Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlig førstegangshund til småbarnsfamilie.


Betla
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie med to barn. Ein på snart tre og ein som fyller sju over sommaren. Vi er begge i full jobb og hunden vil da måtte kunne vera heime aleine opp til sju timer fem dagar i veka.
Vi likar å gå på turar i skog og fjell i helgene, men klarar ikkje gjennomføre ein veldig aktiv livsstil i kvardagen då skulearbeid o.l krev sitt.
Har en liten hage som skal bli inngjerda før det kjem hund, og huset skal bli så og sei ferdig oppussa.

Hunden skal vera ein familiehund som i hovudsak skal vera oss voksne sitt ansvar, men vi ønskjer at ungane skal kunne delta på sin måte. Ungane ønskjer helst ein liten hund, mens vi voksne har hatt mest lyst på stor. 

Eg reagerar på pelsen til mange hunder og ser dermed etter råd innan dei som er kalla allergivennlige.
Vi er klar over at disse krev eindel pelsstell og er forberedt på det.

Det å skaffe oss hund er ikkje ein hastesak, og ungane har fått beskjed om at han minste uansett skal vera fire år før det kjem hund i hus. På denne måten har vi god tid til å få inn kunnskap om rase, hundestell og valpefase.

Det er mykje viktigare for oss at hunden er den rette hunden på innsida enn utsida.
Vi har også snakka med ungane om at det er oppdretter som velgjer hunden ut i fra kven vi er og ikkje ut i fra kva farge ungane ønskjer at den skal vera.

Mannen er oppvokst med stor blandingshund(schæfer/slovakisk cuvac) som var ein fantastisk familiehund. Eg har mest erfaring med onkelen min sin bichon frisé som vi fikk låne når eg voks opp. Det einaste eg ikkje likte med den var at den alltid yppa seg med andre hunder og at den aldri vokste av seg kvalpefaktene. Det skal seiast at onkelen min har hatt mange av denne hunden og eg veit ikkje kvar mange av dei eg har hatt med å gjera for dei hadde alle det samme namnet. Men eg veit at eg har hatt med dei både som kvalp og som vaksen.

Er det nokon som kan komme med råd til ein god familiehund til oss og eventuelle oppdrettere?
For oss er det også viktig at hunden ikkje er avkom av innavl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett rase er det jo viktig å sjekke hvilke sykdommer som kan følge rasen, og hvilke avlskrav raseklubben har satt (kan fort avvike fra minimumskravet fra NKK). Ingen regel uten unntak, men i hovedsak er det nok lurt å sjekke ut oppdrettere som avler ut fra raseklubbens krav.  Innavl finner du overalt. Til og med bak hunder med innavlsgrad på 0% kan det ligge innavl bak. Innavlsgraden blir satt ut fra valp + 5 generasjoner, som hovedregel, så sjekk gjerne lengre bak også. 
Dette sjekker du enkelt selv på Dogweb, som er åpen for alle :) https://www.dogweb.no/dogweb/dw/openPage/hoved.html
Her sjekker du også helseresultater, utstilling osv.  I den grad dette er utført og registrert.
Her kan du også sjekke stamtavler og innavlsgrad, men vær obs på at hunder tidligere fikk nye registreringsnummer ved bytte av land, så enkelte hunder har mer enn ett reg.nr., og vil da havne under radaren ifht. innavl. Gjeder også feilstavede navn. 
De aller fleste oppdrettere skjønner bedre enn å kjøre høy innavl (men ikke alle...), og i raser som ikke er utrydningstruet er dette særs unødvendig. 

Det er nok flere raser som kan passe. Jeg tror puddelene er fryktelig undervurdert, men tror også den er ganske så aktiv.
Likevel verdt å sjekke nærmere. Finnes i flere størrelser også :) 
Usikker på hvor mye tid dere tenker å bruke på hund i det daglige, men er hunden med på mangt og mye (barnas aktiviteter, der det er mulig, osv osv), så får man jo fint aktivisert hunden. Er ikke bare turgåing som skal til alltid :) 
Vær også obs på at enkelte raser er kjent for å være forferdelig trege på å bli renslige, og at enkelte raser er særlig utsatt for separasjonsangst. Dette er ting man kanskje ikke tenker veldig på når man leter, men som kan utgjøre en forskjell i hverdagen.

