Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere som er veterinær.. (/kjenner noen som er det)


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig med anstendige arbeidstider i smådyrpraksis uten vaktordning også. Man kan styre dette til en viss grad selv, langt fra alle veterinærer lever det "hardkjøret" du antyder. 

Er ikke vet selv, men har 6 + års erfaring fra klinikk + kjenner etterhvert en del veterinærer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror «hardkjør» avhenger mer av stillingen og arbeidsplassen man har enn av yrke. Jeg er landskapsarkitekt og jobber i et «hardkjørdprosjekt» - masse jobbing og lange dager. Vurderte i alle år å bli veterinær, men droppet det av flere grunner. Jeg tror neppe jeg hadde jobbet noe mer enn jeg gjør nå likevel :P 

Turnusarbeid er jo gjerne annerledes enn «vanlig» dagjobb, men det er mange veterinærer som ikke jobber turnus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/15/2018 at 8:37 PM, Lerkefuglen said:

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?

Nå er ikke jeg veterinær, men lege. Og vi jobber mye. Man kan likevel -etter turnus - i stor grad styre selv hvor mye man vil jobbe, ved valg av stilling. Jobber man på sykehus feks, så må man gå i vaktordning og det blir mange kvelder og netter og helger og røddager. Velger man en labstilling, eller administrativ (fylkesmann ol), så er det vanlig arbeidsdag med litt reising innimellom (kurs, seinarer). Velger man forskning er men fleksibel men har i praksis aldri fri. Jeg regner med at det er lignende for veterinærer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Nå er ikke jeg veterinær, men lege. Og vi jobber mye. Man kan likevel -etter turnus - i stor grad styre selv hvor mye man vil jobbe, ved valg av stilling. Jobber man på sykehus feks, så må man gå i vaktordning og det blir mange kvelder og netter og helger og røddager. Velger man en labstilling, eller administrativ (fylkesmann ol), så er det vanlig arbeidsdag med litt reising innimellom (kurs, seinarer). Velger man forskning er men fleksibel men har i praksis aldri fri. Jeg regner med at det er lignende for veterinærer. 

Litt OT men..hvorfor valgte du lege istedenfor veterinær? :) 

For å klargjøre, det var altså ikke valg av gubbe jeg snakker om men yrkesvalget.:P

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Litt OT men..hvorfor valgte du lege istedenfor veterinær? :) 

Litt tilfeldig. Ville vel helst bli veterinær. Til tross for svært gode karakterer fra vdg (snitt på nærmere 6) var likevel poengkravet så høyt for veterinærstudiene da jeg var ferdig med vdg for ca 30 år siden, at jeg hadde måttet bruke et par år på å sanke ekstra poeng. Hvilket egentlig var planen, og jeg fikk bla. et stipendiat til en 2-årig jordbruksskole som gav ekstra poeng til veterinærstudiet. Men så har jeg veldig konservative foreldre som jobber i helsevesenet og som hadde sterke meninger. Og som "krevde" at jeg søkte medisin. Der kom jeg inn på førsteinntaket det året, og da var jeg verken voksen nok eller nok i opposisjon til at jeg evnet å stå imot presset hjemmenfra til å studere medisin. Så jeg sa fra meg stipendiatet og studerte medisin. 

Noen år senere ønsket jeg å hoppe av legeyrket og studere til veterinær, men da blandet mine svigerforeldre seg inn og jeg resignerte for presset om å ikke bli "en økonomisk og praktisk belastning" for familien. Så snill pike som gjør pliktene sine  ;) 

Jeg har kompensert med å bruke hele fritiden på hund ;) og har ikke et typisk "legehjem" (gamle slitte finn.no-møbler, mange hunder, og kaos...) . Og jeg er veldig bevisst på å ikke presse ungene mine i noen retning. De skal få bestemme helt selv hva de vil her i livet. 

 

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Litt tilfeldig. Ville vel helst bli veterinær. Til tross for svært gode karakterer fra vdg (snitt på nærmere 6) var likevel poengkravet så høyt for veterinærstudiene da jeg var ferdig med vdg for ca 30 år siden, at jeg hadde måttet bruke et par år på å sanke ekstra poeng. Hvilket egentlig var planen, og jeg fikk ble et stipendiat til en 2-årig jordbruksskole som gav ekstra poeng til veterinærstudiet. Men så har jeg veldig konservative foreldre som jobber i helsevesenet og som hadde sterke meninger. Og som "krevde" at jeg søkte medisin. Der kom jeg inn på førsteinntaket det året, og da var jeg verken voksen nok eller nok i opposisjon til at jeg evnet å stå imot presset hjemmenfra til å studere medisin. Så jeg sa fra meg stipendiatet og studerte medisin. 

Noen år senere ønsket jeg å hoppe av legeyrket og studere til veterinær, men da blandet mine svigerforeldre seg inn og jeg resignerte for presset om å ikke bli "en økonomisk og praktisk belastning" for familien. Så snill pike som gjør pliktene sine  ;) 

Jeg har kompensert med å bruke hele fritiden på hund ;) og har ikke et typisk "legehjem" (gamle slitte finn.no-møbler, mange hunder, og kaos...) . Og jeg er veldig bevisst på å ikke presse ungene mine i noen retning. De skal få bestemme helt selv hva de vil her i livet. 

