers synes jeg den passer beskrivelsen din godt. Toller er en av mine favoritter, men jeg er også litt skeptisk pga. variabel mentalitet der, og jevnt over har jeg bedre inntrykk av springeren som arbeidshund.

Når det gjelder størrelse, så vet jeg ikke helt hvorfor dere trenger at den skal bæres i trapp? Er det på grunn av redningshundtreningen? Når hunden er valp kan det tidvis være hensiktsmessig å bære den ut mtp tissetreningen, men innen den nærmer seg voksen størrelse bør ikke det være nødvendig. Hvis dere trives med flat og vet dere skal ha en til, så hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

For spaniel å være er nok springeren lettstelt, men noe klipping krever den jo. Ellers synes jeg den passer beskrivelsen din godt. Toller er en av mine favoritter, men jeg er også litt skeptisk pga. variabel mentalitet der, og jevnt over har jeg bedre inntrykk av springeren som arbeidshund.

Når det gjelder størrelse, så vet jeg ikke helt hvorfor dere trenger at den skal bæres i trapp? Er det på grunn av redningshundtreningen? Når hunden er valp kan det tidvis være hensiktsmessig å bære den ut mtp tissetreningen, men innen den nærmer seg voksen størrelse bør ikke det være nødvendig. Hvis dere trives med flat og vet dere skal ha en til, så hvorfor ikke?

Takk for innspill!

Jeg har lest/lært at store hunder ikke skal gå opp og ned trapper første året pga at det er belastende for hoftene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Raldus said:

Takk for innspill!

Jeg har lest/lært at store hunder ikke skal gå opp og ned trapper første året pga at det er belastende for hoftene.

Og tror du faktisk at alle som har grand danois, mastiff, rottweiler, irsk ulvehund osv. faktisk bærer hundene sine i alle trapper helt til de er et år gamle? Ventet du også til hunden din var et år gammel med å gå i ulendt terreng i skogen, som jo også er krevende for kroppen?

Hunder som er genetisk disponert for HD kan øke faren for HD ved feil belastning i vokseperioden (sikkert flinkere folk enn meg her som kan lenke til forskningsresultater på dette), men utover det er det ingen grunn til å ikke la hunden gå selv. Nå bor ikke vi i blokk, men ridgebacken her i huset fikk gå trappene selv fra han hadde kroppskontroll til å greie dem. Så lenge hunden får bygget opp kroppen sin med normal belastning så går det helt fint for de aller fleste. De som er disponert for HD og andre plager utvikler gjerne dette uavhengig av hvor mange trapper de gikk som unghund.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer slår meg ikke som aller mest treningsvillige rasen (særlig redningsarbeid). De kan vell også bli levende snøballer på vinteren, det er jo litt pels på de (..og med det litt pelsjobb).

Har du sett på hvilke raser folk faktisk trener (og får godkjent) redning har?

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ønsker dere en flat til, så skaff en flat, og ikke tenk på de trappene. Har aldri båret hunden min i en trapp(klart at en bitteliten valp kan trenge litt assistanse, men ikke en unghund).

Ellers så kan jo både toller og springer fungere som redningshund, og det finnes godkjente eksemplarer av begge rasene. Toller er nok et bedre pelsmessig valg, spesielt når man tenker på lavinetrening. Siden dere allerede er inne i redningshundmiljøet så ville jeg jo først og fremst sett meg om der for å se hva slags hundetype/rase/egenskaper jeg kunne tenke meg. Ellers så er det jo f.eks. mange med som trener redning med (jakt)labrador. Kunne det være noe for dere?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

jeg ville heller ikke tenkt på trapp som hindring. Ja så klart bærer du i starten til valpen blir å kunne holde seg til dere er ute og den kan gå selv i trappene. Etter det så hadde jeg begynt med at den fikk gå opp også gå ned og opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere sjekket ut hvordan det naturlige søket til toller og springer skiller seg fra flat? Selv gikk jeg fra aussie til jaktlabrador da jeg trente redning og ble helt overrasket over for et fantastisk naturlig søk labradoren hadde! Jeg hadde blitt fortalt det før, men aldri helt skjønt det (og ærlig talt tenkt det var rasesnobberi :lol: også skjønte jeg ikke helt nytteverdien av et naturlig/fritt søk vs å lære den å rundere). Dere som har flat kjenner nok til det gode søket til retrieverne, så du skjønner nok hva jeg snakker om :)

