Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann ?

Jeg lurer på om noen har erfaring med chihuahua og baby? Har lest mye forskjellig på nette og mye negativt. Vi skal ha første baby i Juli og har en chi-gutt på 1år og en jente på nesten 2 år. Vi har to tibetansk spaniel tisper også. 

Har ikke før merket noe aggresivitet med unger heller. Men har ikke hatt de rundt spedbarn. 

Men nå tenker jeg på selve hunden. Vi vet at barn ikke skal plage eller rive i hunden, la den få fred når den ønsker det.

For jeg ser mange ikke selger til barnefamilier og mange gjør det. Står heller ikke barnevennelig i rase-beskrivelsen. Men ellers er det gode hunder. Blir brukt som hunder med tur 1time daglig og hjernetrim og hele pakken :) Aldri behandlet dem som babyer, bruker genser når det er kaldt ute. 

Så håper på noen gode og seriøse svar og noen som har det selv så kan dele erfaring med meg :D 

 

Tusen Takk på forhånd. :) 

 

 

 

Skrevet

Alle stødige hunder er fine familiehunder. Det eneste jeg ville tenkt pp med veldig små hunder er hunden selv oppi det hele, barn kan være både voldsomme og uheldige, og små hunder er jo mindre da, og potensielt tåler mindre om de blir falt på osv. Men om hundene dine tåler/liker barn er nok helt avhengig av dem som individ og du får nok bare vente å se. Men som sagt, er de normalt skrudd sammen mentalt så er det ingen grunn til å forvente at det ikke går bra.

Skrevet

Jeg kan bare svare for min chi. Hun er veldig glad i barn, i alle aldre, selv om vi ikke har barn selv. Vi fikk en niese for et år siden, og Ayla elsker lille tulla. Og tulla elsker Ayla. De ble glade i hverandre fra de møtte hverandre i sommer for første gang. Før det fikk ikke Ayla hilse på babyen.

Jeg tror hvorvidt en hund, uansett rase, liker barn er delt mellom iboende kvalitet og erfaring. For Aylas del, hadde hun en iboende disposisjon for å like barn, hun elsket dem fra første øyeblikk, og har gjort det siden. Hun har vært rundt barn fra 2-år alder så lenge vi hatt henne, dog ikke på daglig basis. Som du sier, er ikke chihuahuaer kjent for å være spesielt glade i barn, de føler seg lett trua, men det er altså individuelle forskjeller.

Hvis jeg var deg, ville jeg oppsøkt barn og sett hvordan hundene reagerer. Sørg for å hilse på hundevante barn, slik at erfaringene blir gode. Og begynn med litt eldre barn, som er mer forutsigbare for hundene, og jobb deg nedover i alder. Da får du både sett hvordan hundene reagerer, og du får startet prosessen med tilvenning og gode erfaringer. 

Skrevet
8 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg kan bare svare for min chi. Hun er veldig glad i barn, i alle aldre, selv om vi ikke har barn selv. Vi fikk en niese for et år siden, og Ayla elsker lille tulla. Og tulla elsker Ayla. De ble glade i hverandre fra de møtte hverandre i sommer for første gang. Før det fikk ikke Ayla hilse på babyen.

Jeg tror hvorvidt en hund, uansett rase, liker barn er delt mellom iboende kvalitet og erfaring. For Aylas del, hadde hun en iboende disposisjon for å like barn, hun elsket dem fra første øyeblikk, og har gjort det siden. Hun har vært rundt barn fra 2-år alder så lenge vi hatt henne, dog ikke på daglig basis. Som du sier, er ikke chihuahuaer kjent for å være spesielt glade i barn, de føler seg lett trua, men det er altså individuelle forskjeller.

Hvis jeg var deg, ville jeg oppsøkt barn og sett hvordan hundene reagerer. Sørg for å hilse på hundevante barn, slik at erfaringene blir gode. Og begynn med litt eldre barn, som er mer forutsigbare for hundene, og jobb deg nedover i alder. Da får du både sett hvordan hundene reagerer, og du får startet prosessen med tilvenning og gode erfaringer. 

Ja, for de to chi-ene er litt forskjellige. Den ene løper bort til alle og vil hilse, alltså tispa.. Mens han andre er ganske skeptisk til folk og vil ikke hilse. Sliter med bjeffing på folk når jeg er ut på tur med han. Han er godt sosialiserte men leste det kunne ligge i AVL de bjeffe genene. For jeg spurte oppdretter og hun sa hun hadde ingen anelse om hvordan dette kunne fåes av.  Hun hadde vist veldig gneldrete selv. Men så er han og veldig skeptisk! Vil ikke hilse på folk, eller familiene går greit. Men stopper avogtil barn og spør om å klappe. Men de 3 andre hundene står og elsker det, mens gutten vil som regel ikke bort. Merker han spesielt bjeffer ut på tur nå folk ser f.eks på hundene. Men har lenge lurt på hvilken grunn dette er. Er det at han vokter eller er han redd folk ? 

Men kan det være annerledes om det kommer en inn i familien? Har alltid gått fint og tatt inn andre dyr. 

Skrevet
3 timer siden, anonym2323 skrev:

Ja, for de to chi-ene er litt forskjellige. Den ene løper bort til alle og vil hilse, alltså tispa.. Mens han andre er ganske skeptisk til folk og vil ikke hilse. Sliter med bjeffing på folk når jeg er ut på tur med han. Han er godt sosialiserte men leste det kunne ligge i AVL de bjeffe genene. For jeg spurte oppdretter og hun sa hun hadde ingen anelse om hvordan dette kunne fåes av.  Hun hadde vist veldig gneldrete selv. Men så er han og veldig skeptisk! Vil ikke hilse på folk, eller familiene går greit. Men stopper avogtil barn og spør om å klappe. Men de 3 andre hundene står og elsker det, mens gutten vil som regel ikke bort. Merker han spesielt bjeffer ut på tur nå folk ser f.eks på hundene. Men har lenge lurt på hvilken grunn dette er. Er det at han vokter eller er han redd folk ? 

Men kan det være annerledes om det kommer en inn i familien? Har alltid gått fint og tatt inn andre dyr. 

Chihuahuaer har jo et rykte på seg for å være små gneldrebikkjer, og det har nok ikke oppstått i løse lufta. Så mange av dem gneldrer på folk, og da ligger mye i genene. Den mest logiske grunnen for bjeffinga er, for meg, frykt, altså at de føler seg truet. Antakelig pga størrelsen, tenker jeg.

Slik bjeffing er jo et forsøk på å jage bort noe, og det belønner seg selv når man er ute fordi man går videre og det som var skummelt tilsynelatende ble skremt bort. Altså funka metoden, tror hunden, selv om det egentlig ikke hadde med bjeffinga å gjøre. Og dermed er det heller ikke så enkelt å trene bort, for man får jo ikke folk til å stå og glo til bikkja roer seg når man er ute på tur, det kan vi heller ikke forventa at folk skal gidde å gjøre. Selv om jeg gjør mitt for å bidra, jeg stopper når jeg ser noen prøver å roe ned en hund, enten det er iver eller frykt. Om det hjelper så mye, aner jeg ikke, men jeg prøver nå i hvert fall ;)
Samme selvforsterkinga skjer også hjemme, da folk eller dyr passerer, og bikkja tror det er den som har jaget dem bort. 

Hvordan det går med et barn i familien, er umulig å spå. Det kan slå begge veier. Var derfor jeg forslo å teste ut litt på forhånd, og kickstarte prosessen med tilvenning til nytt familiemedlem med andres barn. Selvsagt nøye kontrollert og passet på av deg, men det skjønte du sikkert ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...