Stress hos gjeterhunder?

[Lerkefuglen]

Kom over et innlegg på en sheltiegruppe der ei spurte om det stemte at rasen kunne være plaget med stress etter noen hadde nevnt det da hun sa at hun var interessert i rasen. Alle svarer at "nei, de stresser absolutt ikke og de er supre hunder på alle måter jeg har x antall av dem nå og elsker rasen".

Da lurer jeg på, hva legger dere i begrepet "stress" hos en hund?

Jeg bor jo sammen med en sheltie nå og jeg vil absolutt si han stresser mye i forhold til whippeten min. Men det forventer jeg også i en gjeterrase, det er jo nettopp stress som gjør de så lettlærte og arbeidsvillige trodde jeg? Stress kan i mitt hode være både positivt og negativt, men jeg vil absolutt si at shetland sheepdog og andre gjeterraser har en god dose av det? Han vi har i hus er superherlig og jobber jo gjerne gratis fordi han digger det, men det betyr også at han kaver en del og det skal virkelig ingen ting til før han girer seg opp. Oppfatter han som litt "nevrotisk" (ikke problematisk på noen måte, men en sånn type væremåte) og nettopp stressa på det at han skal gjøre oppgaver og få til alt riktig hele tida, men det er jo nettopp det man gjerne ønsker seg i en sånn rase. Personlig ville jeg definitivt sagt sheltie og gjeterrasene generelt er stressa, men ikke nødvendigvis på en dårlig måte. Hva mener dere?

[QUEST]

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Kom over et innlegg på en sheltiegruppe der ei spurte om det stemte at rasen kunne være plaget med stress etter noen hadde nevnt det da hun sa at hun var interessert i rasen. Alle svarer at "nei, de stresser absolutt ikke og de er supre hunder på alle måter jeg har x antall av dem nå og elsker rasen".

Da lurer jeg på, hva legger dere i begrepet "stress" hos en hund?

Jeg bor jo sammen med en sheltie nå og jeg vil absolutt si han stresser mye i forhold til whippeten min. Men det forventer jeg også i en gjeterrase, det er jo nettopp stress som gjør de så lettlærte og arbeidsvillige trodde jeg? Stress kan i mitt hode være både positivt og negativt, men jeg vil absolutt si at shetland sheepdog og andre gjeterraser har en god dose av det? Han vi har i hus er superherlig og jobber jo gjerne gratis fordi han digger det, men det betyr også at han kaver en del og det skal virkelig ingen ting til før han girer seg opp. Oppfatter han som litt "nevrotisk" (ikke problematisk på noen måte, men en sånn type væremåte) og nettopp stressa på det at han skal gjøre oppgaver og få til alt riktig hele tida, men det er jo nettopp det man gjerne ønsker seg i en sånn rase. Personlig ville jeg definitivt sagt sheltie og gjeterrasene generelt er stressa, men ikke nødvendigvis på en dårlig måte. Hva mener dere?

Dette er litt interessant ikke minst fordi du har whippet.. Jeg registrerer at endel whippeteiere ønsker mer 'arbeidsglede/iver' rasen.. Hvilket jeg er svært uenig i. Nettopp av den grunn at denslags får man som regel ikke 'gratis' . Det følger med ting på kjøpet som for meg er fullstendig feil i whippet.  Rasen ( som jeg kjenner den) skal være laidback og rolig innendørs, forutsatt at hunden får springe av seg ute selvfølgelig. Det skal ikke være en rase som er ivrig på å please eieren/'jobbe for eieren' som jo gjeterhundene jo gjerne er. Dessverre har det skjedd en endring i så måte i rasen og med fortsatt økende popularitet ,må man nok ikke forvente noen 'forbedring' heller...

[Gjest]

20 minutes ago, Lerkefuglen said:

Kom over et innlegg på en sheltiegruppe der ei spurte om det stemte at rasen kunne være plaget med stress etter noen hadde nevnt det da hun sa at hun var interessert i rasen. Alle svarer at "nei, de stresser absolutt ikke og de er supre hunder på alle måter jeg har x antall av dem nå og elsker rasen".

Da lurer jeg på, hva legger dere i begrepet "stress" hos en hund?

Jeg bor jo sammen med en sheltie nå og jeg vil absolutt si han stresser mye i forhold til whippeten min. Men det forventer jeg også i en gjeterrase, det er jo nettopp stress som gjør de så lettlærte og arbeidsvillige trodde jeg? Stress kan i mitt hode være både positivt og negativt, men jeg vil absolutt si at shetland sheepdog og andre gjeterraser har en god dose av det? Han vi har i hus er superherlig og jobber jo gjerne gratis fordi han digger det, men det betyr også at han kaver en del og det skal virkelig ingen ting til før han girer seg opp. Oppfatter han som litt "nevrotisk" (ikke problematisk på noen måte, men en sånn type væremåte) og nettopp stressa på det at han skal gjøre oppgaver og få til alt riktig hele tida, men det er jo nettopp det man gjerne ønsker seg i en sånn rase. Personlig ville jeg definitivt sagt sheltie og gjeterrasene generelt er stressa, men ikke nødvendigvis på en dårlig måte. Hva mener dere?

