Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, vi er nå på dag 12 iløpetiden, og har både tispa og hannen i hus (vi eier begge) rottweilere. Begge første gang. Begge på 2år og litt over. 

Hannhunden har ikke vært noe spesielt intr tidligere, kun snust hvor hun har tisset og vært av og til bak for å snuse, ellers vært kun vanlig lek.. De har gått sammen hele tiden utenom om natten og når vi ikke er tilstede. Tispa har ikke stilt seg frem, ikke til vår hannhund men har vrikka litt på rompa når vi har møtt på hannhunder på tur, senest todager siden stilte hun seg veldig frem til en men vi lot de jo ikke gjøre noe.. Hun tar halen til siden.

Men nå inatt ble plutselig hannhunden helt i iver, gikk å peip, og har siden imorrest prøvd å jokket og går etter henne konstant, piper og viser tydelig at han vil parre (noe han ikke har gjort tidligere, hun bryr seg ikke så mye at han står å jokker men jager han unna når han kommer for nærme med tissefanten .. Tror dere det er for tidlig? I og med at hun jager han, eller vil hun rett og slett ikke ha hennes utvalgte ? ? Vi oppdaget blod den 24.Feb så regner med at løpetiden startet denne dagen.

Noen tips?

Skrevet

Jeg forstår det slik at dere ønsker at hundene skal parre, ikke å unngå det? Og får inntrykk av at dere kanskje ikke har mye erfaring med avl siden dere spør om dette? Jeg tenker i utgangspunktet at å bruke kombinere to hunder der ingen av dem har hatt kull før er sjelden lurt, hvis dere ikke har noen bestemt tanke bak det. Det at begge er uerfarne kan også være noe av problemet, eller det kan være bare at tispa ikke er klar.

Har dere en oppdretter i ryggen som kan hjelpe dere og gi råd kanskje?

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at tispa mest sannsynlig ikke er helt klar enda. Dag 12 er tidlig for noen, tispa mi lot seg ikke parre før dag 16 - men hannhunden var mer enn klar nok før det. 

Og hun hadde ikke hatt skrupler med å la hannhunden hun bor sammen med parre henne, når hun er i de riktige dagene. Forrige tispe derimot, viste aldri tegn til å ville stille seg opp for hannhunden (men vi skilte dem tidlig uansett, siden det fort kan snu). 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...