Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlig førstegangshund til småbarnsfamilie.


Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie med to barn. Ein på snart tre og ein som fyller sju over sommaren. Vi er begge i full jobb og hunden vil da måtte kunne vera heime aleine opp til sju timer fem dagar i veka.
Vi likar å gå på turar i skog og fjell i helgene, men klarar ikkje gjennomføre ein veldig aktiv livsstil i kvardagen då skulearbeid o.l krev sitt.
Har en liten hage som skal bli inngjerda før det kjem hund, og huset skal bli så og sei ferdig oppussa.

Hunden skal vera ein familiehund som i hovudsak skal vera oss voksne sitt ansvar, men vi ønskjer at ungane skal kunne delta på sin måte. Ungane ønskjer helst ein liten hund, mens vi voksne har hatt mest lyst på stor. 

Eg reagerar på pelsen til mange hunder og ser dermed etter råd innan dei som er kalla allergivennlige.
Vi er klar over at disse krev eindel pelsstell og er forberedt på det.

Det å skaffe oss hund er ikkje ein hastesak, og ungane har fått beskjed om at han minste uansett skal vera fire år før det kjem hund i hus. På denne måten har vi god tid til å få inn kunnskap om rase, hundestell og valpefase.

Det er mykje viktigare for oss at hunden er den rette hunden på innsida enn utsida.
Vi har også snakka med ungane om at det er oppdretter som velgjer hunden ut i fra kven vi er og ikkje ut i fra kva farge ungane ønskjer at den skal vera.

Mannen er oppvokst med stor blandingshund(schæfer/slovakisk cuvac) som var ein fantastisk familiehund. Eg har mest erfaring med onkelen min sin bichon frisé som vi fikk låne når eg voks opp. Det einaste eg ikkje likte med den var at den alltid yppa seg med andre hunder og at den aldri vokste av seg kvalpefaktene. Det skal seiast at onkelen min har hatt mange av denne hunden og eg veit ikkje kvar mange av dei eg har hatt med å gjera for dei hadde alle det samme namnet. Men eg veit at eg har hatt med dei både som kvalp og som vaksen.

Er det nokon som kan komme med råd til ein god familiehund til oss og eventuelle oppdrettere?
For oss er det også viktig at hunden ikkje er avkom av innavl.

  • Like 1
Skrevet

Uansett rase er det jo viktig å sjekke hvilke sykdommer som kan følge rasen, og hvilke avlskrav raseklubben har satt (kan fort avvike fra minimumskravet fra NKK). Ingen regel uten unntak, men i hovedsak er det nok lurt å sjekke ut oppdrettere som avler ut fra raseklubbens krav.  Innavl finner du overalt. Til og med bak hunder med innavlsgrad på 0% kan det ligge innavl bak. Innavlsgraden blir satt ut fra valp + 5 generasjoner, som hovedregel, så sjekk gjerne lengre bak også. 
Dette sjekker du enkelt selv på Dogweb, som er åpen for alle :) https://www.dogweb.no/dogweb/dw/openPage/hoved.html
Her sjekker du også helseresultater, utstilling osv.  I den grad dette er utført og registrert.
Her kan du også sjekke stamtavler og innavlsgrad, men vær obs på at hunder tidligere fikk nye registreringsnummer ved bytte av land, så enkelte hunder har mer enn ett reg.nr., og vil da havne under radaren ifht. innavl. Gjeder også feilstavede navn. 
De aller fleste oppdrettere skjønner bedre enn å kjøre høy innavl (men ikke alle...), og i raser som ikke er utrydningstruet er dette særs unødvendig. 

Det er nok flere raser som kan passe. Jeg tror puddelene er fryktelig undervurdert, men tror også den er ganske så aktiv.
Likevel verdt å sjekke nærmere. Finnes i flere størrelser også :) 
Usikker på hvor mye tid dere tenker å bruke på hund i det daglige, men er hunden med på mangt og mye (barnas aktiviteter, der det er mulig, osv osv), så får man jo fint aktivisert hunden. Er ikke bare turgåing som skal til alltid :) 
Vær også obs på at enkelte raser er kjent for å være forferdelig trege på å bli renslige, og at enkelte raser er særlig utsatt for separasjonsangst. Dette er ting man kanskje ikke tenker veldig på når man leter, men som kan utgjøre en forskjell i hverdagen.