Springeren har vel et litt annet type søk, kanskje kortere? Tolleren vet jeg ikke om har det vanlige retriversøket siden de brukes på en annen måte i jakt. 

Det der søket får man jo veldig mye gratis i, så om dere liker det og ønsker å ha det i neste hund, ville jeg nok fortsatt med flat eller evt. sett på jaktutgaven av golden eller labrador.

Nå vet jeg ei veldig dyktig redningshundame som har hatt toller i alle år, så jeg sier ikke at toller ikke duger, altså, jeg kjenner bare rasen for dårlig. Av pels så er nok den også mer praktisk enn springeren sin. En jaktspringer har mindre pels, så det kunne kanskje vært et alternativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Har vært litt bekymret for pelsen til springeren, men har tenkt at det burde å fint siden de er jakthund? 

Apropos trapper og HD forstår jeg at noen hunder får det uansett, mens andre ikke får det uansett, men det er vel fortsatt slik at noen kan forverre HD ved å overbelastes som små? Ikke vits å planlegge for å utsette hunden for noe du lett kan unngå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktgolden må nå i alle fall være midt i blinken. Tispene er sjelden over 25kg, hannene et par kilo mer, men som andre har nevnt så er det trappehysteriet sterkt overdrevet. Jaktlabrador bør vel passe akkurat like bra. Begge to er veldig tett beslektet med flat, og jeg tenker at det er umulig at dere ikke vil like dem. Jaktgolden er kanskje litt mer happy-go-lucky enn jaktlabradoren? Smak og behag. Eller rett og slett en ny flat siden dere liker dem.

Toller er kjempefine hunder når de virker. Min oppfatning er et det er lengre mellom de som virker enn det burde være. En stor popularitetsbølge for noen år siden får ta skylden for det, det ble mye dårlig avl på kort tid. Når det er sagt, så er det slettes ikke sikkert det er verre å finne en god oppdretter der enn av andre raser (inkl golden og labrador), jeg har ikke undersøkt veldig nøye. Personlig opplever jeg flat, golden og labrador som mye likt når det kommer til stykket (ikke store nok forskjeller til at jeg klarer å finne en favoritt, men det er det folk som absolutt klarer), men toller er litt annerledes uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det er. Det kan også skyldes de eksemplarene jeg har truffet, og jeg har ikke truffet en som er avlet med fokus på bruksegenskaper. Litt reserverte kanskje? Men jeg har truffet en som var det motsatte også...

Springer spaniel er jo i samme leia som retrieverene, men jeg kjenner dem egentlig ikke godt nok til å si så mye. Annet enn at det er en av rasene jeg kommer til å vurdere om jeg skal ha en hund til i framtiden.

Angående trapper, valp og HD/AD så kan man selvsagt tenke seg at en hund som er disponert for det kan bli raskere dårlig om man ikke er tar spesielle hensyn. Men da er det ikke nok å tenke trapper ellers så vil den hunden bli dårlig uansett. Når man ser hva en liten valp finner på utendørs, så skjønner man raskt at den trappen er som en dråpe i havet selv om det kanskje er mykere underlag ute. Og så er det enorm forskjell på å la en valp løpe fritt opp og ned en trapp som den vil, og å gå rolig opp og ned en trapp når det trengs. Det første ville jeg ikke latt en garantert frisk valp gjøre heller, til det er sjansen for at den skader seg på andre måter for stor. Det siste kan jeg vanskelig se på som noe annet enn god eksentrisk trening som trener opp nøyaktig den stabiliserende muskulaturen som trengs for å kompensere for dårlige leddforhold - i alle fall når den er blitt så stor at den går ned hvert trinn og ikke må «tippe» seg ned, og det skjer rimelig fort.

