Gå til innhold
Hundesonen.no

De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 496
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg som trodde at motstanden mot fiskeoppdrett skyldes 1) forurensing til havområdet i nærheten (og "død bunn"), 2) risiko for dårlig dyrevelferd 3) fare for røming og blanding med vill-laks. Men s

Nei, det er ikke godt sagt. Jeg er drittlei av at de som ikke ønsker ulv tror at de som ønsker ulv ikke skjønner eller klarer å forstå hvor vondt det er å miste en hund. Det er ingen som underslår at

Det er liksom ikke svar at rovdyr og beitedyr ikke går ihop. Hva ikke jeg forstår er Hvorfor trumfer sau  rovdyr i disse områdene når det er for mye sau i Norge ?  Hvorfor må rovdyr vike for sau? Yrke

Posted Images

  • 2 weeks later...

Historien om Oslo-familien som flyttet ut av byen for å oppleve berikelsen

2. august. Livskvalitet! Min kone og jeg løfter våre rødvinsglass og skuer utover åkr...e og skoger utenfor vinduene. Endelig er drømmen gått i oppfyllelse! Vi har fått vårt eget småbruk, og skal leve tett på naturen. Her ute hvor alle dyr, og ikke minst ulven, lever sitt frie liv; Dette fantastiske rovdyret som så mange av våre venner i byen kjemper for. Misunnelsen deres er enorm.
Vi titter opp til ungene, som sover så fredelig. Valpen vi har kjøpt, vesle Ludo, ligger i kurven sin og drømmer. For en oppvekst dette vil bli for ungene våre. For et liv for en hund! Langt unna storbyens farer, bråk og stress.
Jeg klemmer kona mi godt inntil meg. Livet er vidunderlig. Vi lytter ut av vinduet i natten etter ulvenes hyl, men hører dessverre ingen ting.
Jeg gleder meg til jaktsesongen også. Tok jegerprøva hjemme i Oslo, og har kjøpt en rifle. Jeg håper jeg kan bli med bygdefolka på jakt.
5. august. Det kommer naboer innom, og ønsker oss velkommen til bygds. Koselige folk! De synes det er så flott at det kommer nytt blod i bygda, og ungene deres gleder seg til å bli bedre kjent med våre. Det er bare to uker til skolestart. Vi spør dem om ulven i området, men de er veldig negative. Vi blir skuffet over at de ikke deler vår entusiasme, men de vil vel forstå etter hvert. Ting kan være litt vanskelig å begripe om man bor på bygda.
10. august. Besøk på tunet. Et par som er svært opptatt av å bevare ulven. Det er kjente fjes fra avisene. De gleder seg over at vi tenker som dem. Vil vi hjelpe til? Det finnes mørke krefter som kjemper imot dette fantastiske dyret, som ikke forstår at det var her før oss, og at det har enda større rett enn noen andre til å bo her. Ulven er en berikelse!
Selvsagt vil vi hjelpe til. Vi lover å ringe om vi hører om ulovligheter. Det er en viktig kamp!
18. august. Skolestart! Bygdeskolen er for lengst blitt nedlagt, så ungene må ta skolebuss. Jeg tok meg fri fra den nye jobben, og kjørte dem til busstoppen denne første dagen, men det var også den eneste. Det er en drøy kilometer å gå fra husene og ned til veien. Den trimmen har de bare godt av. Vi slipper å være redd for dem på skoleveien. I byen var det ikke trygt!
22. august. Vi får besøk av to vennepar fra byen. De er bare så misunnelige! Ungene og vi skal leve på landet, og midt iblant ulver! Vi er utrolig privilegert. De vil forsøke å få til det samme. Dette må være selveste lykken.
Sent på natten står vi alle på verandaen og lytter etter ulvene, som etter den brutale utryddelsen for mange år siden, endelig er vendt tilbake. For en berikelse i norsk natur! Vi forteller om de to som kom på besøk, og vennene våre vet godt hvem det er. Kjente fjes fra miljøet som arbeider for å hjelpe ulven. De avslører hver eneste dag hvor ondskapsfulle og uvitende mange mennesker er. Særlig bønder, samer og jegere. Slike folk er primitive, og vet jo ingen verdens ting om hvor viktig det er med naturens mangfold.