 

Uff..selv om din historie ikke er enestående, så kan jeg ikke la være å tenke på at det er trist at foreldre( eller svigerforeldre)  mer eller mindre presser avkommet til å velge et annet yrke enn det de selv ønsker..:hmm: For mange år siden var jeg hos en hyggelig turnuskandidat og jeg fleipet med han og spurte hvorfor han valgte å bli lege? Han svarte da helt alvorlig at det var ikke alle som fikk velge yrke selv.. Det gjorde inntrykk på meg og jeg har mange ganger tenkt på hvordan det gikk med han siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutes ago, QUEST said:

Uff..selv om din historie ikke er enestående, så kan jeg ikke la være å tenke på at det er trist at foreldre( eller svigerforeldre)  mer eller mindre presser avkommet til å velge et annet yrke enn det de selv ønsker..:hmm: For mange år siden var jeg hos en hyggelig turnuskandidat og jeg fleipet med han og spurte hvorfor han valgte å bli lege? Han svarte da helt alvorlig at det var ikke alle som fikk velge yrke selv.. Det gjorde inntrykk på meg og jeg har mange ganger tenkt på hvordan det gikk med han siden.

Ganske vanlig i legeyrket. Svært mange leger har foreldre som er lærere og sykepleiere...  :P og som er ambisiøse på ungenes vegne. 

Men jeg klager ikke. Der er mange muligheter ift ulike typer jobber etter å ha tatt en slik utdannelse. Så mye blir opp til en selv senere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 15.2.2018 at 8:37 PM, Lerkefuglen skrev:

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?


Det kommer nok helt an på hvor du jobber. Er det snakk om en klinikk som er åpen fra 8-16 så jobber som du regel 8-16, mens jobber du på dyrehospital må en ofte være klare for å bli oppringt ila natta (men det rulleres jo på hvem som må være ringevakt). Den typen klinikker er dessuten åpne også på kvelden så der blir det nok en del kveldsvakter. Hvis du skal jobbe med produksjonsdyr er heller ikke jobben 8-16. Mattilsynet er ofte 8-16.
Men tror du absolutt kan regulere hvor mye liv du vil ha selv. De fleste veterinærer jeg kjenner har både familie og hund ved siden av, men vet også om de som vier hele livet sitt til jobben. Det er ingen som tvinger deg til å jobbe 100% heller, og så lenge du jobber utenfor Oslo (hvor konkurransen er tøff og klinikkene har sene åpningstider), kan du nok legge opp helt selv hvor mye du vil jobbe. 

Det er jo verdt å nevne at veterinærer ikke tjener sånn superbra hvis man sammenligner med andre yrkesgrupper med like langt studieløp, men det var du kanskje klar over :)
!

Endret av Lappen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med å jobbe på en klinikk som f.eks har åpent til 16, er at en ikke nødvendigvis er ferdig på slaget kl 16. Jeg har jobbet på dyreklinikk selv (studerte til å bli dyrepleier en periode, men hoppet av), og det var ofte at dagene ikke ble slik en hadde sett for seg - noe tok kanskje lengre tid enn forventet, det kom inn dyr uten timeavtale (hastesaker, akutt) osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå jobbet et tiår på samme dyreklinikk, og veterinærene har i hovedsak jobbtid mellom 09-16.30.  
Hver av dem har en kveld i uka hvor de jobber 11-19/19.30.  (en veterinær og en assistent/dyrepleier jobber i team på kveldene)
Vi har ikke vaktordning, men dersom det kommer inn noe akutt før stengetid, så er vi selvsagt på jobb, både veterinærer og dyrepleiere så lenge det trengs.
Det blir fort noen minutter over før man kan gå hjem, men slik er det bare. Og de som jobber sent kan i blant ende med å jobbe veldig sent. 

Jeg jobber på tirsdagskvelder, og jeg og "min" veterinær skal egentlig være ferdig med alt, både kunder og vasking til 19.30 (klinikken stenger kl 19) men det hører til sjeldenhetene. Blir fort en halvtime/time senere enn det, ja. Men siden det bare er en dag i uken så er det helt greit. (gubben er så vant til at jeg kommer hjem kl 20.30 eller rundt der, at han ble oppriktig overrasket da jeg kom hjem før 19.30 i går:lol: (lite kunder så vi fikk vasket alt før stengetid og kunne låse dørene og gå da klokka var stengetid. Luksus:D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veterinær. Jobber i kombinasjonspraksis med tredelt vakt. Dvs. at jeg har vakt hver tredje helg og hver tredje kveld i tillegg til å jobbe på dagtid. Jeg jobber nå i et distrikt med høy vaktbelastning men lav inntjening. Her i distriktet varierer også arbeidsmengden veldig med sesongene på produksjonsdyrsiden. I lammingen er det to på vakt, dvs man har hver tredje kveld fri og hver tredje helg fri. Men lammingen varer jo ikke så veldig lenge. Jeg har perioder på vakt hvor det er veldig rolig og da kan jeg gjøre andre ting selv om jeg har vakt. Samtidig så blir man veldig bundet av tredelt vakt. I min gamle jobb hadde jeg femdelt vakt, men mer travelt når jeg først hadde vakt, og jeg trivdes bedre med det. 

Jeg trener redningshund og det er min store hobby. Føler ikke at det er noe problem å få tid til det. Jeg er selvstendig næringsdrivende og har ingen åtte til fire-jobb. Føler at jeg kan legge opp dagene mine litt som jeg ønsker og jeg kommer meg ut og rundtom som er veldig kjekt. Samtidig kan det jo være litt ensomt noen ganger ettersom jeg jobber mye alene. Ellers så ser jeg jo blant kollegaer med familie og barn at det å kombinere vakt og rollen som småbarnsforeldre kan være en stor utfordring.

 

Edit: Ellers så kan jeg jo legge til at jeg trives bedre i jobb enn som student. Savner ikke følelsen av kronisk dårlig samvittighet fordi jeg burde sitte og pugge pensum!

Endret av Artemis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...