 

  • Like 1
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, utfallet kan bli verre om hunden overbelastes. Men da snakker vi ikke om å gå noen trapper opp og ned når man skal på tur, da snakker man lange, krevende turer der hunden ikke har mulighet til å regulere tempo (sykkel, ski osv), kløving av ikke utvokst hund, og den type ting.

  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, tillien skrev:

 

Toller er kjempefine hunder når de virker. Min oppfatning er et det er lengre mellom de som virker enn det burde være. En stor popularitetsbølge for noen år siden får ta skylden for det, det ble mye dårlig avl på kort tid. Når det er sagt, så er det slettes ikke sikkert det er verre å finne en god oppdretter der enn av andre raser (inkl golden og labrador), jeg har ikke undersøkt veldig nøye. Personlig opplever jeg flat, golden og labrador som mye likt når det kommer til stykket (ikke store nok forskjeller til at jeg klarer å finne en favoritt, men det er det folk som absolutt klarer), men toller er litt annerledes uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det er. Det kan også skyldes de eksemplarene jeg har truffet, og jeg har ikke truffet en som er avlet med fokus på bruksegenskaper. Litt reserverte kanskje? Men jeg har truffet en som var det motsatte også...

Springer spaniel er jo i samme leia som retrieverene, men jeg kjenner dem egentlig ikke godt nok til å si så mye. Annet enn at det er en av rasene jeg kommer til å vurdere om jeg skal ha en hund til i framtiden.

 

De er annerledes, og skal være annerledes. De britiske rasene er jo avlet mye mer etter samme "mal", mens tolleren er avlet for noe litt annet. Fellesnevneren er jo apporteringslyst og at de skal utføre apporteringsarbeid - men på ulike premisser. Tolleren er avlet for å jakte alene, og oftest var det kun hunden og jegeren på jakt - ikke flere skyttere, hunder etc. Da blir det et annet fokus i avlen. Det sagt så syns jeg tolleren, fra rette linjer, har bedret seg veldig mtp det sosiale. Men de er ikke like utpreget supersosiale som golden, flat og lab. Heldigvis, for det hadde ikke jeg orka. :P Nå er det flere tollere som ikke bare er mindre sosiale enn "britene", men faktisk skeptisk. Det skal de ikke være - men der er det noen som unnskylder de med at det i rasebeskrivelser har stått at de er mer reserverte enn golden, lab og flat. Å tolke det som at det er greit å være usikker er litt skivebom i min verden, for å være mindre sosial enn dem er jo ikke så skrekkelig vanskelig. :lol: 

Jeg syns ikke det er problematisk å finne en toller med gode bruksegenskaper, hvor en får en arbeidsvillig hund med de rette forutsetningene. Rasen er ikke delt, enn så lenge i alle fall (og i alle fall ikke så voldsomt som golden og labrador), selv om noen fokuserer mer på bruksegenskaper enn andre - og enn vil vite mer om hva en kan få. Det jeg syns er problematisk er helsa, det er mye forskjellig grums der ute og fryktelig få som er ærlige på hva som har dukket opp hvor. Skulle jeg droppe toller fremover så er det ikke fordi det er vanskelig å finne et arbeidsjern, men helsebiten. Nå finnes det skikkelig dårlige tollere mtp arbeidsegenskaper, men har ikke sett flere av dem enn representanter fra de britiske retrieverrasene i løpet av de årene jeg har vært aktiv i retrievermiljøet. Det har skjedd mye i tollerverden siste 10 årene, både med kunnskap hos oppdrettere - men også en større interesse for å bruke tolleren. Dessverre er det jo en fryktelig populær rase, og flere skor seg på det. Når en kan ta 16-17000 for en valp, og kan ha tre-fire gjennomsnittlig store kull (snittstørrelsen på kull er ca 6 valper) samtidig og allikevel få solgt alle før de er 8 uker, så blir det jo veldig lukrativt. Særlig når de driter i det meste av tester etc. og bruker egne hannhunder. 

