Gå til innhold
Hundesonen.no

Anslår at det er ca 100 000 hjemløse katter i Norge


QUEST
 Share

Recommended Posts

3 timer siden, Stella skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å sette et lovpålagt krav om id-merking og kastrering av alle katter. Unntak er selvsagt rasekatter som brukes i avl. Men de skal holdes under kontroll, ikke løpe løse rundt. Blir da som med hund, man kan ikke ha dem løstspringende rundt, de skal være under kontroll.
Alle katter som fanges inn som ikke er id-merket og kastrert blir avlivet. Enkelt og greit. Et dødt dyr lider ikke, og det ville tatt bort hele problemet med overskudd, katter gis bort, omplasseringssteder overfylt av katter osv osv.
 

Jeg er ikke enig i at det bør bli lovpålagt å kastrere, dersom man samtidig skal drepe alt som ikke er kastrert. Det må være enten eller. Misforstå ikke, kastrering er en absolutt nødvendighet, men jeg støtter forslaget om pålagt båndtvang på ukastrerte katter. Grunnen bak handler om genetikk. Den eneste fordelen med at kattebestanden er som den er nå, er at kattene selv velger sine paringspartnere, noe som gir en enorme genpoolen. Den gjør at det hos huskatter er befriende lave forekomster av arvelige og genetiske skavanker som raseverden sliter med. Jeg vet, den evige diskusjon i hundeverden, men katteverden er annerledes, og kan ikke sammenlignes. Huskatter er generelt "friskere" på den måten. Om man skal ha lovpålagt kastrering av alle huskatter, vil det underforståtte målet være enten å utrydde den helt, eller å få den underlagt samme kriterier som raseavl, og ingen av delene er ønskelig, synes jeg. Raseavl har ødelagt alt av kjæledyr, og for mange er det for sent å snu. Slik raseavl fungerer per dags dato, er det ikke noe å hige etter. Det har blitt gjort blitt gjort, med f.eks. British shorthair, å sette huskattavl i system, og den har etter hvert fått økt forekomst av ulike arvelige sykdommer. 

Ideelt sett hadde kattene fortsatt kunnet styre sin egen formering, men uten at overpopulasjon var en risiko. Jeg ser det er vanskelig, kanskje utopisk, og at man i en periode, kort eller lang, må prioritere å få bestanden ned. Men jeg vil ikke at prisen skal være at enten huskatta ikke lenger vil eksistere eller bli ødelagt av organisert avl. 

1 time siden, QUEST skrev:

Hadde man innført båndtvang på katter så hadde man kommet problemet til livs på flere måter. For det første vill nok en ikke ubetydelig andel kattespekulanter latt være å skaffe seg katt når det faktisk fulgte arbeid og kostand( påbudt id-merking/kastrering) med på kjøpet og hadde man samtidig avlivet alle løskatter, så tror jeg nok at problemet hadde blitt vesentlig redusert om noen år. 

Igjen må jeg få stille spørsmål ved logikken din. Du argumenterer hardt mot reptilhold, hvor folk som har greie på det, masse kunnskap og erfaring, over hele verden, er klare på at en del reptiler er egner seg bedre til begrenset frihet enn alle andre arter/grupper vi har i fangenskap. Og i en annen tråd skriver du dette: "Det er i aller høyeste grad diskutabelt hvor god dyrevelferd det er å ha en hund i bånd store deler/hele året." Mens med katter mener du altså at å begrense friheten ikke bare greit, men ønskelig? For en merkelig tankegang. Du tar jo overhodet ikke hensyn til dyrene det faktisk er snakk om. Her i landet er det faktisk pr nå forbudt å tvinge en katt som er vant til å gå fritt til å kun gå i bånd, og det med god grunn. Det anses som dyreplaging av alle som kan noe om katters atferd, bl.a. Norges fremste ekspert på området Bjarne O. Braastad. Likevel mener du det stikk motsatt av alle ekspertene; reptiler, som i naturen knapt beveger seg i løpet av en dag, skal ikke være i fangenskap, mens katter, som er avhengig av å få utløp for sine instinkter for å ha det bra, de kan godt holdes fanget. Wow! Just wow! 
Jeg er veldig, veldig glad for at de som faktisk bestemmer lover og regler hittil har tatt hensyn til dyrenes ulike behov på disse punktene, slik at kattenes behov for frihet veier tyngst. 