Mens dere forbereder dere vil jeg anbefale å kjøpe boka "Valpen flytter hjemmefra" av Linn Palm. Den er lettlest, enkel å forstå (også for barn vil jeg tro), og vil sikkert være et fint oppslagsverk i starten. 

Lykke til i leting etter både rase og oppdretter :) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for info om dogweb. Dette skal eg huske når vi kjem så langt.

Tusen takk for et godt bokforslag også, den skal eg få tak i og sette meg inni. Kan bli mange gode lesestunder i den med barna også om den er godt forståelig for dei.

 

Puddel er ein av rasene vi har tenkt på. Når det gjeld kongepuddelen er min erfaring at det er ein flott hund med eit herlig vesen, vertfall når dei er vaksne. Men har ingen erfaring med dei som kvalp.
Dei andre størrelsane har eg ikkje erfaring med.

Vi har også vert innom tanken på portugisisk vannhund, men har blitt meir usikker ut i frå at den kanskje krever meir fysisk aktivitet i kvardagen enn vi alltid kan gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles allergiker her. Vil bare anbefale deg og teste allergien opp mot rasene dere ender opp å vurdere, da det er veldig, veldig individuelt hva man reagerer på. Du kan også oppleve å reagere på valper, men ikke voksne hunder. :) Jeg kjenner også folk som er fryktelig allergiske mot schäfer og hunder med lignende pels/underull f.eks men helt fint tåler div korthårede terriere. Bare så du er obs på at dere ikke nødvendigvis er låst til tradisjonelle allergivennlige raser. :) 
Jeg har ikke særlig erfaring med de allergivenlige rasene, men en av de rasene jeg selv har vurdert til den dagen jeg eventuelt føler behov for å bytte til noe mer allergivennlig, er Lagotto Romagnolo. Ikke små, men heller ikke store. Helt ok middels størrelse. Den jeg har møtt IRL var ung og noe usikker/forsiktig, men ellers en veldig herlig hund. :) Svjv egner de seg godt som familiehunder. Begynner å bli noen år siden jeg undersøkte noe rundt dem så jeg skal ikke uttale meg om akitvitetsnivå og om de passer til dere slik sett. 

En plass og starte er NKK sin rasevelger, den kan gi dere en liten pekepinn. :)
https://kjopehund.no/kjopehund-no/category822.html 

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i nokså lik situasjon som dere, dvs. er i fasen der vi sjekker ut raser osv., vi er småbarnsfamilie (dog litt eldre barn) der begge foreldre jobber fullt. Jeg har vært innom storpuddel, men synes at den kanskje er litt for stor. Akkurat nå er det mellompuddel, bedlington terrier og løwchen som er topp tre. (Ikke la deg «skremme» av utstillingsklippen :P) Om dere ønsker mellomstore/liten størrelse så kanskje disse er raser som kan passe for dere også?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 24.2.2018 at 7:50 PM, Betla skrev:

Vi har også vert innom tanken på portugisisk vannhund, men har blitt meir usikker ut i frå at den kanskje krever meir fysisk aktivitet i kvardagen enn vi alltid kan gi.

Jeg har hatt både puddel og portugisisk vannhund, begge alternativene er fine hunder. Men vær nøye med oppdretter, og still krav. At det ikke skal være innavl er en selvfølge, men be også om å få objektiv dokumentasjon på avlsdyrenes mentalitet, så sparer du deg selv mange problemer senere.

Egenskaper som aktivitetsnivå, interesse for lek, bjeffing, angst og aggresjon er alle arvelige i mer eller mindre grad. Det som skaper mest problemer for vanlige hundeeiere er angst. Dette kan komme til uttrykk på flere måter: angstagressjon, seperansjonsangst, panikk på nyttårsaften...

