Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Min mor har en flatcoated retriever tispe på 2 år. I tillegg har hun tre små blandingstisper.

Flatten har tre ganger gått til angrep på de to eldste blandingstispene, og i dag for fjerde gang. De tidligere gangene har det vært ressursforsvar av mat. Vi har hatt hundetrener inn i bildet som har ment at dette kan skyldes at de to eldste blandingshundene har vært for sjefete med flatten da hun var valp, men det er jo vanlig at de eldre tar sin plass i rangen tenker jeg? Hundene har siden sist gang flatten bet vært adskilt.

I dag kom de med et uhell til å ende opp sammen. Den eldre tispa var på gangen og flatten i stua, da noen kom hjem og skulle inn på stua. Da gikk flatten til angrep på den eldre tispa, rett i nakken og skulle løfte henne opp over bakken og riste. Det virket rett og slett som at det var for å ta liv av henne. Heldigvis fikk jeg og min mor grepet inn og skilt dem fra hverandre fort nok til at dette gikk bra. Sår i nakken men dyrlegen mente dette skulle gå greit.

Men jeg sitter allikevel igjen i litt sjokktilstand. Her var det ingen mat innblandet. Flaten har aldri vist noen tegn til aggresjon mot mennesker, og oppfører seg helt fint med alle andre hunder unntaken disse to eldre blandingstispene. Hun er  sammen med flere hunder på dagsenter en gang i uken og dette går helt fint. Så hvordan har dette skjedd? Jeg synes dette er veldig uggent. Hun er egentlig en fantastisk hund, men nå synes jeg hun var som et helt annet vesen. Nå må hun omplasseres, det er ikke mulig å ha en hund i hus som skal gå løs på de andre ved første anledning.

Er det noen som har opplevd noe lignende og kan skjønne hvordan det har gått så langt? Kan en hund få "hat" mot to spesifikke hunder men være helt ok med alle andre? Jeg er rett og slett skremt og satt ut, og trenger noen tanker rundt dette. De har vært på kurs og trener henne mye, hun er en relativt godt dressert hund som det er lagt mye arbeid i for å få henne ordentlig... Men allikevel har hun denne aggresjonen mot de to andre hundene. Jeg har tidligere vært på besøk med min miniatyr hund, og da har flaten og min hund lekt helt uten problemer.  Men etter å ha opplevd det som skjedde idag grøsser jeg med tanke på at de har vært sammen, for hvordan kan jeg stole på dette når hun plutselig skal gå til angrep slik som hun gjorde i dag?

Noen tanker eller innspill rundt situasjonen?

Hilsen ei som er litt satt ut.

Skrevet

Har ikke du postet her inne før? Jeg mener å huske en lignende sak.

Det kan godt fortsatt være ressursforsvar, enten av den som kom inn eller av stua. Uansett synes jeg det virker fornuftig å omplassere. Det kan være så enkelt som at disse to hundene ikke går overens og ikke greier å avklare rangen mellom seg uten konflikt.

Jeg har også en hund som går overens med de aller fleste, med unntak av enkelte hanhunder av enkelte raser. Det har med språk og "kjemi" å gjøre. Det er ikke alle mennesker som går overens heller, men de fleste kommuniserer/løser det heldigvis på en litt annen måte.

  • Like 3
Skrevet

Spesielt tisper kan godt legge hverandre for hat om de først har begynt å bråke. Årsakene kan sikkert være mange, hormoner, løpetid, ressursforsvar m.m. og selv om det ikke var noen av de nå så kan det være det som startet og at ting henger igjen fra sist fight. Det kan gå å fikse, men ikke med adskillelse, og det kommer til å kreve mye arbeid og ingen garanti for at det ikke blusser opp igjek, så tenker rett avgjørelse er tatt for alle parter her, antagelig.

Skrevet (endret)

Dette må vell være samme sak? 

Når det ikke har blitt bedre på ett år tror jeg ikke det kommer til å bli bedre.

Å adskille de hjelper nok ikke på å få de til å gå sammen igjen. Da er de plutselig ikke vante til å omgåes. Hundene merker jo også at det er "noe" rart når de adskilles. Feks mine knuffer litt om de er adskilte noen dager, før de finner ut at de er en "flokk" igjen.

Jeg hadde ikke fryktet noe med din hund og flaten sammen om de går fint sammen og leker - hadde nok latt de fortsette å være sammen uten bekymringer. Det er jo også slik at noen hunder funker bare ikke sammen - har de sloss er det enda værre å få de til å gå sammen. MEN det betyr ikke at den er slik med andre hunder (om den til vanlig er omgjengelig med andre hunder).

Fortstått det slik at flaten er drømmehunden, og det er nok fryktelig surt men hadde ikke det beste vært å omplassere denne og kjøpt ny (flat)? 

Endret av Kristiin
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Kristiin skrev:

 

Fortstått det slik at flaten er drømmehunden, og det er nok fryktelig surt men hadde ikke det beste vært å omplassere denne og kjøpt ny (flat)? 

Hvorfor ikke omplassere de to små hvis den går godt med 2 av 3 småttiser? 

Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Hvorfor ikke omplassere de to små hvis den går godt med 2 av 3 småttiser? 

Ut ifra den gamle tråden virket ikke det som et alternativ :)

Den går vell godt med 1 av de 3 små? (Det blir jo også omplassering av 2 hunder fremfor 1 hund - som virker som en fin hund i utgangspunktet..) 

Skrevet

Det virker jo rett og slett som at de ikke kan få det til å fungere sammen de du har nå. Så enten må du holde de adskilt til enhver tid og aldri la de komme sammen eller så må en/noen omplasseres. Leste den forrige tråden, og hvis det er den samme saken så vil jeg bare si at jeg forstår godt at du er skuffet over at den hunden du ville trene aktivt med ikke fungerer med de andre. Det er ikke alle hunder som funker til det man har lyst til å gjøre. Det eksisterer kanskje en viss mistrivsel for flaten og i familien hvis hun går så dårlig med de andre hundene, så da er det kanskje best for alle om hun får et aktivt hjem som alenehund? Kanskje du kan prøve å få en annen hund som du kan holde på med det du har lyst til som i tillegg går overens med de andre du har? Ikke vet jeg, men det høres ut som en slitsom situasjon å være bekymret for at det skal smelle til enhver tid. I tillegg kan det jo ende med at noen blir skikkelig skadet siden det er en såpass stor størrelsesforskjell på de som jeg forstår. 

Guest lijenta
Skrevet

Utfra det jeg husker fra et år tilbake og nå så anbefaler jeg omplassering av enten flaten eller de to små blandingshundene. 

Det er sikkert jobbet mye men dette blir ikke noe godt for noen av partene. Ja det å gå og passe på 24/7 365 dager i året og glipper det for en som er i nærheten av hundene så går det galt. Det blir jo et utrolig stressende hverdag for alle 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...