Gå til innhold
Hundesonen.no

Parring


Jumbho
 Share

Recommended Posts

Hei, vi er nå på dag 12 iløpetiden, og har både tispa og hannen i hus (vi eier begge) rottweilere. Begge første gang. Begge på 2år og litt over. 

Hannhunden har ikke vært noe spesielt intr tidligere, kun snust hvor hun har tisset og vært av og til bak for å snuse, ellers vært kun vanlig lek.. De har gått sammen hele tiden utenom om natten og når vi ikke er tilstede. Tispa har ikke stilt seg frem, ikke til vår hannhund men har vrikka litt på rompa når vi har møtt på hannhunder på tur, senest todager siden stilte hun seg veldig frem til en men vi lot de jo ikke gjøre noe.. Hun tar halen til siden.

Men nå inatt ble plutselig hannhunden helt i iver, gikk å peip, og har siden imorrest prøvd å jokket og går etter henne konstant, piper og viser tydelig at han vil parre (noe han ikke har gjort tidligere, hun bryr seg ikke så mye at han står å jokker men jager han unna når han kommer for nærme med tissefanten .. Tror dere det er for tidlig? I og med at hun jager han, eller vil hun rett og slett ikke ha hennes utvalgte ? ? Vi oppdaget blod den 24.Feb så regner med at løpetiden startet denne dagen.

Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det slik at dere ønsker at hundene skal parre, ikke å unngå det? Og får inntrykk av at dere kanskje ikke har mye erfaring med avl siden dere spør om dette? Jeg tenker i utgangspunktet at å bruke kombinere to hunder der ingen av dem har hatt kull før er sjelden lurt, hvis dere ikke har noen bestemt tanke bak det. Det at begge er uerfarne kan også være noe av problemet, eller det kan være bare at tispa ikke er klar.

Har dere en oppdretter i ryggen som kan hjelpe dere og gi råd kanskje?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at tispa mest sannsynlig ikke er helt klar enda. Dag 12 er tidlig for noen, tispa mi lot seg ikke parre før dag 16 - men hannhunden var mer enn klar nok før det. 

Og hun hadde ikke hatt skrupler med å la hannhunden hun bor sammen med parre henne, når hun er i de riktige dagene. Forrige tispe derimot, viste aldri tegn til å ville stille seg opp for hannhunden (men vi skilte dem tidlig uansett, siden det fort kan snu). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...