Vi skåler for ulven. Vesle Ludo vår løper fritt rundt på tunet og gjør fra seg. Så godt det er å være hund på landet!
2. September. Naboene våre har vært innom igjen. De har sau, og snakker om at de er bekymret for dyra som er på beite. Det er ulv rundt oss! Jeg kikker bort på kona mi, og vi nikker megetsigende til hverandre. Tenk å slippe dyr ut sånn uten videre! De får som fortjent. Hvorfor er de ikke ute og gjeter dem?
Naboene ber oss passe på hundevalpen. Og vi skal heller ikke være trygge for ungene.
For noen idioter!
5. september. Ulvevennene kommer på besøk igjen. Denne gang har de med seg en spesiell hund. Forteller at den er trent til å finne gift og feller. Det er visst ikke måte på ondskap her på bygda, men heldigvis finnes det ildsjeler som dem, som redder ulvene. Da vi forteller at naboene ber oss om å passe ungene, ler de godt begge to! Hvor mange mennesker har ulven tatt i Norge de siste hundre år?
Denne kvelden hører vi for første gang ulver som hyler. Det må være flere som snakker med hverandre. Fantastisk! Vi tar opp lyden med mobilene våre. Sender til våre venner i byen. De synes det er utrolig. Vi er verdens heldigste.
11. september. Vesle Ludoen vår ble borte i går kveld. Den var bare ute på tunet som vanlig. Vi har ropt og lokket i hele natt. Ungene får ikke sove. De griner. Jeg må kjøre dem til skolen i full fart, og kommer for seint til jobben.
12. september. Naboene kommer på besøk. De har med seg det vesle halsbåndet, fullt av blod. De fant restene av lille Ludo. Den ligger bare to hundre meter fra tunet vårt. Det er et grusomt syn. –Ulv, sier naboen. – Nytter snart ikke noe lenger her ute. Før hadde vi gaupa, og kanskje en bjønn. Nå er det mye verre. Ulven dreper alt!
Veldig leit med valpen, men vi får kaste oss rundt og kjøpe en ny. Unger glemmer heldigvis fort. Og så dumt av oss og ikke passe på hunden, her langt ute i skauen.
15. september. Det som skjedde med valpen har gått hardt inn på ungene. Vi har bestemt oss for å kjøre dem til bussen. De føler seg utrygge, og vi vil ikke presse dem. Kona mi må ta seg fri for å kjøre dem ned den ene dagen, jeg den andre. Vi får ta annenhver dag til det gir seg.
20. september. Naboene har fått ned de siste sauene fra beite. Det er så koselig å se dem rundt på jordene. Vi er glade for at ungene får oppleve slikt. Helt annerledes enn i byen.
Vi hører ulvene igjen denne kvelden. De høres veldig nært! Ungene blir litt redde.
25. september. Naboene ringer og ber oss komme for å se. Sier at djevelskapen har vært på besøk.
Det er et forferdelig syn. Døde og skadede dyr spredt rundt om på jordene. Ulven har vært tett ved husene i natt.
Samme kveld kommer de to ulvevernerne innom igjen. Sier at det nå koker i bygda. Har vi hørt noe? Er det noen som snakker om å jakte ulv ulovlig? Vi må bare fortelle dem, så skal de bringe det videre. De er myndighetens hjelpere. Dette er en viktig kamp!
Nei, det er ingen som snakker om sånt! Og jeg synes de to virker helt gale og fanatiske. Går det ikke inn på dem, det som har skjedd? De stakkars dyrene var jo inne ved husene. Er de ikke trygge der heller? Det virker som de to er helt følelsesløse. Det er bare ulv som gjelder.
28. september. På jobben til kona er støvelen satt ned. Hun må følge arbeidstiden. Kan ikke kjøre ungene til bussen annenhver dag. Jeg må ta det der.
4.oktober. Det er problematisk, dette med å kjøre til skolen. Sjefen min er lut lei at jeg kommer seint hver eneste dag. Nå forlanger ungene at vi også skal hente dem ved skolebussen om ettermiddagen, så jeg må gå tidligere. Og de er redde om kvelden. Vil sove med lyset på. Ny valp vil de ikke ha. Sier den bare vil bli drept.
