Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Min mor har en flatcoated retriever tispe på 2 år. I tillegg har hun tre små blandingstisper.

Flatten har tre ganger gått til angrep på de to eldste blandingstispene, og i dag for fjerde gang. De tidligere gangene har det vært ressursforsvar av mat. Vi har hatt hundetrener inn i bildet som har ment at dette kan skyldes at de to eldste blandingshundene har vært for sjefete med flatten da hun var valp, men det er jo vanlig at de eldre tar sin plass i rangen tenker jeg? Hundene har siden sist gang flatten bet vært adskilt.

I dag kom de med et uhell til å ende opp sammen. Den eldre tispa var på gangen og flatten i stua, da noen kom hjem og skulle inn på stua. Da gikk flatten til angrep på den eldre tispa, rett i nakken og skulle løfte henne opp over bakken og riste. Det virket rett og slett som at det var for å ta liv av henne. Heldigvis fikk jeg og min mor grepet inn og skilt dem fra hverandre fort nok til at dette gikk bra. Sår i nakken men dyrlegen mente dette skulle gå greit.

Men jeg sitter allikevel igjen i litt sjokktilstand. Her var det ingen mat innblandet. Flaten har aldri vist noen tegn til aggresjon mot mennesker, og oppfører seg helt fint med alle andre hunder unntaken disse to eldre blandingstispene. Hun er  sammen med flere hunder på dagsenter en gang i uken og dette går helt fint. Så hvordan har dette skjedd? Jeg synes dette er veldig uggent. Hun er egentlig en fantastisk hund, men nå synes jeg hun var som et helt annet vesen. Nå må hun omplasseres, det er ikke mulig å ha en hund i hus som skal gå løs på de andre ved første anledning.

Er det noen som har opplevd noe lignende og kan skjønne hvordan det har gått så langt? Kan en hund få "hat" mot to spesifikke hunder men være helt ok med alle andre? Jeg er rett og slett skremt og satt ut, og trenger noen tanker rundt dette. De har vært på kurs og trener henne mye, hun er en relativt godt dressert hund som det er lagt mye arbeid i for å få henne ordentlig... Men allikevel har hun denne aggresjonen mot de to andre hundene. Jeg har tidligere vært på besøk med min miniatyr hund, og da har flaten og min hund lekt helt uten problemer.  Men etter å ha opplevd det som skjedde idag grøsser jeg med tanke på at de har vært sammen, for hvordan kan jeg stole på dette når hun plutselig skal gå til angrep slik som hun gjorde i dag?

Noen tanker eller innspill rundt situasjonen?

Hilsen ei som er litt satt ut.

Skrevet

Har ikke du postet her inne før? Jeg mener å huske en lignende sak.

Det kan godt fortsatt være ressursforsvar, enten av den som kom inn eller av stua. Uansett synes jeg det virker fornuftig å omplassere. Det kan være så enkelt som at disse to hundene ikke går overens og ikke greier å avklare rangen mellom seg uten konflikt.

Jeg har også en hund som går overens med de aller fleste, med unntak av enkelte hanhunder av enkelte raser. Det har med språk og "kjemi" å gjøre. Det er ikke alle mennesker som går overens heller, men de fleste kommuniserer/løser det heldigvis på en litt annen måte.

  • Like 3
Skrevet

Spesielt tisper kan godt legge hverandre for hat om de først har begynt å bråke. Årsakene kan sikkert være mange, hormoner, løpetid, ressursforsvar m.m. og selv om det ikke var noen av de nå så kan det være det som startet og at ting henger igjen fra sist fight. Det kan gå å fikse, men ikke med adskillelse, og det kommer til å kreve mye arbeid og ingen garanti for at det ikke blusser opp igjek, så tenker rett avgjørelse er tatt for alle parter her, antagelig.

Skrevet (endret)

Dette må vell være samme sak? 

Når det ikke har blitt bedre på ett år tror jeg ikke det kommer til å bli bedre.

Å adskille de hjelper nok ikke på å få de til å gå sammen igjen. Da er de plutselig ikke vante til å omgåes. Hundene merker jo også at det er "noe" rart når de adskilles. Feks mine knuffer litt om de er adskilte noen dager, før de finner ut at de er en "flokk" igjen.

Jeg hadde ikke fryktet noe med din hund og flaten sammen om de går fint sammen og leker - hadde nok latt de fortsette å være sammen uten bekymringer. Det er jo også slik at noen hunder funker bare ikke sammen - har de sloss er det enda værre å få de til å gå sammen. MEN det betyr ikke at den er slik med andre hunder (om den til vanlig er omgjengelig med andre hunder).

Fortstått det slik at flaten er drømmehunden, og det er nok fryktelig surt men hadde ikke det beste vært å omplassere denne og kjøpt ny (flat)? 

Endret av Kristiin
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Kristiin skrev:

 

Fortstått det slik at flaten er drømmehunden, og det er nok fryktelig surt men hadde ikke det beste vært å omplassere denne og kjøpt ny (flat)? 

Hvorfor ikke omplassere de to små hvis den går godt med 2 av 3 småttiser? 

Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Hvorfor ikke omplassere de to små hvis den går godt med 2 av 3 småttiser? 

Ut ifra den gamle tråden virket ikke det som et alternativ :)

Den går vell godt med 1 av de 3 små? (Det blir jo også omplassering av 2 hunder fremfor 1 hund - som virker som en fin hund i utgangspunktet..) 

Skrevet

Det virker jo rett og slett som at de ikke kan få det til å fungere sammen de du har nå. Så enten må du holde de adskilt til enhver tid og aldri la de komme sammen eller så må en/noen omplasseres. Leste den forrige tråden, og hvis det er den samme saken så vil jeg bare si at jeg forstår godt at du er skuffet over at den hunden du ville trene aktivt med ikke fungerer med de andre. Det er ikke alle hunder som funker til det man har lyst til å gjøre. Det eksisterer kanskje en viss mistrivsel for flaten og i familien hvis hun går så dårlig med de andre hundene, så da er det kanskje best for alle om hun får et aktivt hjem som alenehund? Kanskje du kan prøve å få en annen hund som du kan holde på med det du har lyst til som i tillegg går overens med de andre du har? Ikke vet jeg, men det høres ut som en slitsom situasjon å være bekymret for at det skal smelle til enhver tid. I tillegg kan det jo ende med at noen blir skikkelig skadet siden det er en såpass stor størrelsesforskjell på de som jeg forstår. 

Guest lijenta
Skrevet

Utfra det jeg husker fra et år tilbake og nå så anbefaler jeg omplassering av enten flaten eller de to små blandingshundene. 

Det er sikkert jobbet mye men dette blir ikke noe godt for noen av partene. Ja det å gå og passe på 24/7 365 dager i året og glipper det for en som er i nærheten av hundene så går det galt. Det blir jo et utrolig stressende hverdag for alle 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...