Min opplevelse med collie, som jeg har hatt, er at en del blander sammen "drift" og "stress". Dvs de tror de avler på driftige hunder når de egentlig avler på stressa hunder. 
Slik som stress vanligvis defineres av "folk flest" så syns jeg at høyt stress er negativt hos hunder. Jeg mener at en hund som er godt sammenskrudd i hodet, med gode gener, som er miljøsterk og robust, kan ligge høyt i drift, høyt i energi, og likevel ikke være stressa. Jeg har en slik gjeter nå - hun er veldig energisk og driftig, elsker å jobbe/trene og løse oppgaver men det finnes ikke stress i henne. Hun jobber intenst uten at det koker over i hodet hennes, og kan holde koken lenge. EN stressa hund blir fort sliten, og vil da eskalere ytterligere i stress. 

[Malamuten]

i mitt hode er stress negativt,  har ikke noe med driv, arbeidskapasitet eller energinivå å gjøre,  men stress. Det er feks stor forskjell på væremåte til malamutene jeg hadde og mallen /hollenderne jeg har hatt.  Inne feks så er de alle rolige,  men malamutene sov tungt,  og der lå de.  Man trampet over dem uten at de leet på et øre.  Hollenderne og mallen fotfølger meg overalt, om de får lov, selv når de er skikkelig slitne. Men de stresser ikke. Er de trøtte og slitne så kommer de tuslende etter og flater ut igjen på gulvet når vi har kommet inn i det andre rommet uten noe mer om og men. De skrur seg fort på,  og de kan for all del stresse og i noen situasjoner,  men stort sett er det kontrollert og greit selv om de er intense.  Med unntak selvsagt.  Noen avler på stress og tror det er driv, og ender med hunder som ikke har bakkekontakt hverken på trening eller hjemme i flere år før man får litt kontroll på kaoset. 

[tillien]

On 11.3.2018 at 12:26 AM, Lerkefuglen said:

Da lurer jeg på, hva legger dere i begrepet "stress" hos en hund?

Vel, først vil jeg si hva jeg tenker det ikke nødvendigvis er: Iver, arbeidslyst, virrete, full fart, hoppende (hilsing), dra i båndet, nysgjerrighet, masse energi (legger seg ikke ned sånn uten videre på tur, feks) ... Har et inntrykk av mange som uttaler seg om enkelte raser tolker slikt som stress, mens det vel heller er slik at det er han/hun som blir stressa av slike hunder

Jeg skal utbodere litt hva jeg mener, for det ble nok litt enkelt. Stress er ikke nødvendigvis noe negativt. Man må snakke om positivt og negativt stress. Positivt stress er noe som styrker, negativt er noe som skader. Enten vi snakker om påvirkning på muskler og ledd, eller som her, psykisk påvirkning. En hund kan bli veldig «høy» på noe den liker å gjøre, og det er en slags stressreaksjon. Det er imidlertid positivt stress så lenge hunden er skrudd slik sammen at den klarer å koble av når det er nok eller når påvirkningen er over (om det er lek, trening, tur eller hva det måtte være). Og da minst like viktig at eieren ser at nok er nok og legger til rette for at hunden får koblet av. Hvis du har trent to timer agility en ettermiddag, og hunden peser resten av kvelden og ikke finner ro - da er der for mye. Gjenta dagen etterpå, og så enda en dag så går det som kunne vært en positiv greie over i noe negativt. Negativt stress. Hunden går konstant med stresshormoner i kroppen og det er skadelig både for kropp og psyke.

Det siste poenget tror jeg relativt ofte (hvor ofte vet jeg ikke, eller hva som er vanligst av for mye eller for lite stimuli) er vel så stort problem for hunder med mye motor, enn det at de får for lite aktivitet. Det at eierne ikke setter begrensninger. Enten fordi de er totalt uvitende, fordi de er feilinformerte (hunden er rastløs, du har en høyenergihund ... pøs på med mer aktivitet) eller fordi egne ambisjoner setter skylappene på for hundens behov (mange hunder med mye motor sier ikke stopp selv, de jobber til de stuper, men signalene er der).

Positivt stress kan også være opplevelser som er negative i utgangspunktet. Er hunden skeptisk til noe feks, så vil det å utsette den for slikt gjennom forsiktig tilvenning gjøre hunden sterkere. Går man for raskt fram vil det bli negativt stress, en nedbryting og i beste fall må man kanskje gå tilbake til start. Alene-hjemmetrening er et eksempel på noe slik. Holder man seg innenfor rammene av hundens tåleevne (positivt stress) så trener man opp hunden til å tåle mer av det samme. Overdriver man (for lenge, for raskt) så skaper man negativt stress og man kan i verste fall skape en seperasjonsangst som man aldri får bukt med.