 

Jeg hadde valgt toller fremfor engelsk springer spaniel til redningshundarbeid (og i grunn generelt også, selv om jeg syns ESS er en super rase, allsidig og virker veldig omgjengelig etc. ), om det hadde stått mellom disse to. Jeg syns det fremstår som lettere å få til et større og mer selvstendig søk hos tolleren, enn springeren (de skal jo helst ha kort radius i søket sitt - så det må en vel gjerne trene på). Og tollerne har oftest en enklere pels (men der varierer det vel endel). Men, jeg tror ESS er mindre varslete enn tolleren kan være. DET er en negativ ting med disse røde her, de varsler - dog i veldig varierende grad. Hadde jeg hatt mellomstehunden som alenehund fra starten av hadde hun nok ikke varsla, mens eldstemann varsla allerede da han kom hjem 8 uker gammel. Jeg tror også det er lettere å navigere seg i "helsejungelen" hos ESS, enn hos toller - sistnevnte har mye rusk dessverre. 

Valget mitt bunner nok mye i at jeg kjenner tolleren som rase bedre, og vet hvor jeg skal henvende meg for å få en god og allsidig brukshund. Og at jeg liker det meste med dem (de kunne gjerne hatt litt lavere terskel for å lage lyd, men hos 3 av 4 har det vært ganske kontrollerbart her - eldstemann som har vært litt ymse der :P ). 

Men, skulle jeg uten å tenke på de personlige preferansene mine anbefalt en rase til redningshundarbeid, så ville jeg først og fremst anbefalt flat fra rette linjer tenker jeg (med personlige preferanser inne i bildet, så hadde det blitt toller eller jaktgolden :P ). De jeg har sett i praktisk arbeid har hatt en stor fordel i at de omtrent søker bare for å finne folk, og syns sosial belønning er veldig stas. Ulempen jeg har sett er at mange må jobbe hardt for å få til et samarbeid med fører, og ikke få en hund som gjør arbeidet helt alene - fordi de gjerne søker stort og bredt og får lett et enormt figurantsug. Men, det blir jo mye en treningssak og noe å være obs på der, og en vil jo ha en hund som elsker å finne folk. Årsaken til at jeg ville anbefalt flat fremfor golden og labrador (og når jeg snakker om de to er det mest jaktlinjer jeg tenker på, for det er vanskelig å finne en med nok guts og driv hos utstillingslinjene, syns jeg), er at de ikke er delt i like stor grad som de to andre, og en har litt mer å velge i mtp oppdrettere. Jeg syns også det virker som det er lettere å få til et balansert søk hos flattene, mens hos jaktgolden og jaktlab så kan det bli veldig mye spring i beina, som må jobbes med (når beina og nesa samarbeider så har de jo flotte søk, alle sammen da). Ulempen med flat er om en får en av de vimsete og stressa typene, men det syns jeg virker veldig linjeavhengig. Syns også flattene virker å være litt mindre myke enn jaktgolden f.eks., og det kan være en fordel i et arbeid som skal være til tider veldig selvstendig (men kan slå begge veier og en må jobbe ekstra for å få inn nok lydighet), og på jaktlab har jeg møtt flere som er sosialt usikre i den senere tiden (jeg håper dog jeg bare har vært uheldig), og syns flere har litt vel dårlig pels som å tas hensyn til. Men igjen, det går jo på individene jeg har møtt da, og å gå for enten en flat, golden eller labrador fra rette linjene vil jo være et rimelig godt valg mtp rase til redningshundarbeid, og mye vil da gå på personlige preferanser. Det er mye likt mellom rasene, men de har sine ulike styrker og svakheter. Jeg ville heller valgt en av retrieverrasene fremfor ESS. Det med å bære i trapper er jo bare tull, har bare båret noen av valpene her i trappen den første tiden - og da nedover fordi de har hatt en tendens til å ville leke seg ned den, og da er det mer fallskader jeg er redd for enn HD/AA. :P Hadde jeg hatt en valp av større type enn disse hadde jeg geleidet den i bånd ned trappa til den hadde gått den pent, men tollervalpene har vært greie å bare putte på arma. Ene tispa her gikk trapp veldig pent og pyntelig fra starten av, så hun ble aldri båret. Eldstemann ble båret litt mer, men han har oppført seg som en villbajas hele livet, og har ikke en eneste forkalkning nå 11 år gammel, og heller ikke HD eller AA. Hoppet ned av sofa, skrenter etc. 