Absolutt alle oppdrettere kommer til å si at de er opptatt av mentalitet. Men hvis de VIRKELIG mener det, så har de tatt en mentalbeskrivelse (MH) av avlsdyrene. Resultatet av en slik test legges inn på dogweb, og her kan du se mye interessant om hundens egenskaper. Du kan også sammenlige snittet mellom raser, og sammenligne de du er mest interessert i.

Når det gjelder aktivitetsnivå vil jeg si at portisen er middels aktiv, men det kommer an på hvordan du trener. En hund som i stor grad aktiviseres som valp, vil ha et stort aktivitetsbehov som voksen. Jeg er aktiv og konkurrerer med min hund, og jeg sliter med at han noen ganger er litt treig og lat. Samtidig vet jeg at en kullbror ble omplassert fordi han ble for mye for familien han havnet hos.

Hvis du også er åpen for puddel så er mitt inntrykk at de individuelle forskjellene er enda større i den rasen. Siden det i lite grad avles målrettet mot egenskaper som mot, lekeinteresse og aktivitetsnivå så er det egentlig litt bingo hva du får. Jeg har sett pudler som er sofagriser, som nekter å gå ut hvis det regner. Og jeg har sett puddler som eksploderer av energi hvis de ser en ball, og som gjerne løper i timevis hver dag.

Én viktig ting å tenke på før du velger portis er helse. Det er større grad av innavl i denne rasen enn i feks puddel, fordi det rett og slett er færre individer å avle på. Det er en del problemer med allergi og våteksem, forhåpentligvis vil dette komme fram bedre nå når man kan registere flere sykdommer i dogweb.

Personlig er jeg veldig fornøyd med personligheten til min hund, men jeg er usikker på om det blir samme rase igjen neste gang, pga våteksem. Men det er vanskelig, for jeg vil heller ha våteksem enn angst, og utviklingen i bl.a. puddel ser ikke bra ut. Ja, og styr langt unna Lagotto!! De er beryktet for panikkangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Tusen takk for gode råd! Setter veldig pris på det.

Fikk kose med ein portis nå i påsken, det var ein nydelig hund med eit veldig behagelig vesen. Hode mitt klarte ikkje tenke på å spør om slikt akkurat da. Tenkte mest på allergisk reaksjon akkurat då. Klødde litt i nasa akkurat når eg holdt på, men gav seg med ein gong vi trakk oss vekk. Fikk heller ingen utslett på kroppen, men må treffe rasen fleire gonger for å finne ut om det er noko allergi der eller ikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som allergivennlig familiehund vil jeg anbefale deg å ta en titt på bedlington terrier. Man trenger ikke ha den klippen:)

Jeg har bare førstehåndserfaring med ett individ , men hun levde (og lever) virkelig opp til forventningene mine om en stødig og snill familiehund til tross for lite miljøtrening og sosialisering hennes 2 første leveår. 

 

Edit: på bedlington er det en gentest foreldrene bør ha og noe allergi. @Lola Pagola kan sikkert informere mer . 

 

Endret av Mud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp alltid fra en oppdretter som tester foreldre og avkom for koppertoxicose.

Vår bedlis har allergi (støv blant annet), og vet om noen flere. Men om det er et utbredt problem vet jeg egentlig ikke, da jeg ikke er så inni miljøet. Er en gruppe på fb som heter "bedlington terrier i norden", der kan du komme i kontakt med folk som har rasen :-) 

Bedlington terrier er en artig rase synes jeg, liten og nett, men likevel robust og med på alt. Om du ikke vil stille ut så er det bare å barbere hver 2. mnd ca så passer pelsen stort sett seg selv. 

 

"Tidligere var koppertoxicose (som innebærer en kopperansamling i leveren) et stort problem innen rasen. Med DNA-markør testing, kunnskap om avlshundene og fornuftig avl er ikke lenger koppertoxicose den trussel mot rasen som den var tidligere."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...