Nei, båndtvang for alle katter er en styggdom. Det strider mot dyrevelferdsloven, det strider mot den faktiske velferden til kattene, og det strider mot deres natur. Bare det at en stor andel katter aldri venner seg til å gå i bånd, burde være argument godt nok. Jeg har flere selv, som har blitt forsøkt tilvent sele fra de var små, men som aldri ble vant til det, aldri klarte å akseptere selen. Hvis man kan litt om katteatferd, så vet man at det er unaturlig og ubehagelig for flertallet av katter å bli holdt fast. En del lærer aldri å en gang finne seg i det. En sele gir følelsen av å bli holdt fast, og er ubehagelig for mange katter.

Og helt ærlig: Mine katters, og andres, velferd er viktigere enn ting og tang du har i garasjen. Sorry, levende mot døde ting = no brainer, de levende har rangen. Hvis det plager deg, så får du sikre bedre. Jada jada, jeg har hørt argumentene, om at det er eiers ansvar, og du skal ikke lide for at andre har katter osv (og jada, jeg forstår at det er irriterende), men løsningen er aldri at dyra skal lide. Så for din egen mentale helse, så er det rett og slett bedre å sikre det selv, fremfor å være avhengig av andre, eller å straffe dyr for at de er dyr, hvilket er en fordømt uting samme fankern hva det gjelder. Evt send regninga til katteeier. Vi, som i jeg og kona, er faktisk ikke mer interessert i at våre katter skal være til plage enn du er i å bli plaget, men vi er avhengige av at folk snakker med oss. Vi får ikke gjort noe med det vi ikke vet om, men hjelper gjerne til for å fikse problemer som måtte dukke opp. Vi betalte flere tusen kroner for en tidligere nabos gedigne oppblåsbare basseng de mente den ene vår hadde punktert, selv om vi syntes det var lite gjennomtenkt å kjøpe noe med så høy risiko for å gå i stykker, våre var ikke de eneste kattene i nabolaget, og det var nok av drittunger, som jo gjerne synes sånt er dritgøy. Det handler om å forholde seg til verden slik den faktisk er, ikke sånn man personlig skulle ønske den var. Jeg skulle ønske at alle elsket katter, passet på dem, og ikke plaget dem, men den verden lever jeg ikke i, og må forholde meg til det. Du må forholde deg til at katter går fritt, selv om du heller så at de led seg gjennom et liv i bånd, og jeg anbefaler å ta forholdsregler fremfor å ønske mer lidelse for kattene. Har ikke de, som art, det ille nok?

Nå var det jo egentlig ikke båndtvang for katter som var trådens tema, men hjemløse katter, og hva man kan gjøre for å løse det. Det er mange forslag til løsninger, som alle har til felles at de har både fordeler og ulemper for kattene, enten for enkeltindivider eller for gruppa. Båndtvang for alle katter har ingenting har ingen fordeler for kattene, kun ulemper, mer lidelse, og bør derfor ikke engang vurderes seriøst.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, QUEST said:

Husker jeg ikke feil el vel omtalte dames redningsaksjoner noe omdiskutert.. Hun hadde vel i alle fall tidligere huset stappende fullt av 'løskatter' og man kan jo spørre seg hvorvidt det er så himla dyrevennlig.. 

 

Ja hun er rimelig omdiskutert. Jeg har helt ærlig ikke satt meg inn i hvordan hun faktisk gjør ting, men hun skal i det minste ha for engasjementet. :P 


Jeg er enig i mye av det Lene skriver. Genpoolen er også et punkt å tenke på, men skal ikke skyte seg selv i foten heller, sånn på lang sikt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...