Endret av Betty
  • Like 3
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Betty skrev:

De er annerledes, og skal være annerledes. De britiske rasene er jo avlet mye mer etter samme "mal", mens tolleren er avlet for noe litt annet. Fellesnevneren er jo apporteringslyst og at de skal utføre apporteringsarbeid - men på ulike premisser. Tolleren er avlet for å jakte alene, og oftest var det kun hunden og jegeren på jakt - ikke flere skyttere, hunder etc. Da blir det et annet fokus i avlen. Det sagt så syns jeg tolleren, fra rette linjer, har bedret seg veldig mtp det sosiale. Men de er ikke like utpreget supersosiale som golden, flat og lab. Heldigvis, for det hadde ikke jeg orka. :P Nå er det flere tollere som ikke bare er mindre sosiale enn "britene", men faktisk skeptisk. Det skal de ikke være - men der er det noen som unnskylder de med at det i rasebeskrivelser har stått at de er mer reserverte enn golden, lab og flat. Å tolke det som at det er greit å være usikker er litt skivebom i min verden, for å være mindre sosial enn dem er jo ikke så skrekkelig vanskelig. :lol: 

Jeg syns ikke det er problematisk å finne en toller med gode bruksegenskaper, hvor en får en arbeidsvillig hund med de rette forutsetningene. Rasen er ikke delt, enn så lenge i alle fall (og i alle fall ikke så voldsomt som golden og labrador), selv om noen fokuserer mer på bruksegenskaper enn andre - og enn vil vite mer om hva en kan få. Det jeg syns er problematisk er helsa, det er mye forskjellig grums der ute og fryktelig få som er ærlige på hva som har dukket opp hvor. Skulle jeg droppe toller fremover så er det ikke fordi det er vanskelig å finne et arbeidsjern, men helsebiten. Nå finnes det skikkelig dårlige tollere mtp arbeidsegenskaper, men har ikke sett flere av dem enn representanter fra de britiske retrieverrasene i løpet av de årene jeg har vært aktiv i retrievermiljøet. Det har skjedd mye i tollerverden siste 10 årene, både med kunnskap hos oppdrettere - men også en større interesse for å bruke tolleren. Dessverre er det jo en fryktelig populær rase, og flere skor seg på det. Når en kan ta 16-17000 for en valp, og kan ha tre-fire gjennomsnittlig store kull (snittstørrelsen på kull er ca 6 valper) samtidig og allikevel få solgt alle før de er 8 uker, så blir det jo veldig lukrativt. Særlig når de driter i det meste av tester etc. og bruker egne hannhunder. 

 

Jeg hadde valgt toller fremfor engelsk springer spaniel til redningshundarbeid (og i grunn generelt også, selv om jeg syns ESS er en super rase, allsidig og virker veldig omgjengelig etc. ), om det hadde stått mellom disse to. Jeg syns det fremstår som lettere å få til et større og mer selvstendig søk hos tolleren, enn springeren (de skal jo helst ha kort radius i søket sitt - så det må en vel gjerne trene på). Og tollerne har oftest en enklere pels (men der varierer det vel endel). Men, jeg tror ESS er mindre varslete enn tolleren kan være. DET er en negativ ting med disse røde her, de varsler - dog i veldig varierende grad. Hadde jeg hatt mellomstehunden som alenehund fra starten av hadde hun nok ikke varsla, mens eldstemann varsla allerede da han kom hjem 8 uker gammel. Jeg tror også det er lettere å navigere seg i "helsejungelen" hos ESS, enn hos toller - sistnevnte har mye rusk dessverre. 