5 oktober. Det er elgjakt i bygda. Jeg tenker ikke engang på å spørre om å bli med. Må kjøre ungene hver dag.
De to ulvevernerne er på besøk igjen. Sier det er viktig å ha øyne og ører oppe nå. Det er nå det kan skje! Bygdefolka skyter ulv under jakta, sier de. Ulvevernerne har fått med seg en bil til med folk. De følger med på jaktradio, og noterer seg bilnumre mens de kjører rundt på skogsveier. Rene agentene.
Jeg driter egentlig i dem. Har mer enn nok med mine egne bekymringer. Ungene er ikke som før, og kona mi er sur støtt. Sier hun begynner å bli lei av alt sammen. Det er mørkt om morran når skolebussen kommer, og det er mange foreldre som kjører ungene. De tar ingen sjanser.
Ulven har tatt to hunder til i bygda, og fire jakthunder er drept i nabokommunene.
11. oktober. Vi ser skygger på jordet utenfor vinduet om kvelden. Jeg skulle egentlig ut i vedskjulet, men det får være til i morgen. Vi kan bruke varmeovnene. Kona mi sjekker at dørene er låst. Vi sier ingen ting til ungene.
16. oktober. Det er andre kvelden på rad nå at vi hører ulvene. De høres uhyggelig nær ut. Må være rett borti åsen her. Ungene blir redde og kommer ned til oss i stua. Synes det er kjempeskummelt. Jeg må love at jeg står klar når de kommer hjem med skolebussen i morgen ettermiddag. Ellers går de ikke av bussen!
17. oktober. Det er nysnø når jeg kjører ungene til busstoppen. Det går digre spor langs veien. Jeg stanser for å se. Det må være ulv! Den kan være like ved oss! Jeg setter meg fort inn i bilen og kikker rundt meg, men ser ingen ting. Ungene vil ikke vente alene på busstoppen. Jeg må vente med dem i bilen til bussen kommer. Kommer enda seinere på jobben. Sjefen er dritt forbanna!
18. oktober. Ulvevernerne ringer. Om jeg har hørt noe? Nei, jeg har ikke det!! Og de kan bare glemme å spørre meg mer! Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre! Jeg sier det rett til dem.
2. november. Ulven tok en elgkalv i utkanten av jordet til naboen. Tre ulver rev i kalven da han sto opp. Den var ikke ordentlig død engang. Han filmet med mobilen, og sto fram i lokalavisa. Filmen blir sett av tusenvis av mennesker og kommer på TV2. I kommentarfeltet blir han latterliggjort fordi han sier at folk i bygda frykter for ungene, og at gleden ved å være sauebonde er blitt borte. Mange skriver at ulven er et fantastisk dyr, og at han får flytte et annet sted om han tror på gamle skrøner eller ikke greier å passe på dyra sine! Bondeidiot! Ulven har større rett til å bo der enn han! Naboen blir ringt opp og skjelt ut, så han må slutte å svare på ukjente nummer.
11. november. To ulver angrep uten forvarsel bikkja til en annen nabo mens han gikk kveldstur med den. Det var på veien rett nedenfor huset vårt. Bikkja ble bitt, men han fikk den med seg. Løp opp til meg med bikkja i armene. Den blødde veldig fra ryggen og magen. Ynket seg og ristet. Ungene ble helt hysteriske. Kona låste dørene. Jeg prøvde å få tak i dyrlegevakta, men bikkja døde før jeg fikk svar.
12.november. Jeg har fått sparken på jobben. Sjefen vil ikke ha folk som ikke kan følge arbeidstida.
13. november. Kona har tatt ungene med og reist til byen. De kommer aldri tilbake.
14. november. Jeg finner fram et telefonnummer jeg har notert. Det er til de to idiotene av noen ulvevernere. Jeg ringer dem, og rekker å be dem dra til langt inne i innerste ******* og bli der, før de bare ler av meg og legger på røret.
Den kvelden slukker jeg lysa inne i huset og rigger meg til med rifla i vinduskarmen. Jeg har tappet i et digert glass med rødvin, og skåler med et djevelsk blikk ut mot jordene, som ligger badet i måneskinn. Nå må "berikelsen" bare komme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, olga said:

