Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere som er veterinær.. (/kjenner noen som er det)


Recommended Posts

Skrevet

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?

Skrevet

Jobber man i Mattilsynet, som forsker eller på veterinærinstituttet har man stort sett (ikke alltid) mer 9-16 jobb. Er fort at det blir noen sene kvelder med både stordyr og smådyr.

Skrevet

Mulig med anstendige arbeidstider i smådyrpraksis uten vaktordning også. Man kan styre dette til en viss grad selv, langt fra alle veterinærer lever det "hardkjøret" du antyder. 

Er ikke vet selv, men har 6 + års erfaring fra klinikk + kjenner etterhvert en del veterinærer. 

Skrevet

Jeg tror «hardkjør» avhenger mer av stillingen og arbeidsplassen man har enn av yrke. Jeg er landskapsarkitekt og jobber i et «hardkjørdprosjekt» - masse jobbing og lange dager. Vurderte i alle år å bli veterinær, men droppet det av flere grunner. Jeg tror neppe jeg hadde jobbet noe mer enn jeg gjør nå likevel :P 

Turnusarbeid er jo gjerne annerledes enn «vanlig» dagjobb, men det er mange veterinærer som ikke jobber turnus. 

Skrevet
On 2/15/2018 at 8:37 PM, Lerkefuglen said:

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?

Nå er ikke jeg veterinær, men lege. Og vi jobber mye. Man kan likevel -etter turnus - i stor grad styre selv hvor mye man vil jobbe, ved valg av stilling. Jobber man på sykehus feks, så må man gå i vaktordning og det blir mange kvelder og netter og helger og røddager. Velger man en labstilling, eller administrativ (fylkesmann ol), så er det vanlig arbeidsdag med litt reising innimellom (kurs, seinarer). Velger man forskning er men fleksibel men har i praksis aldri fri. Jeg regner med at det er lignende for veterinærer. 

Skrevet (endret)
Akkurat nå, enna skrev:

Nå er ikke jeg veterinær, men lege. Og vi jobber mye. Man kan likevel -etter turnus - i stor grad styre selv hvor mye man vil jobbe, ved valg av stilling. Jobber man på sykehus feks, så må man gå i vaktordning og det blir mange kvelder og netter og helger og røddager. Velger man en labstilling, eller administrativ (fylkesmann ol), så er det vanlig arbeidsdag med litt reising innimellom (kurs, seinarer). Velger man forskning er men fleksibel men har i praksis aldri fri. Jeg regner med at det er lignende for veterinærer. 

Litt OT men..hvorfor valgte du lege istedenfor veterinær? :) 

For å klargjøre, det var altså ikke valg av gubbe jeg snakker om men yrkesvalget.:P

Endret av QUEST
Skrevet (endret)
Just now, QUEST said:

Litt OT men..hvorfor valgte du lege istedenfor veterinær? :) 

Litt tilfeldig. Ville vel helst bli veterinær. Til tross for svært gode karakterer fra vdg (snitt på nærmere 6) var likevel poengkravet så høyt for veterinærstudiene da jeg var ferdig med vdg for ca 30 år siden, at jeg hadde måttet bruke et par år på å sanke ekstra poeng. Hvilket egentlig var planen, og jeg fikk bla. et stipendiat til en 2-årig jordbruksskole som gav ekstra poeng til veterinærstudiet. Men så har jeg veldig konservative foreldre som jobber i helsevesenet og som hadde sterke meninger. Og som "krevde" at jeg søkte medisin. Der kom jeg inn på førsteinntaket det året, og da var jeg verken voksen nok eller nok i opposisjon til at jeg evnet å stå imot presset hjemmenfra til å studere medisin. Så jeg sa fra meg stipendiatet og studerte medisin. 

Noen år senere ønsket jeg å hoppe av legeyrket og studere til veterinær, men da blandet mine svigerforeldre seg inn og jeg resignerte for presset om å ikke bli "en økonomisk og praktisk belastning" for familien. Så snill pike som gjør pliktene sine  ;) 

Jeg har kompensert med å bruke hele fritiden på hund ;) og har ikke et typisk "legehjem" (gamle slitte finn.no-møbler, mange hunder, og kaos...) . Og jeg er veldig bevisst på å ikke presse ungene mine i noen retning. De skal få bestemme helt selv hva de vil her i livet. 

 

Endret av Gjest
Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Litt tilfeldig. Ville vel helst bli veterinær. Til tross for svært gode karakterer fra vdg (snitt på nærmere 6) var likevel poengkravet så høyt for veterinærstudiene da jeg var ferdig med vdg for ca 30 år siden, at jeg hadde måttet bruke et par år på å sanke ekstra poeng. Hvilket egentlig var planen, og jeg fikk ble et stipendiat til en 2-årig jordbruksskole som gav ekstra poeng til veterinærstudiet. Men så har jeg veldig konservative foreldre som jobber i helsevesenet og som hadde sterke meninger. Og som "krevde" at jeg søkte medisin. Der kom jeg inn på førsteinntaket det året, og da var jeg verken voksen nok eller nok i opposisjon til at jeg evnet å stå imot presset hjemmenfra til å studere medisin. Så jeg sa fra meg stipendiatet og studerte medisin. 

Noen år senere ønsket jeg å hoppe av legeyrket og studere til veterinær, men da blandet mine svigerforeldre seg inn og jeg resignerte for presset om å ikke bli "en økonomisk og praktisk belastning" for familien. Så snill pike som gjør pliktene sine  ;) 

Jeg har kompensert med å bruke hele fritiden på hund ;) og har ikke et typisk "legehjem" (gamle slitte finn.no-møbler, mange hunder, og kaos...) . Og jeg er veldig bevisst på å ikke presse ungene mine i noen retning. De skal få bestemme helt selv hva de vil her i livet. 

