Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din mening om surrogati?


QUEST
 Share

Recommended Posts

https://www.vg.no/spesial/2018/surrogati/

 

Surrogati er et omstridt tema, uten tvil . Personlig mener jeg det burde være et absolutt forbud mot surrogati, av flere årsaker , både av hensyn til 'leiemor' og til barna. For meg er dette en usmakelig form for kjøp og salg av mennesker, der de som har råd kan leie en livmor av et fattig menneske. Hva mener dere? 

Endret av QUEST
  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I teorien så er jeg ikke utelukkende negativ til surogati  i seg selv,  men jeg ser absolutt at det kan være uheldig i praksis. På generelt grunnlag derimot så er jeg egentlig litt i mot både surogati,  kunstig befruktning m.m. ikke fordi jeg ikke unner folk å få barnet de har ønsket seg så veldig,  for det gjør jeg,  og jeg vet at det kan oppleves veldig sårt. Samtidig så finnes det allerede så mange barn i verden som trenger hjem og som kan bringe den samme gleden. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et ufattelig vanskelig tema. Jeg er veldig på gjerdet om jeg synes det er ok eller ikke. For de som liker å gå gravide og som mer enn gjerne kunne tenkt seg å være surrogat så synes jeg det hadde vært en flott mulighet, men så er mulighetene for at det blir misbrukt store føler jeg. Human trafficking er jo et stort reelt problem, og surrogati er nok en av de mulige stedene disse ofrene havner innen. Økonomi kan også være en avgjørende faktor til at noen som i utgangpunktet ikke ville blitt gravide lett kunne havnet i en situasjon som blir uheldig. Så er jo hormoner og følelser en stor faktor, når man har bært frem et barn i 9 måneder og så gir det fra seg. Hva vil de emosjonelle/psykiske følgene bli? Uansett hvor mye man forbereder seg på noe sånt så vil man jo aldri med 100% sikkerhet vite hvordan man vil reagere. 

Reglene og opplegget rundt noe slikt måtte vært veldig nøye kartlagt og undersøkt på forhånd for å gjøre det så bra som mulig, OM det skulle bli lovlig i Norge. (Noe jeg ikke tror vil skje på lenge enda)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også veldig delt, men jeg har, av hensyn til helheten, valgt å stille meg på siden for surrogati. Hvorfor? For å ta mor, så tenker jeg i utgangspunktet enkelt og greit: Hennes kropp, hennes valg. Jeg tenker vel i samme gate som ved prostitusjon. Men for mange er det jo ikke et valg tatt etter lyst og behag, spesielt ikke i fattige land. Men så går tankene videre derfra til: Har de andre muligheter til å tjene penger? Hvis det å gå gravid for noen andre i 9 måneder kan gjøre at mors egne barn kan få gå på skole og få en fremtid, så føler jeg det blir veldig feil at jeg, som sitter i flott Norge, med alt jeg trenger og litt til, å skulle nekte dem det (nå har jo ikke jeg den makta, men dere skjønner vel). 
Jeg synes det er viktig å tenke hva alternativene er dersom noe skal forbys. Det var jo mye snakk og store diskusjoner rundt dette da sexkjøpsloven kom. Alternativene for de prostituerte som trakk pga stoffmisbruk er vinningskriminalitet, som fører med seg ofre i de fleste tilfeller. I prostitusjon er de selv "offeret", jeg setter det i gåsetegn, da det tross alt er deres valg, om enn ikke et veldig hyggelig et (hallik og menneskehandel er noe helt annet), men de påfører ikke andre ubehag og tap, kun seg selv. Kundene bryr jeg meg helt ærlig ikke om, de er dønn frivillige med på leken, men eventuelle risikoer det medfører (de gjør jo også det ulovlige, i følge sexkjøpsloven). Dersom salg av sex ble forbudt, ville de prostituerte nok fortsatt holdt på, men det ville pågått mer skjult, og med mindre rettsvern for de prostituerte. Det ville også gitt mer makt til kundene. Jeg er glad det ikke ble forbudt

Tilbake til surrogati, så synes jeg det er mange paralleller til prostitusjon, all den tid det er snakk om "salg av kropp", for å si de enkelt. Mer komplisert er det jo, men det går på mye av det samme, så jeg føler at de samme prinsippene og tankene kan overføres i mellom disse to. Og følgelig: Dersom surrogati blir forbudt, så vil ikke praksisen opphøre. Men surrogatmødrene vil kvie seg mer for å oppsøke medisinsk hjelp for å bli tatt og straffet. Det vil også gi "mødrene" null rettsvern dersom de biologiske foreldrene lager krøll, som å nekte å betale. Og, som jeg var inne på i lenger opp: Alternativene. Alternativene er i mange tilfeller at mødrene ikke har andre muligheter til å tjene penger enn å selge kroppen sin, så deres egne barn vil ikke få utdannelse, de sulter kanskje, de har ikke råd til medisinsk behandling for seg selv og familien osv. Kanskje må de ty til kriminalitet for å klare seg, som i deler av verden innebærer en langt høyere risiko enn her i snille Norge. Folk risikerer å få hånda kappa av for enkle butikktyverier. Så med alt dette i tankene, synes jeg ikke at vi her i landet egentlig ikke burde ta på oss retten med å bestemme hva disse kvinnene skal får lov til eller ei. Jeg synes ikke engang at vi har rett til å mene at de ikke burde få lov, for vi klarer ikke å sette oss inn i situasjonene de lever i. 
Når det kommer til vestlige surrogatmødre som gjør det for nære og kjære, så nøyer jeg meg ganske enkelt med: Hennes kropp, hennes valg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...