Historien om Oslo-familien som flyttet ut av byen for å oppleve berikelsen

2. august. Livskvalitet! Min kone og jeg løfter våre rødvinsglass og skuer utover åkr...e og skoger utenfor vinduene. Endelig er drømmen gått i oppfyllelse! Vi har fått vårt eget småbruk, og skal leve tett på naturen. Her ute hvor alle dyr, og ikke minst ulven, lever sitt frie liv; Dette fantastiske rovdyret som så mange av våre venner i byen kjemper for. Misunnelsen deres er enorm.
Vi titter opp til ungene, som sover så fredelig. Valpen vi har kjøpt, vesle Ludo, ligger i kurven sin og drømmer. For en oppvekst dette vil bli for ungene våre. For et liv for en hund! Langt unna storbyens farer, bråk og stress.
Jeg klemmer kona mi godt inntil meg. Livet er vidunderlig. Vi lytter ut av vinduet i natten etter ulvenes hyl, men hører dessverre ingen ting.
Jeg gleder meg til jaktsesongen også. Tok jegerprøva hjemme i Oslo, og har kjøpt en rifle. Jeg håper jeg kan bli med bygdefolka på jakt.
5. august. Det kommer naboer innom, og ønsker oss velkommen til bygds. Koselige folk! De synes det er så flott at det kommer nytt blod i bygda, og ungene deres gleder seg til å bli bedre kjent med våre. Det er bare to uker til skolestart. Vi spør dem om ulven i området, men de er veldig negative. Vi blir skuffet over at de ikke deler vår entusiasme, men de vil vel forstå etter hvert. Ting kan være litt vanskelig å begripe om man bor på bygda.
10. august. Besøk på tunet. Et par som er svært opptatt av å bevare ulven. Det er kjente fjes fra avisene. De gleder seg over at vi tenker som dem. Vil vi hjelpe til? Det finnes mørke krefter som kjemper imot dette fantastiske dyret, som ikke forstår at det var her før oss, og at det har enda større rett enn noen andre til å bo her. Ulven er en berikelse!
Selvsagt vil vi hjelpe til. Vi lover å ringe om vi hører om ulovligheter. Det er en viktig kamp!
18. august. Skolestart! Bygdeskolen er for lengst blitt nedlagt, så ungene må ta skolebuss. Jeg tok meg fri fra den nye jobben, og kjørte dem til busstoppen denne første dagen, men det var også den eneste. Det er en drøy kilometer å gå fra husene og ned til veien. Den trimmen har de bare godt av. Vi slipper å være redd for dem på skoleveien. I byen var det ikke trygt!
22. august. Vi får besøk av to vennepar fra byen. De er bare så misunnelige! Ungene og vi skal leve på landet, og midt iblant ulver! Vi er utrolig privilegert. De vil forsøke å få til det samme. Dette må være selveste lykken.
Sent på natten står vi alle på verandaen og lytter etter ulvene, som etter den brutale utryddelsen for mange år siden, endelig er vendt tilbake. For en berikelse i norsk natur! Vi forteller om de to som kom på besøk, og vennene våre vet godt hvem det er. Kjente fjes fra miljøet som arbeider for å hjelpe ulven. De avslører hver eneste dag hvor ondskapsfulle og uvitende mange mennesker er. Særlig bønder, samer og jegere. Slike folk er primitive, og vet jo ingen verdens ting om hvor viktig det er med naturens mangfold.
Vi skåler for ulven. Vesle Ludo vår løper fritt rundt på tunet og gjør fra seg. Så godt det er å være hund på landet!
2. September. Naboene våre har vært innom igjen. De har sau, og snakker om at de er bekymret for dyra som er på beite. Det er ulv rundt oss! Jeg kikker bort på kona mi, og vi nikker megetsigende til hverandre. Tenk å slippe dyr ut sånn uten videre! De får som fortjent. Hvorfor er de ikke ute og gjeter dem?
Naboene ber oss passe på hundevalpen. Og vi skal heller ikke være trygge for ungene.
For noen idioter!
5. september. Ulvevennene kommer på besøk igjen. Denne gang har de med seg en spesiell hund. Forteller at den er trent til å finne gift og feller. Det er visst ikke måte på ondskap her på bygda, men heldigvis finnes det ildsjeler som dem, som redder ulvene. Da vi forteller at naboene ber oss om å passe ungene, ler de godt begge to! Hvor mange mennesker har ulven tatt i Norge de siste hundre år?
Denne kvelden hører vi for første gang ulver som hyler. Det må være flere som snakker med hverandre. Fantastisk! Vi tar opp lyden med mobilene våre. Sender til våre venner i byen. De synes det er utrolig. Vi er verdens heldigste.
11. september. Vesle Ludoen vår ble borte i går kveld. Den var bare ute på tunet som vanlig. Vi har ropt og lokket i hele natt. Ungene får ikke sove. De griner. Jeg må kjøre dem til skolen i full fart, og kommer for seint til jobben.
12. september. Naboene kommer på besøk. De har med seg det vesle halsbåndet, fullt av blod. De fant restene av lille Ludo. Den ligger bare to hundre meter fra tunet vårt. Det er et grusomt syn. –Ulv, sier naboen. – Nytter snart ikke noe lenger her ute. Før hadde vi gaupa, og kanskje en bjønn. Nå er det mye verre. Ulven dreper alt!
Veldig leit med valpen, men vi får kaste oss rundt og kjøpe en ny. Unger glemmer heldigvis fort. Og så dumt av oss og ikke passe på hunden, her langt ute i skauen.
15. september. Det som skjedde med valpen har gått hardt inn på ungene. Vi har bestemt oss for å kjøre dem til bussen. De føler seg utrygge, og vi vil ikke presse dem. Kona mi må ta seg fri for å kjøre dem ned den ene dagen, jeg den andre. Vi får ta annenhver dag til det gir seg.