Mens dere forbereder dere vil jeg anbefale å kjøpe boka "Valpen flytter hjemmefra" av Linn Palm. Den er lettlest, enkel å forstå (også for barn vil jeg tro), og vil sikkert være et fint oppslagsverk i starten. 

Lykke til i leting etter både rase og oppdretter :) 

 

 

Skrevet

Tusen takk for info om dogweb. Dette skal eg huske når vi kjem så langt.

Tusen takk for et godt bokforslag også, den skal eg få tak i og sette meg inni. Kan bli mange gode lesestunder i den med barna også om den er godt forståelig for dei.

 

Puddel er ein av rasene vi har tenkt på. Når det gjeld kongepuddelen er min erfaring at det er ein flott hund med eit herlig vesen, vertfall når dei er vaksne. Men har ingen erfaring med dei som kvalp.
Dei andre størrelsane har eg ikkje erfaring med.

Vi har også vert innom tanken på portugisisk vannhund, men har blitt meir usikker ut i frå at den kanskje krever meir fysisk aktivitet i kvardagen enn vi alltid kan gi.

Skrevet (endret)

Felles allergiker her. Vil bare anbefale deg og teste allergien opp mot rasene dere ender opp å vurdere, da det er veldig, veldig individuelt hva man reagerer på. Du kan også oppleve å reagere på valper, men ikke voksne hunder. :) Jeg kjenner også folk som er fryktelig allergiske mot schäfer og hunder med lignende pels/underull f.eks men helt fint tåler div korthårede terriere. Bare så du er obs på at dere ikke nødvendigvis er låst til tradisjonelle allergivennlige raser. :) 
Jeg har ikke særlig erfaring med de allergivenlige rasene, men en av de rasene jeg selv har vurdert til den dagen jeg eventuelt føler behov for å bytte til noe mer allergivennlig, er Lagotto Romagnolo. Ikke små, men heller ikke store. Helt ok middels størrelse. Den jeg har møtt IRL var ung og noe usikker/forsiktig, men ellers en veldig herlig hund. :) Svjv egner de seg godt som familiehunder. Begynner å bli noen år siden jeg undersøkte noe rundt dem så jeg skal ikke uttale meg om akitvitetsnivå og om de passer til dere slik sett. 

En plass og starte er NKK sin rasevelger, den kan gi dere en liten pekepinn. :)
https://kjopehund.no/kjopehund-no/category822.html 

Endret av Rocket
Skrevet

Er i nokså lik situasjon som dere, dvs. er i fasen der vi sjekker ut raser osv., vi er småbarnsfamilie (dog litt eldre barn) der begge foreldre jobber fullt. Jeg har vært innom storpuddel, men synes at den kanskje er litt for stor. Akkurat nå er det mellompuddel, bedlington terrier og løwchen som er topp tre. (Ikke la deg «skremme» av utstillingsklippen :P) Om dere ønsker mellomstore/liten størrelse så kanskje disse er raser som kan passe for dere også?:)

  • 3 weeks later...
Skrevet
På 24.2.2018 at 7:50 PM, Betla skrev:

Vi har også vert innom tanken på portugisisk vannhund, men har blitt meir usikker ut i frå at den kanskje krever meir fysisk aktivitet i kvardagen enn vi alltid kan gi.

Jeg har hatt både puddel og portugisisk vannhund, begge alternativene er fine hunder. Men vær nøye med oppdretter, og still krav. At det ikke skal være innavl er en selvfølge, men be også om å få objektiv dokumentasjon på avlsdyrenes mentalitet, så sparer du deg selv mange problemer senere.

Egenskaper som aktivitetsnivå, interesse for lek, bjeffing, angst og aggresjon er alle arvelige i mer eller mindre grad. Det som skaper mest problemer for vanlige hundeeiere er angst. Dette kan komme til uttrykk på flere måter: angstagressjon, seperansjonsangst, panikk på nyttårsaften...

