Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til hundetrener som kan redusere seprasjonsangst


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

er det noen her som har erfaring med eller vet om en type trener som jobber med å redusere seprasjonsangst og bjeffing hos hund?

Jeg ser etter en slags «hundeskole» jeg kan sende hunden til.

Jeg hadde en tidligere kollega på jobb som hadde hatt sin hund på en slags «camp» i noen uker en sommer, å fikk tilbake en hund som var kvitt seprasjonsangsten og sov hodt i buret når den var alene hjemme. 

Min hun bjeffer mye når den er alene hjemme og vi skal flytte fra enebolig på landet,  til leilighet i byen, derfor må hunden kunne være rolig og stille når den er alene hjemme. I tillegg vil jeg at hunden skal være trygg når den er alene og ikke være redd. 

Skrevet

Nå er det jo snart påske. Hva med å få en hundetrener hjem til dere før påsken som kan gi tips, så øver dere hele påska? Verdt et forsøk! 

Høres rart ut å kunne sende bort hunden. Den har nok mange negative opplevelser der dere bo nå og da er det lett å bare falle tilbake i samme spor. 

Skrevet

Høres veldig merkelig ut å sende hunden fra seg for 'opplæring'.. Gad vite hva slags metoder som ble brukt på denne 'campen'..?  Å tro at man bare kan sende en hund med problemer vekk og få tilbake en problemfri hund, er nok i overkant optimistisk.. 

Bur er forøvrig ikke noe man bør bruke annet en under transport, ikke hjemme. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg skulle vært rimelig sikker på bakgrunn, utdanning og metoder før jeg sendte hunden fra meg for trening altså. Men jeg har vurdert det selv (ikke for separasjonsangst) , og startet en tråd for det, skal prøve å finne den når jeg er hjemme fra jobb.

Men separasjonsangst tenker jeg nok at jeg heller ville jobbet med hjemmefra og fått tett oppfølging. En av risikoene med det er at de lærer hunden å slappe av helt utmerket der, og så går det gradvis (eller plutselig) tilbake når hunden kommer hjem igjen.

Jeg er også skeptisk til at hunden er i bur når den er alene, nå er det jo ikke sikkert at det er nødvendig eller et "krav" fra dette stedet, men at hunden skal være nødt til å være i bur nesten halve døgnet er ikke bra.

  • Like 4
Skrevet
20 minutter siden, QUEST skrev:

Høres veldig merkelig ut å sende hunden fra seg for 'opplæring'.. Gad vite hva slags metoder som ble brukt på denne 'campen'..?  Å tro at man bare kan sende en hund med problemer vekk og få tilbake en problemfri hund, er nok i overkant optimistisk.. 

Bur er forøvrig ikke noe man bør bruke annet en under transport, ikke hjemme. 

Som eier av hund med separasjonsangst hadde jeg syntes det var fantastisk om det fantes slike "camper", gitt at det var moderne og gode metoder som ble brukt. Hadde gladelig betalt det. Eller betalt noen for å få nøkkel og drive med treningen i mitt hjem og passet den utenom.

Fordi problemet med separasjonsangst er at det faktisk så og si ikke går an å få hverdagen til å gå rundt og samtidig trene hunden slik separasjonsangst må trenes. Det er så sinnsykt vanskelig at de færreste med et normalt liv med jobb eller skole har mulighet til å fullføre treningen, og man er egentlig i en håpløs situasjon dersom man får en hund som utvikler separasjonsangst med mindre man er hjemmeværende eller kan ha med hund på jobb.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...