20. september. Naboene har fått ned de siste sauene fra beite. Det er så koselig å se dem rundt på jordene. Vi er glade for at ungene får oppleve slikt. Helt annerledes enn i byen.
Vi hører ulvene igjen denne kvelden. De høres veldig nært! Ungene blir litt redde.
25. september. Naboene ringer og ber oss komme for å se. Sier at djevelskapen har vært på besøk.
Det er et forferdelig syn. Døde og skadede dyr spredt rundt om på jordene. Ulven har vært tett ved husene i natt.
Samme kveld kommer de to ulvevernerne innom igjen. Sier at det nå koker i bygda. Har vi hørt noe? Er det noen som snakker om å jakte ulv ulovlig? Vi må bare fortelle dem, så skal de bringe det videre. De er myndighetens hjelpere. Dette er en viktig kamp!
Nei, det er ingen som snakker om sånt! Og jeg synes de to virker helt gale og fanatiske. Går det ikke inn på dem, det som har skjedd? De stakkars dyrene var jo inne ved husene. Er de ikke trygge der heller? Det virker som de to er helt følelsesløse. Det er bare ulv som gjelder.
28. september. På jobben til kona er støvelen satt ned. Hun må følge arbeidstiden. Kan ikke kjøre ungene til bussen annenhver dag. Jeg må ta det der.
4.oktober. Det er problematisk, dette med å kjøre til skolen. Sjefen min er lut lei at jeg kommer seint hver eneste dag. Nå forlanger ungene at vi også skal hente dem ved skolebussen om ettermiddagen, så jeg må gå tidligere. Og de er redde om kvelden. Vil sove med lyset på. Ny valp vil de ikke ha. Sier den bare vil bli drept.
5 oktober. Det er elgjakt i bygda. Jeg tenker ikke engang på å spørre om å bli med. Må kjøre ungene hver dag.
De to ulvevernerne er på besøk igjen. Sier det er viktig å ha øyne og ører oppe nå. Det er nå det kan skje! Bygdefolka skyter ulv under jakta, sier de. Ulvevernerne har fått med seg en bil til med folk. De følger med på jaktradio, og noterer seg bilnumre mens de kjører rundt på skogsveier. Rene agentene.
Jeg driter egentlig i dem. Har mer enn nok med mine egne bekymringer. Ungene er ikke som før, og kona mi er sur støtt. Sier hun begynner å bli lei av alt sammen. Det er mørkt om morran når skolebussen kommer, og det er mange foreldre som kjører ungene. De tar ingen sjanser.
Ulven har tatt to hunder til i bygda, og fire jakthunder er drept i nabokommunene.
11. oktober. Vi ser skygger på jordet utenfor vinduet om kvelden. Jeg skulle egentlig ut i vedskjulet, men det får være til i morgen. Vi kan bruke varmeovnene. Kona mi sjekker at dørene er låst. Vi sier ingen ting til ungene.
16. oktober. Det er andre kvelden på rad nå at vi hører ulvene. De høres uhyggelig nær ut. Må være rett borti åsen her. Ungene blir redde og kommer ned til oss i stua. Synes det er kjempeskummelt. Jeg må love at jeg står klar når de kommer hjem med skolebussen i morgen ettermiddag. Ellers går de ikke av bussen!
17. oktober. Det er nysnø når jeg kjører ungene til busstoppen. Det går digre spor langs veien. Jeg stanser for å se. Det må være ulv! Den kan være like ved oss! Jeg setter meg fort inn i bilen og kikker rundt meg, men ser ingen ting. Ungene vil ikke vente alene på busstoppen. Jeg må vente med dem i bilen til bussen kommer. Kommer enda seinere på jobben. Sjefen er dritt forbanna!
18. oktober. Ulvevernerne ringer. Om jeg har hørt noe? Nei, jeg har ikke det!! Og de kan bare glemme å spørre meg mer! Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre! Jeg sier det rett til dem.
2. november. Ulven tok en elgkalv i utkanten av jordet til naboen. Tre ulver rev i kalven da han sto opp. Den var ikke ordentlig død engang. Han filmet med mobilen, og sto fram i lokalavisa. Filmen blir sett av tusenvis av mennesker og kommer på TV2. I kommentarfeltet blir han latterliggjort fordi han sier at folk i bygda frykter for ungene, og at gleden ved å være sauebonde er blitt borte. Mange skriver at ulven er et fantastisk dyr, og at han får flytte et annet sted om han tror på gamle skrøner eller ikke greier å passe på dyra sine! Bondeidiot! Ulven har større rett til å bo der enn han! Naboen blir ringt opp og skjelt ut, så han må slutte å svare på ukjente nummer.
11. november. To ulver angrep uten forvarsel bikkja til en annen nabo mens han gikk kveldstur med den. Det var på veien rett nedenfor huset vårt. Bikkja ble bitt, men han fikk den med seg. Løp opp til meg med bikkja i armene. Den blødde veldig fra ryggen og magen. Ynket seg og ristet. Ungene ble helt hysteriske. Kona låste dørene. Jeg prøvde å få tak i dyrlegevakta, men bikkja døde før jeg fikk svar.
12.november. Jeg har fått sparken på jobben. Sjefen vil ikke ha folk som ikke kan følge arbeidstida.
13. november. Kona har tatt ungene med og reist til byen. De kommer aldri tilbake.
14. november. Jeg finner fram et telefonnummer jeg har notert. Det er til de to idiotene av noen ulvevernere. Jeg ringer dem, og rekker å be dem dra til langt inne i innerste ******* og bli der, før de bare ler av meg og legger på røret.
Den kvelden slukker jeg lysa inne i huset og rigger meg til med rifla i vinduskarmen. Jeg har tappet i et digert glass med rødvin, og skåler med et djevelsk blikk ut mot jordene, som ligger badet i måneskinn. Nå må "berikelsen" bare komme!