Valget mitt bunner nok mye i at jeg kjenner tolleren som rase bedre, og vet hvor jeg skal henvende meg for å få en god og allsidig brukshund. Og at jeg liker det meste med dem (de kunne gjerne hatt litt lavere terskel for å lage lyd, men hos 3 av 4 har det vært ganske kontrollerbart her - eldstemann som har vært litt ymse der :P ). 

Men, skulle jeg uten å tenke på de personlige preferansene mine anbefalt en rase til redningshundarbeid, så ville jeg først og fremst anbefalt flat fra rette linjer tenker jeg (med personlige preferanser inne i bildet, så hadde det blitt toller eller jaktgolden :P ). De jeg har sett i praktisk arbeid har hatt en stor fordel i at de omtrent søker bare for å finne folk, og syns sosial belønning er veldig stas. Ulempen jeg har sett er at mange må jobbe hardt for å få til et samarbeid med fører, og ikke få en hund som gjør arbeidet helt alene - fordi de gjerne søker stort og bredt og får lett et enormt figurantsug. Men, det blir jo mye en treningssak og noe å være obs på der, og en vil jo ha en hund som elsker å finne folk. Årsaken til at jeg ville anbefalt flat fremfor golden og labrador (og når jeg snakker om de to er det mest jaktlinjer jeg tenker på, for det er vanskelig å finne en med nok guts og driv hos utstillingslinjene, syns jeg), er at de ikke er delt i like stor grad som de to andre, og en har litt mer å velge i mtp oppdrettere. Jeg syns også det virker som det er lettere å få til et balansert søk hos flattene, mens hos jaktgolden og jaktlab så kan det bli veldig mye spring i beina, som må jobbes med (når beina og nesa samarbeider så har de jo flotte søk, alle sammen da). Ulempen med flat er om en får en av de vimsete og stressa typene, men det syns jeg virker veldig linjeavhengig. Syns også flattene virker å være litt mindre myke enn jaktgolden f.eks., og det kan være en fordel i et arbeid som skal være til tider veldig selvstendig (men kan slå begge veier og en må jobbe ekstra for å få inn nok lydighet), og på jaktlab har jeg møtt flere som er sosialt usikre i den senere tiden (jeg håper dog jeg bare har vært uheldig), og syns flere har litt vel dårlig pels som å tas hensyn til. Men igjen, det går jo på individene jeg har møtt da, og å gå for enten en flat, golden eller labrador fra rette linjene vil jo være et rimelig godt valg mtp rase til redningshundarbeid, og mye vil da gå på personlige preferanser. Det er mye likt mellom rasene, men de har sine ulike styrker og svakheter. Jeg ville heller valgt en av retrieverrasene fremfor ESS. Det med å bære i trapper er jo bare tull, har bare båret noen av valpene her i trappen den første tiden - og da nedover fordi de har hatt en tendens til å ville leke seg ned den, og da er det mer fallskader jeg er redd for enn HD/AA. :P Hadde jeg hatt en valp av større type enn disse hadde jeg geleidet den i bånd ned trappa til den hadde gått den pent, men tollervalpene har vært greie å bare putte på arma. Ene tispa her gikk trapp veldig pent og pyntelig fra starten av, så hun ble aldri båret. Eldstemann ble båret litt mer, men han har oppført seg som en villbajas hele livet, og har ikke en eneste forkalkning nå 11 år gammel, og heller ikke HD eller AA. Hoppet ned av sofa, skrenter etc. 

