Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Min mor har en flatcoated retriever tispe på 2 år. I tillegg har hun tre små blandingstisper.

Flatten har tre ganger gått til angrep på de to eldste blandingstispene, og i dag for fjerde gang. De tidligere gangene har det vært ressursforsvar av mat. Vi har hatt hundetrener inn i bildet som har ment at dette kan skyldes at de to eldste blandingshundene har vært for sjefete med flatten da hun var valp, men det er jo vanlig at de eldre tar sin plass i rangen tenker jeg? Hundene har siden sist gang flatten bet vært adskilt.

I dag kom de med et uhell til å ende opp sammen. Den eldre tispa var på gangen og flatten i stua, da noen kom hjem og skulle inn på stua. Da gikk flatten til angrep på den eldre tispa, rett i nakken og skulle løfte henne opp over bakken og riste. Det virket rett og slett som at det var for å ta liv av henne. Heldigvis fikk jeg og min mor grepet inn og skilt dem fra hverandre fort nok til at dette gikk bra. Sår i nakken men dyrlegen mente dette skulle gå greit.

Men jeg sitter allikevel igjen i litt sjokktilstand. Her var det ingen mat innblandet. Flaten har aldri vist noen tegn til aggresjon mot mennesker, og oppfører seg helt fint med alle andre hunder unntaken disse to eldre blandingstispene. Hun er  sammen med flere hunder på dagsenter en gang i uken og dette går helt fint. Så hvordan har dette skjedd? Jeg synes dette er veldig uggent. Hun er egentlig en fantastisk hund, men nå synes jeg hun var som et helt annet vesen. Nå må hun omplasseres, det er ikke mulig å ha en hund i hus som skal gå løs på de andre ved første anledning.

Er det noen som har opplevd noe lignende og kan skjønne hvordan det har gått så langt? Kan en hund få "hat" mot to spesifikke hunder men være helt ok med alle andre? Jeg er rett og slett skremt og satt ut, og trenger noen tanker rundt dette. De har vært på kurs og trener henne mye, hun er en relativt godt dressert hund som det er lagt mye arbeid i for å få henne ordentlig... Men allikevel har hun denne aggresjonen mot de to andre hundene. Jeg har tidligere vært på besøk med min miniatyr hund, og da har flaten og min hund lekt helt uten problemer.  Men etter å ha opplevd det som skjedde idag grøsser jeg med tanke på at de har vært sammen, for hvordan kan jeg stole på dette når hun plutselig skal gå til angrep slik som hun gjorde i dag?

Noen tanker eller innspill rundt situasjonen?

Hilsen ei som er litt satt ut.

Skrevet

Har ikke du postet her inne før? Jeg mener å huske en lignende sak.

Det kan godt fortsatt være ressursforsvar, enten av den som kom inn eller av stua. Uansett synes jeg det virker fornuftig å omplassere. Det kan være så enkelt som at disse to hundene ikke går overens og ikke greier å avklare rangen mellom seg uten konflikt.

Jeg har også en hund som går overens med de aller fleste, med unntak av enkelte hanhunder av enkelte raser. Det har med språk og "kjemi" å gjøre. Det er ikke alle mennesker som går overens heller, men de fleste kommuniserer/løser det heldigvis på en litt annen måte.

  • Like 3
Skrevet

Spesielt tisper kan godt legge hverandre for hat om de først har begynt å bråke. Årsakene kan sikkert være mange, hormoner, løpetid, ressursforsvar m.m. og selv om det ikke var noen av de nå så kan det være det som startet og at ting henger igjen fra sist fight. Det kan gå å fikse, men ikke med adskillelse, og det kommer til å kreve mye arbeid og ingen garanti for at det ikke blusser opp igjek, så tenker rett avgjørelse er tatt for alle parter her, antagelig.

Skrevet (endret)

Dette må vell være samme sak? 

Når det ikke har blitt bedre på ett år tror jeg ikke det kommer til å bli bedre.

Å adskille de hjelper nok ikke på å få de til å gå sammen igjen. Da er de plutselig ikke vante til å omgåes. Hundene merker jo også at det er "noe" rart når de adskilles. Feks mine knuffer litt om de er adskilte noen dager, før de finner ut at de er en "flokk" igjen.

Jeg hadde ikke fryktet noe med din hund og flaten sammen om de går fint sammen og leker - hadde nok latt de fortsette å være sammen uten bekymringer. Det er jo også slik at noen hunder funker bare ikke sammen - har de sloss er det enda værre å få de til å gå sammen. MEN det betyr ikke at den er slik med andre hunder (om den til vanlig er omgjengelig med andre hunder).

Fortstått det slik at flaten er drømmehunden, og det er nok fryktelig surt men hadde ikke det beste vært å omplassere denne og kjøpt ny (flat)? 

Endret av Kristiin
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Kristiin skrev:

 

Fortstått det slik at flaten er drømmehunden, og det er nok fryktelig surt men hadde ikke det beste vært å omplassere denne og kjøpt ny (flat)? 

Hvorfor ikke omplassere de to små hvis den går godt med 2 av 3 småttiser? 

Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Hvorfor ikke omplassere de to små hvis den går godt med 2 av 3 småttiser? 

Ut ifra den gamle tråden virket ikke det som et alternativ :)

Den går vell godt med 1 av de 3 små? (Det blir jo også omplassering av 2 hunder fremfor 1 hund - som virker som en fin hund i utgangspunktet..) 

Skrevet

Det virker jo rett og slett som at de ikke kan få det til å fungere sammen de du har nå. Så enten må du holde de adskilt til enhver tid og aldri la de komme sammen eller så må en/noen omplasseres. Leste den forrige tråden, og hvis det er den samme saken så vil jeg bare si at jeg forstår godt at du er skuffet over at den hunden du ville trene aktivt med ikke fungerer med de andre. Det er ikke alle hunder som funker til det man har lyst til å gjøre. Det eksisterer kanskje en viss mistrivsel for flaten og i familien hvis hun går så dårlig med de andre hundene, så da er det kanskje best for alle om hun får et aktivt hjem som alenehund? Kanskje du kan prøve å få en annen hund som du kan holde på med det du har lyst til som i tillegg går overens med de andre du har? Ikke vet jeg, men det høres ut som en slitsom situasjon å være bekymret for at det skal smelle til enhver tid. I tillegg kan det jo ende med at noen blir skikkelig skadet siden det er en såpass stor størrelsesforskjell på de som jeg forstår. 

Guest lijenta
Skrevet

Utfra det jeg husker fra et år tilbake og nå så anbefaler jeg omplassering av enten flaten eller de to små blandingshundene. 

Det er sikkert jobbet mye men dette blir ikke noe godt for noen av partene. Ja det å gå og passe på 24/7 365 dager i året og glipper det for en som er i nærheten av hundene så går det galt. Det blir jo et utrolig stressende hverdag for alle 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...