Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesport - dine erfaringer i konkurransesetting


mushi
 Share

Recommended Posts

Jeg la den under "lydighet", men alle hundesporter er velkommen - også utstilling. :) 

Hvilke erfaringer har du gjort deg under konkurranse med hund? Hva er du glad for at du gjorde og hva angrer du på? Litt inspirert av hun som har snappen i dag. Spennende tema! Vil du gjøre ting likt med neste hund eller vil du endre litt på hvordan ting ble? 

Jeg tenker på innlæring (med tanke på stevnestart), hva dere fokuserer på, første start i konkurranse, opprykk, hundens trivsel i ringen etc. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjører løp (slede) og stiller ut, så det er jo ikke helt det samme som LP eller Rally. Men- Det viktigste er å tenke positivt! Være fokusert og tenke at dette går bra- i dag gir vi jernet :) Er kjører/fører/handler ufokusert, så er hundene det også. Jeg har jobbet med å trives i utstillingsringen (utstilling er egentlig ikke noe for meg), for min holdning smitter over... :)

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med neste hund skal fokuset være enda mer på relasjonen oss i mellom og glede (motivasjon). Kommer også til å ha ett større fokus på fart.
Jeg kjenner at følelsen jeg og hunden går med i ringen er viktigere enn hvilken premiering jeg får. Selvsagt går jeg for førstepremier og opprykk, men lite som slår en GOD følelse i ringen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg er veldig glad for at fokuset den første tiden med valp har vært at det er "full fest" å være hos meg når vi trener. 
Det vil si at jeg har hatt mye fokus på fart og belønning av denne, full fest for å gi kontakt og for å arbeide med kontakt og nøyaktighet. 
Mye arbeid med relasjon og at det skal være fint å være med meg, om det er trening på ro eller trening på fart/momenter etc. 
Den gode følelsen under trening og konkurranser er det jeg vil oppnå, så kommer premiene i neste rekke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...