Takk for utfyllende svar! Jeg har to venninner som begge har fått påvist HD/AD i sine, og er sikkert derfor litt ekstra hysterisk. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Raldus said:

Takk for utfyllende svar! Jeg har to venninner som begge har fått påvist HD/AD i sine, og er sikkert derfor litt ekstra hysterisk. 

 

Gikk de mye trapper som valp/unghund? Er det noen grunn til å tro at det er en årsakssammenheng der?

Det er klart at ingen ønsker hunder med HD eller andre leddproblemer, men det er altså tvilsomt at det utløses av å gå i trapper i ung alder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, simira skrev:

Gikk de mye trapper som valp/unghund? Er det noen grunn til å tro at det er en årsakssammenheng der?

Det er klart at ingen ønsker hunder med HD eller andre leddproblemer, men det er altså tvilsomt at det utløses av å gå i trapper i ung alder.

Nei, ikke noen grunn til å tro det var overbelastning, heller medfødt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift ESS - fra en som kjenner rasen:
Det er ingen problemer med å få en god springer verken til å feltsøke eller rundere (min gjør det og elsker det).  Nesearbeid og spor osv er de godt kjent for så der trenger jeg neppe utfylle. 

Det er i større grad individegenskapene som vil avgjøre enn rase. Hunden må ha god kondisjon, like rundering/lete etter folk, trygg, miljøsterk og kunne jobbe med forstyrrelser. nysgjerrig, omgjengelig, kunne jobbe selvstendig. Utholdende i søk der funnene lar vente på seg. Norske redningshunder har flere ESS, så vel som border collie og retrievere, Kooiker, Schäfer, Mix av portugisisk vannhund og noe annet, Rottweiler, Border Collie, Jakt labrador. 

Hvordan pelsen er på en ESS vil i stor grad avhenge av linjer og individer. Noen er moderat pelset, andre har mye pels. Noen har pels som kladder sne, andre ikke. 

Uansett hva slags rase man går for vil det variere veldig mellom inivider, linjer og oppdrettere hvordan hunden er. Jeg har feks på kurs hatt flere tollere som har vist stor variasjon inenn rasen ift arbeidslyst, stress, konsentrasjonsevne med mer. Det samme med spingere.  Det viktigste er at man som kjøper gjør et godt forarbeid mtp hvorfra man kjøper hund (linjer, oppdretter osv). man får ikke en nødvendigvis en god arbeidshund av å kjøpe en viss rase. Uansett rase. 

I NRo feks kan man ta spesialutdannelse innen id-søk, liksøk og vannsøk, og der er springeren fantastisk. 

 

 

 

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer alt Betty sier om toller. 
Det er ganske store individuelle forskjeller på tolleren både med tanke på pels og størrelse (og selvsagt gemytt). Min toller hadde en ekstrem pels. Den var lettstelt og flott, men han røytet absolutt hele året. Pelsen holdt han varm i en sånn grad at han sleit litt med varme på sommeren og det kunne være tungt med høy aktivitet på de varmeste dagene. På vinteren kunne han ligge ute og sove og la seg snø ned på eget initiativ uten å fryse. Jeg synes toller er en rase som er veldig gøy å jobbe med. De er glade hunder som elsker å være med på alt som skjer. De kan ha litt lyd, med på min var det ganske greit å få han til å slutte når han varslet. Han bjeffet aldri i tide og utide. Når jeg fikk han bodde jeg i 3. etasjen i en blokk, og da varslet han aldri. Det ble litt mer varsling når vi bodde litt mer landlig og det var lenger imellom lydene fra folk. Han var grei å avlede og på ingen måte en gneldrehund. 

De kan kanskje være litt mer reserverte en for eksempel flat, men det skal ikke mye til :P Min var så overbegeistret for folk at han trodde hele verden dreide seg om han, og gikk på rundgang for å kose når vi var på treninger. Tror han fort kunne blitt litt voldsom som redningshund fordi han omtrent overfalt folk for å få kos. 




 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...