:D fin historie. De er gode på å spille på frykt, det skal de ha. Det som er synd, er at mange tror på dem. 

Vi har hytte i ulveland. Såklart tar jeg mine forhåndsregler. Jeg har feks ikke hundene ute på kjetting om natta, og ikke om vi ikke er i området.  på samme måte, jeg lar dem ikke løpe løs i trafikken heller. Men jeg ønsker ikke forby trafikk av den grunn. 

 

 

Endret av Meg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Meg skrev:

:D fin historie. De er gode på å spille på frykt, det skal de ha. Det som er synd, er at mange tror på dem. 

Vi har hytte i ulveland. Såklart tar jeg mine forhåndsregler. Jeg har feks ikke hundene ute på kjetting om natta, og ikke om vi ikke er i området.  på samme måte, jeg lar dem ikke løpe løs i trafikken heller. Men jeg ønsker ikke forby trafikk av den grunn. 

 

 

Tullprat, kan ikke sammenlignes.  Hytte i ulveland, har vel ikke hunder som uansett kan være løse da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, spot said:

Tullprat, kan ikke sammenlignes.  Hytte i ulveland, har vel ikke hunder som uansett kan være løse da..

ja. ser man på antall hunder som drepes av bil så er det vel flere enn som skades eller drepes av rovdyr. Det går vel med noen sau også. Mange er redd trafikk. Men vi forbyr det ikke.

Klart det kan sammenlignes. Det er mange ting folk er redd for, eller til og med  har angst for. Og er det noe ulvemotstanderne ønsker, så er det å spre mest mulig frykt. 

 

 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

LESERBREVIV>JEG BOR I ROVDYRSONEN DER ULV FERDES.DER JEG BOR KOMMER EN FLOKK FRA MAGNOR. VED JEVNE MELLOMROM PÅ RUNDEN SIN. PÅ GRUNN AV AT JEG KAN MØTE PÅ DENNE ULVEFLOKKEN NÅR JEG GÅR TUR I SKOGEN MED MIN HUND, HAR JEG SLUTTET Å GÅ TURER I SKOGEN. NÅR ULVEN ER PÅ RUNDEN SIN SÅ GODT SOM INNPÅ TRAPPA MI NÅR DEN PASSERER.HVOR MANGE I DETTE LANDET VIL HA DET SLIKT. SIKKERT BARE 0,1 PROSENT AV NORGES BEFOLKNING SOM SIER JA TIL DET. SÅ FJERN MINST FIRE ULVEFLOKKER. SIRI MARTINSEN BOR IKKE DER DET ER ULV, HUN SKAL BARE TVINGE DET PÅ ALLE ANDRE. ER DET RIKTIG? JEG BARE SPØR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, spot said:

