Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann ?

Jeg lurer på om noen har erfaring med chihuahua og baby? Har lest mye forskjellig på nette og mye negativt. Vi skal ha første baby i Juli og har en chi-gutt på 1år og en jente på nesten 2 år. Vi har to tibetansk spaniel tisper også. 

Har ikke før merket noe aggresivitet med unger heller. Men har ikke hatt de rundt spedbarn. 

Men nå tenker jeg på selve hunden. Vi vet at barn ikke skal plage eller rive i hunden, la den få fred når den ønsker det.

For jeg ser mange ikke selger til barnefamilier og mange gjør det. Står heller ikke barnevennelig i rase-beskrivelsen. Men ellers er det gode hunder. Blir brukt som hunder med tur 1time daglig og hjernetrim og hele pakken :) Aldri behandlet dem som babyer, bruker genser når det er kaldt ute. 

Så håper på noen gode og seriøse svar og noen som har det selv så kan dele erfaring med meg :D 

 

Tusen Takk på forhånd. :) 

 

 

 

Skrevet

Alle stødige hunder er fine familiehunder. Det eneste jeg ville tenkt pp med veldig små hunder er hunden selv oppi det hele, barn kan være både voldsomme og uheldige, og små hunder er jo mindre da, og potensielt tåler mindre om de blir falt på osv. Men om hundene dine tåler/liker barn er nok helt avhengig av dem som individ og du får nok bare vente å se. Men som sagt, er de normalt skrudd sammen mentalt så er det ingen grunn til å forvente at det ikke går bra.

Skrevet

Jeg kan bare svare for min chi. Hun er veldig glad i barn, i alle aldre, selv om vi ikke har barn selv. Vi fikk en niese for et år siden, og Ayla elsker lille tulla. Og tulla elsker Ayla. De ble glade i hverandre fra de møtte hverandre i sommer for første gang. Før det fikk ikke Ayla hilse på babyen.

Jeg tror hvorvidt en hund, uansett rase, liker barn er delt mellom iboende kvalitet og erfaring. For Aylas del, hadde hun en iboende disposisjon for å like barn, hun elsket dem fra første øyeblikk, og har gjort det siden. Hun har vært rundt barn fra 2-år alder så lenge vi hatt henne, dog ikke på daglig basis. Som du sier, er ikke chihuahuaer kjent for å være spesielt glade i barn, de føler seg lett trua, men det er altså individuelle forskjeller.

Hvis jeg var deg, ville jeg oppsøkt barn og sett hvordan hundene reagerer. Sørg for å hilse på hundevante barn, slik at erfaringene blir gode. Og begynn med litt eldre barn, som er mer forutsigbare for hundene, og jobb deg nedover i alder. Da får du både sett hvordan hundene reagerer, og du får startet prosessen med tilvenning og gode erfaringer. 

Skrevet
8 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg kan bare svare for min chi. Hun er veldig glad i barn, i alle aldre, selv om vi ikke har barn selv. Vi fikk en niese for et år siden, og Ayla elsker lille tulla. Og tulla elsker Ayla. De ble glade i hverandre fra de møtte hverandre i sommer for første gang. Før det fikk ikke Ayla hilse på babyen.

Jeg tror hvorvidt en hund, uansett rase, liker barn er delt mellom iboende kvalitet og erfaring. For Aylas del, hadde hun en iboende disposisjon for å like barn, hun elsket dem fra første øyeblikk, og har gjort det siden. Hun har vært rundt barn fra 2-år alder så lenge vi hatt henne, dog ikke på daglig basis. Som du sier, er ikke chihuahuaer kjent for å være spesielt glade i barn, de føler seg lett trua, men det er altså individuelle forskjeller.

Hvis jeg var deg, ville jeg oppsøkt barn og sett hvordan hundene reagerer. Sørg for å hilse på hundevante barn, slik at erfaringene blir gode. Og begynn med litt eldre barn, som er mer forutsigbare for hundene, og jobb deg nedover i alder. Da får du både sett hvordan hundene reagerer, og du får startet prosessen med tilvenning og gode erfaringer. 

Ja, for de to chi-ene er litt forskjellige. Den ene løper bort til alle og vil hilse, alltså tispa.. Mens han andre er ganske skeptisk til folk og vil ikke hilse. Sliter med bjeffing på folk når jeg er ut på tur med han. Han er godt sosialiserte men leste det kunne ligge i AVL de bjeffe genene. For jeg spurte oppdretter og hun sa hun hadde ingen anelse om hvordan dette kunne fåes av.  Hun hadde vist veldig gneldrete selv. Men så er han og veldig skeptisk! Vil ikke hilse på folk, eller familiene går greit. Men stopper avogtil barn og spør om å klappe. Men de 3 andre hundene står og elsker det, mens gutten vil som regel ikke bort. Merker han spesielt bjeffer ut på tur nå folk ser f.eks på hundene. Men har lenge lurt på hvilken grunn dette er. Er det at han vokter eller er han redd folk ? 

Men kan det være annerledes om det kommer en inn i familien? Har alltid gått fint og tatt inn andre dyr. 

Skrevet
3 timer siden, anonym2323 skrev:

Ja, for de to chi-ene er litt forskjellige. Den ene løper bort til alle og vil hilse, alltså tispa.. Mens han andre er ganske skeptisk til folk og vil ikke hilse. Sliter med bjeffing på folk når jeg er ut på tur med han. Han er godt sosialiserte men leste det kunne ligge i AVL de bjeffe genene. For jeg spurte oppdretter og hun sa hun hadde ingen anelse om hvordan dette kunne fåes av.  Hun hadde vist veldig gneldrete selv. Men så er han og veldig skeptisk! Vil ikke hilse på folk, eller familiene går greit. Men stopper avogtil barn og spør om å klappe. Men de 3 andre hundene står og elsker det, mens gutten vil som regel ikke bort. Merker han spesielt bjeffer ut på tur nå folk ser f.eks på hundene. Men har lenge lurt på hvilken grunn dette er. Er det at han vokter eller er han redd folk ? 

Men kan det være annerledes om det kommer en inn i familien? Har alltid gått fint og tatt inn andre dyr. 

Chihuahuaer har jo et rykte på seg for å være små gneldrebikkjer, og det har nok ikke oppstått i løse lufta. Så mange av dem gneldrer på folk, og da ligger mye i genene. Den mest logiske grunnen for bjeffinga er, for meg, frykt, altså at de føler seg truet. Antakelig pga størrelsen, tenker jeg.

Slik bjeffing er jo et forsøk på å jage bort noe, og det belønner seg selv når man er ute fordi man går videre og det som var skummelt tilsynelatende ble skremt bort. Altså funka metoden, tror hunden, selv om det egentlig ikke hadde med bjeffinga å gjøre. Og dermed er det heller ikke så enkelt å trene bort, for man får jo ikke folk til å stå og glo til bikkja roer seg når man er ute på tur, det kan vi heller ikke forventa at folk skal gidde å gjøre. Selv om jeg gjør mitt for å bidra, jeg stopper når jeg ser noen prøver å roe ned en hund, enten det er iver eller frykt. Om det hjelper så mye, aner jeg ikke, men jeg prøver nå i hvert fall ;)
Samme selvforsterkinga skjer også hjemme, da folk eller dyr passerer, og bikkja tror det er den som har jaget dem bort. 

Hvordan det går med et barn i familien, er umulig å spå. Det kan slå begge veier. Var derfor jeg forslo å teste ut litt på forhånd, og kickstarte prosessen med tilvenning til nytt familiemedlem med andres barn. Selvsagt nøye kontrollert og passet på av deg, men det skjønte du sikkert ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...