Poenget mitt er at hvis en høyenergihund er ... ja ... høyenergisk ... så er den det fordi den er en høyenergihund. Ikke fordi den er stressa. Om hunden ikke er skrudd riktig sammen (uten avknapp) eller om eier ikke setter begrensninger, så kan det føre til at det går over i negativt stress, en skadelig stressrespons, og det er først da jeg vil kalle en hund for stressa. Så kan selvsagt slikt negativt stress føre til adferd som minner om det en høyenergihund gjør, men det er en forskjell: Den er kanskje mer rastløs enn full av energi, mer på vakt enn nysgjerrig - det kan se likt ut, men det er forskjellige ting. Så det gjelder å holde tunga rett i munnen.

 

 

 

[Smartingen]

På ‎11‎.‎03‎.‎2018 at 1:09 AM, enna skrev:

Min opplevelse med collie, som jeg har hatt, er at en del blander sammen "drift" og "stress". Dvs de tror de avler på driftige hunder når de egentlig avler på stressa hunder. 
Slik som stress vanligvis defineres av "folk flest" så syns jeg at høyt stress er negativt hos hunder. Jeg mener at en hund som er godt sammenskrudd i hodet, med gode gener, som er miljøsterk og robust, kan ligge høyt i drift, høyt i energi, og likevel ikke være stressa. Jeg har en slik gjeter nå - hun er veldig energisk og driftig, elsker å jobbe/trene og løse oppgaver men det finnes ikke stress i henne. Hun jobber intenst uten at det koker over i hodet hennes, og kan holde koken lenge. EN stressa hund blir fort sliten, og vil da eskalere ytterligere i stress. 

Dette.

Jeg har en som jeg vil kalle lettstressa. Han koker fryktelig lett over, ikke bare under arbeid, men også hverdagslige ting. Og samme hører jeg "Jeg synes bare det er gøy med hund som det er ekstra driv i", og det er jeg enig i, men driv er ikke det samme som stress, noe noen oppdrettere tydeligvis ikke ser.

[Elisabeth00]

Helsedirektoratet beskriver stress på følgende måte:
«Stress kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap. En stressreaksjon er en normal reaksjon og betraktes ikke som farlig, men snarere nødvendig. Fysisk aktivitet aktiverer stressfysiologiske systemer på liknende måte som psykologisk stresseksponering.»

 

Stress er altså ikke nødvendigvis noe negativt, tvert om kan det argumenteres for at raser med stor arbeidslyst antagelig har en høyere andel (positivt) stress og at det trolig også er avgjørende for deres arbeidskapasitet.

Hvordan en hund takler stress henger sammen med hundens evne til avreagering og hundens generelle mentalitet. Periodisk høyt stress er ikke noe problem dersom hunden avreagerer kjapt og ikke blir værende i langvarig stress. For høyt periodisk stressnivå er heller ikke bra dersom det blir så høyt at positivt stress bikker over i negativt stress og hunden ikke lenger klarer å være fokusert på arbeidsoppgaven.

Om en hund er lett å gire opp i aktivitet, men faller til ro med en gang aktiviteten opphører, så ville jeg sakt at hunden var lettstresset, med god avreagering. Om hunden derimot ikke faller tilbake i ro etter en periode med høyt stress er det problematisk, da er hunden i konstant høyt stress, som åpenbart ikke er bra. 

Dette ser jeg på lure coursing banen. Myndene er i svært høyt (positivt) stress før de skal løpe, med absolutt fokus på arbeidsoppgaven. Med en gang løpet er ferdig og de er vekke fra banen er de like rolige som før. 

Slik jeg ser det går det på definisjoner og hvordan man velger å definere stress. Jeg tenker ikke på stress som noe utelukkende negativt. Ser likevel at det kan være mer ryddig eller enklere å betegne negativt stress som stress og betegne positivt stress ved andre begreper slik som er gjort i denne tråden. 

Endret 14. April 2018 av Elisabeth00

[Kaja]

I stallen der jeg har hest, leier AG klubben ridehallen innimellom (stall og hall i samme eh hall). En del av gjeterhundene der bjeffer noe inst inni granskauen, både under hvile, og spesielt når de jobber. Jeg personlig kan ikke fatte å begripe hvordan eiere orker å ha det sånn på trening. Og det lyser jo stress av flere av hundene. 
Stress og iver/arbeidsglede er to vidt forskjellige ting i min verden, hvertfall. 

[simira]

Jeg skiller også mellom sunt og usunt stress. Og veldig mye av det jeg f.eks. ser rundt agilitybanen vil jeg kalle usunt stress. Odin har mye usunt stress. Men en hund som er i høygir når den jobber har stress i kroppen (ikke det samme som driv mener jeg) uten at det er usunt, så lenge den klarer å koble ut etterpå, som beskrevet lengre opp her.

[Guest atiram]

tenker stress kommer av at de ikke blir brukt til den jobben de er avlet frem for å gjøre.
får du f.eks en bc og har den kun i en leilighet med minimalt med lufting, så må du ikke bli overrasket om den stresser. jeg vet om minst en person som doper hunden med beroligende fordi den er i akkurat slik som ovennevnt situasjon.
personen har hatt samme livsstil hele livet, men en bc, det skulle h*n ha.