LESERBREVIV>JEG BOR I ROVDYRSONEN DER ULV FERDES.DER JEG BOR KOMMER EN FLOKK FRA MAGNOR. VED JEVNE MELLOMROM PÅ RUNDEN SIN. PÅ GRUNN AV AT JEG KAN MØTE PÅ DENNE ULVEFLOKKEN NÅR JEG GÅR TUR I SKOGEN MED MIN HUND, HAR JEG SLUTTET Å GÅ TURER I SKOGEN. NÅR ULVEN ER PÅ RUNDEN SIN SÅ GODT SOM INNPÅ TRAPPA MI NÅR DEN PASSERER.HVOR MANGE I DETTE LANDET VIL HA DET SLIKT. SIKKERT BARE 0,1 PROSENT AV NORGES BEFOLKNING SOM SIER JA TIL DET. SÅ FJERN MINST FIRE ULVEFLOKKER. SIRI MARTINSEN BOR IKKE DER DET ER ULV, HUN SKAL BARE TVINGE DET PÅ ALLE ANDRE. ER DET RIKTIG? JEG BARE SPØR.

jeg har sluttet å gå tur i beiteland pga storfe.  Har blitt jaget av sinte storfe som vil ta hunden min. Er det riktig? Jeg bare spør...

Ja- det er riktig. Vi skal ha beitedyr i landet. 

og JA  vi skal også ha ulv. Det er vanskelig å kombinere. 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

tja. ser man på antall hunder som drepes av bil så er det vel flere enn som skades eller drepes av rovdyr. Det går vel med noen sau også. Mange er redd trafikk. Men vi forbyr det ikke.

Klart det kan sammenlignes. Det er mange ting folk er redd for, eller til og med  har angst for. Og er det noe ulvemotstanderne ønsker, så er det å spre mest mulig frykt. 

 

 

Nei, man kan faktisk ikke forby trafikk..  Nei, det kan selvsagt ikke sammenlignes.  Vi utryddet nesten ulven, og ulven var fraværende i flere tiår.  Det gikk veldig bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, spot skrev:

LESERBREVIV>JEG BOR I ROVDYRSONEN DER ULV FERDES.DER JEG BOR KOMMER EN FLOKK FRA MAGNOR. VED JEVNE MELLOMROM PÅ RUNDEN SIN. PÅ GRUNN AV AT JEG KAN MØTE PÅ DENNE ULVEFLOKKEN NÅR JEG GÅR TUR I SKOGEN MED MIN HUND, HAR JEG SLUTTET Å GÅ TURER I SKOGEN. NÅR ULVEN ER PÅ RUNDEN SIN SÅ GODT SOM INNPÅ TRAPPA MI NÅR DEN PASSERER.HVOR MANGE I DETTE LANDET VIL HA DET SLIKT. SIKKERT BARE 0,1 PROSENT AV NORGES BEFOLKNING SOM SIER JA TIL DET. SÅ FJERN MINST FIRE ULVEFLOKKER. SIRI MARTINSEN BOR IKKE DER DET ER ULV, HUN SKAL BARE TVINGE DET PÅ ALLE ANDRE. ER DET RIKTIG? JEG BARE SPØR.

Hvorfor er en frykt mer akseptert enn en annen. Og det leserbrevet som Olga delte, starter helt feil. Første feil er at det finnes ingen småbruksidyll, det er masse jobb ved siden av jobben. Og jeg vil også si at det er viktigere at ulven får leve enn at noen skal få realisere drømmene sine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Avani said:

Hvorfor er en frykt mer akseptert enn en annen. Og det leserbrevet som Olga delte, starter helt feil. Første feil er at det finnes ingen småbruksidyll, det er masse jobb ved siden av jobben. Og jeg vil også si at det er viktigere at ulven får leve enn at noen skal få realisere drømmene sine.

ja det er jo ganske mange som har kasta inn håndkleet når det gjelder småbruksdrømmen. Mye å holde orden på, lite å tjene, gjerne langt fra jobben som du er nødt til å ha for å klare deg, ungene er misfornøyde fordi vennene bor så langt unna (ofte er de vant til å ha alle vennene i gangavstand). resultatet er at folk sliter seg ut, og selger etterhvert. 

 

en intr artikkel om ulv og hvor farlig den er for mennesker. her tas det med hvor nært den beveger seg folk også opp. https://ulveidanmark.ku.dk/dokumenter/Hvor-bange-er-ulven-for-mennesker-Viltskadecenter-2004.pdf

 

Endret av Meg
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Meg skrev:

jeg har sluttet å gå tur i beiteland pga storfe.  Har blitt jaget av sinte storfe som vil ta hunden min. Er det riktig? Jeg bare spør...

Ja- det er riktig. Vi skal ha beitedyr i landet. 

og JA  vi skal også ha ulv. Det er vanskelig å kombinere. 

