Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, vi er nå på dag 12 iløpetiden, og har både tispa og hannen i hus (vi eier begge) rottweilere. Begge første gang. Begge på 2år og litt over. 

Hannhunden har ikke vært noe spesielt intr tidligere, kun snust hvor hun har tisset og vært av og til bak for å snuse, ellers vært kun vanlig lek.. De har gått sammen hele tiden utenom om natten og når vi ikke er tilstede. Tispa har ikke stilt seg frem, ikke til vår hannhund men har vrikka litt på rompa når vi har møtt på hannhunder på tur, senest todager siden stilte hun seg veldig frem til en men vi lot de jo ikke gjøre noe.. Hun tar halen til siden.

Men nå inatt ble plutselig hannhunden helt i iver, gikk å peip, og har siden imorrest prøvd å jokket og går etter henne konstant, piper og viser tydelig at han vil parre (noe han ikke har gjort tidligere, hun bryr seg ikke så mye at han står å jokker men jager han unna når han kommer for nærme med tissefanten .. Tror dere det er for tidlig? I og med at hun jager han, eller vil hun rett og slett ikke ha hennes utvalgte ? ? Vi oppdaget blod den 24.Feb så regner med at løpetiden startet denne dagen.

Noen tips?

Skrevet

Jeg forstår det slik at dere ønsker at hundene skal parre, ikke å unngå det? Og får inntrykk av at dere kanskje ikke har mye erfaring med avl siden dere spør om dette? Jeg tenker i utgangspunktet at å bruke kombinere to hunder der ingen av dem har hatt kull før er sjelden lurt, hvis dere ikke har noen bestemt tanke bak det. Det at begge er uerfarne kan også være noe av problemet, eller det kan være bare at tispa ikke er klar.

Har dere en oppdretter i ryggen som kan hjelpe dere og gi råd kanskje?

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at tispa mest sannsynlig ikke er helt klar enda. Dag 12 er tidlig for noen, tispa mi lot seg ikke parre før dag 16 - men hannhunden var mer enn klar nok før det. 

Og hun hadde ikke hatt skrupler med å la hannhunden hun bor sammen med parre henne, når hun er i de riktige dagene. Forrige tispe derimot, viste aldri tegn til å ville stille seg opp for hannhunden (men vi skilte dem tidlig uansett, siden det fort kan snu). 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...