Absolutt alle oppdrettere kommer til å si at de er opptatt av mentalitet. Men hvis de VIRKELIG mener det, så har de tatt en mentalbeskrivelse (MH) av avlsdyrene. Resultatet av en slik test legges inn på dogweb, og her kan du se mye interessant om hundens egenskaper. Du kan også sammenlige snittet mellom raser, og sammenligne de du er mest interessert i.

Når det gjelder aktivitetsnivå vil jeg si at portisen er middels aktiv, men det kommer an på hvordan du trener. En hund som i stor grad aktiviseres som valp, vil ha et stort aktivitetsbehov som voksen. Jeg er aktiv og konkurrerer med min hund, og jeg sliter med at han noen ganger er litt treig og lat. Samtidig vet jeg at en kullbror ble omplassert fordi han ble for mye for familien han havnet hos.

Hvis du også er åpen for puddel så er mitt inntrykk at de individuelle forskjellene er enda større i den rasen. Siden det i lite grad avles målrettet mot egenskaper som mot, lekeinteresse og aktivitetsnivå så er det egentlig litt bingo hva du får. Jeg har sett pudler som er sofagriser, som nekter å gå ut hvis det regner. Og jeg har sett puddler som eksploderer av energi hvis de ser en ball, og som gjerne løper i timevis hver dag.

Én viktig ting å tenke på før du velger portis er helse. Det er større grad av innavl i denne rasen enn i feks puddel, fordi det rett og slett er færre individer å avle på. Det er en del problemer med allergi og våteksem, forhåpentligvis vil dette komme fram bedre nå når man kan registere flere sykdommer i dogweb.

Personlig er jeg veldig fornøyd med personligheten til min hund, men jeg er usikker på om det blir samme rase igjen neste gang, pga våteksem. Men det er vanskelig, for jeg vil heller ha våteksem enn angst, og utviklingen i bl.a. puddel ser ikke bra ut. Ja, og styr langt unna Lagotto!! De er beryktet for panikkangst.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Tusen takk for gode råd! Setter veldig pris på det.

Fikk kose med ein portis nå i påsken, det var ein nydelig hund med eit veldig behagelig vesen. Hode mitt klarte ikkje tenke på å spør om slikt akkurat da. Tenkte mest på allergisk reaksjon akkurat då. Klødde litt i nasa akkurat når eg holdt på, men gav seg med ein gong vi trakk oss vekk. Fikk heller ingen utslett på kroppen, men må treffe rasen fleire gonger for å finne ut om det er noko allergi der eller ikkje.

Skrevet (endret)

Som allergivennlig familiehund vil jeg anbefale deg å ta en titt på bedlington terrier. Man trenger ikke ha den klippen:)

Jeg har bare førstehåndserfaring med ett individ , men hun levde (og lever) virkelig opp til forventningene mine om en stødig og snill familiehund til tross for lite miljøtrening og sosialisering hennes 2 første leveår. 

 

Edit: på bedlington er det en gentest foreldrene bør ha og noe allergi. @Lola Pagola kan sikkert informere mer . 

 

Endret av Mud
Skrevet

Kjøp alltid fra en oppdretter som tester foreldre og avkom for koppertoxicose.

Vår bedlis har allergi (støv blant annet), og vet om noen flere. Men om det er et utbredt problem vet jeg egentlig ikke, da jeg ikke er så inni miljøet. Er en gruppe på fb som heter "bedlington terrier i norden", der kan du komme i kontakt med folk som har rasen :-) 

Bedlington terrier er en artig rase synes jeg, liten og nett, men likevel robust og med på alt. Om du ikke vil stille ut så er det bare å barbere hver 2. mnd ca så passer pelsen stort sett seg selv. 

 

"Tidligere var koppertoxicose (som innebærer en kopperansamling i leveren) et stort problem innen rasen. Med DNA-markør testing, kunnskap om avlshundene og fornuftig avl er ikke lenger koppertoxicose den trussel mot rasen som den var tidligere."

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...