 

 

Ja, beitedyr kan være skumle i forhold til hund, men har aldri hørt om ku som går inn på gårdsplassen hos folk, napper med seg hunden, og spiser den 200 m unna huset. Ja, selvsagt skal vi ha beitedyr her i landet.  Dette fordi beitedyr er mat for folk, og noen har som yrke og inntekstkilde å produsere mat til resten av befolkningen.  Vi har også heldigvis enorme områder med utmark i Norge slik at det kan benyttes til beite.  Noe som f. eks. reduserer smittepress / sykdom blant dyrene, som igjen fører til mindre medisinbruk, og det er jo positivt ettersom vi skal ete disse dyrene.  (Men det finnes jo gærninger i f. eks. Unge Venstre som vil jobbe for å avskaffe produksjonsdyr.. )  Forøvrig fikk norges befolkning se nytten av utmarksbeite i årets tørkesommer.  Hadde vi kun hatt innmarksbeite ville det vært en enda større krise.

Men vi har klart oss utmerket uten ulv i 100 - 200 år, så den trenger vi overhodet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Avani skrev:

Hvorfor er en frykt mer akseptert enn en annen. Og det leserbrevet som Olga delte, starter helt feil. Første feil er at det finnes ingen småbruksidyll, det er masse jobb ved siden av jobben. Og jeg vil også si at det er viktigere at ulven får leve enn at noen skal få realisere drømmene sine.

Selvsagt er det mye jobb med et småbruk, men det er mange fordeler ved at folk vil bo på bygda. Vi ivaretar bl.a.distriktnorges mange ulike ressurser, og det aller viktigste; bøndene produserer mat til befolkningen...  Det trumfer ulven. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, spot said:

Selvsagt er det mye jobb med et småbruk, men det er mange fordeler ved at folk vil bo på bygda. Vi ivaretar bl.a.distriktnorges mange ulike ressurser, og det aller viktigste; bøndene produserer mat til befolkningen...  Det trumfer ulven. 

det er nå jegere som er de hissigste i debatten ;) Og det er vel derfor ulven får så mye oppmerksomhet. Gaupa og jerven truer ikke jakthunden i samme grad, selv om tap av beitedyr er større. 

 

 

 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

det er nå jegere som er de hissigste i debatten ;) Og det er vel derfor ulven får så mye oppmerksomhet. Gaupa og jerven truer ikke jakthunden i samme grad, selv om tap av beitedyr er større. 

 

 

 

Antall tap av beitedyr henger selvsagt nøye sammen med utbredelsen og antallet av disse dyrene, samt at de fleste har gitt opp dyrehold i prioriterte ulveområder..  Det er jo bare å se hva som nylig har skjedd i Finnmark da det kom ulv inn i reindriftsområder..  Heldigvis var myndighetene kjappe med å få tatt de ut.  Ulv og beitenæring går ikke sammen.  Så enkelt er det.  Forøvrig ikke enig i at jegere er noe mer hissige i debatten enn andre som er berørt av ulven.  Men forhåpentligvis kan endelig Norge Jeger og Fisk komme mer på banen med den nye lederen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, spot skrev:

Selvsagt er det mye jobb med et småbruk, men det er mange fordeler ved at folk vil bo på bygda. Vi ivaretar bl.a.distriktnorges mange ulike ressurser, og det aller viktigste; bøndene produserer mat til befolkningen...  Det trumfer ulven. 

De folkene som realiserer småbruksdrømmen produserer knapt mat til egne kjæledyr. 

 

Endret av Avani
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Avani skrev:

De folkene som realiserer småbruksdrømmen produserer knapt mat til egne kjæledyr. 

 

Jeg er enig i at "småbrukerdrømmen" er litt vel romantisk og "klissete" etter mitt syn, og om flere av disse kanskje ikke bidrar til matproduksjon, så bidrar de i aller høyeste grad til å holde liv i distriktene gjennom arbeidslivet, benyttelse av nærbutikker, deltagelse i ulike aktiviteter, unger som går på skole osv., osv.  Så jo, det er viktig med en god distriktspolitikk, for det er nettopp det dette også i stor grad handler om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.nationen.no/nyhet/byfolk-er-minst-redd-for-a-leve-tett-pa-ulv/

Merker meg uttalelsen fra folk i Osen... Hvem vet om de ulvene som kommer til å slå seg til i området nå som reviret er "ledig" vil ha samme atferd? Burde en heller ha konsentrert seg om å ta ut problemdyr fremfor å skyte ut en flokk som denne? vel, vel. Gjort er gjort, og spist er spist. 

 

https://www.bondebladet.no/landbruk/sterk-reduksjon-i-saue­bonder-i-nord-og-nordvest/

Denne linken viser en artikkel over hvor antallet sauebruk har gått mest ned. 

 

Denne debatten blir stadig vanskeligere. 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...