 

Uff..selv om din historie ikke er enestående, så kan jeg ikke la være å tenke på at det er trist at foreldre( eller svigerforeldre)  mer eller mindre presser avkommet til å velge et annet yrke enn det de selv ønsker..:hmm: For mange år siden var jeg hos en hyggelig turnuskandidat og jeg fleipet med han og spurte hvorfor han valgte å bli lege? Han svarte da helt alvorlig at det var ikke alle som fikk velge yrke selv.. Det gjorde inntrykk på meg og jeg har mange ganger tenkt på hvordan det gikk med han siden.

Skrevet
57 minutes ago, QUEST said:

Uff..selv om din historie ikke er enestående, så kan jeg ikke la være å tenke på at det er trist at foreldre( eller svigerforeldre)  mer eller mindre presser avkommet til å velge et annet yrke enn det de selv ønsker..:hmm: For mange år siden var jeg hos en hyggelig turnuskandidat og jeg fleipet med han og spurte hvorfor han valgte å bli lege? Han svarte da helt alvorlig at det var ikke alle som fikk velge yrke selv.. Det gjorde inntrykk på meg og jeg har mange ganger tenkt på hvordan det gikk med han siden.

Ganske vanlig i legeyrket. Svært mange leger har foreldre som er lærere og sykepleiere...  :P og som er ambisiøse på ungenes vegne. 

Men jeg klager ikke. Der er mange muligheter ift ulike typer jobber etter å ha tatt en slik utdannelse. Så mye blir opp til en selv senere. 

Skrevet (endret)

 

På 15.2.2018 at 8:37 PM, Lerkefuglen skrev:

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?


Det kommer nok helt an på hvor du jobber. Er det snakk om en klinikk som er åpen fra 8-16 så jobber som du regel 8-16, mens jobber du på dyrehospital må en ofte være klare for å bli oppringt ila natta (men det rulleres jo på hvem som må være ringevakt). Den typen klinikker er dessuten åpne også på kvelden så der blir det nok en del kveldsvakter. Hvis du skal jobbe med produksjonsdyr er heller ikke jobben 8-16. Mattilsynet er ofte 8-16.
Men tror du absolutt kan regulere hvor mye liv du vil ha selv. De fleste veterinærer jeg kjenner har både familie og hund ved siden av, men vet også om de som vier hele livet sitt til jobben. Det er ingen som tvinger deg til å jobbe 100% heller, og så lenge du jobber utenfor Oslo (hvor konkurransen er tøff og klinikkene har sene åpningstider), kan du nok legge opp helt selv hvor mye du vil jobbe. 

Det er jo verdt å nevne at veterinærer ikke tjener sånn superbra hvis man sammenligner med andre yrkesgrupper med like langt studieløp, men det var du kanskje klar over :)
!

Endret av Lappen
Skrevet

Problemet med å jobbe på en klinikk som f.eks har åpent til 16, er at en ikke nødvendigvis er ferdig på slaget kl 16. Jeg har jobbet på dyreklinikk selv (studerte til å bli dyrepleier en periode, men hoppet av), og det var ofte at dagene ikke ble slik en hadde sett for seg - noe tok kanskje lengre tid enn forventet, det kom inn dyr uten timeavtale (hastesaker, akutt) osv.

Skrevet

Har nå jobbet et tiår på samme dyreklinikk, og veterinærene har i hovedsak jobbtid mellom 09-16.30.  
Hver av dem har en kveld i uka hvor de jobber 11-19/19.30.  (en veterinær og en assistent/dyrepleier jobber i team på kveldene)
Vi har ikke vaktordning, men dersom det kommer inn noe akutt før stengetid, så er vi selvsagt på jobb, både veterinærer og dyrepleiere så lenge det trengs.
Det blir fort noen minutter over før man kan gå hjem, men slik er det bare. Og de som jobber sent kan i blant ende med å jobbe veldig sent. 

Jeg jobber på tirsdagskvelder, og jeg og "min" veterinær skal egentlig være ferdig med alt, både kunder og vasking til 19.30 (klinikken stenger kl 19) men det hører til sjeldenhetene. Blir fort en halvtime/time senere enn det, ja. Men siden det bare er en dag i uken så er det helt greit. (gubben er så vant til at jeg kommer hjem kl 20.30 eller rundt der, at han ble oppriktig overrasket da jeg kom hjem før 19.30 i går:lol: (lite kunder så vi fikk vasket alt før stengetid og kunne låse dørene og gå da klokka var stengetid. Luksus:D)

Skrevet (endret)

Jeg er veterinær. Jobber i kombinasjonspraksis med tredelt vakt. Dvs. at jeg har vakt hver tredje helg og hver tredje kveld i tillegg til å jobbe på dagtid. Jeg jobber nå i et distrikt med høy vaktbelastning men lav inntjening. Her i distriktet varierer også arbeidsmengden veldig med sesongene på produksjonsdyrsiden. I lammingen er det to på vakt, dvs man har hver tredje kveld fri og hver tredje helg fri. Men lammingen varer jo ikke så veldig lenge. Jeg har perioder på vakt hvor det er veldig rolig og da kan jeg gjøre andre ting selv om jeg har vakt. Samtidig så blir man veldig bundet av tredelt vakt. I min gamle jobb hadde jeg femdelt vakt, men mer travelt når jeg først hadde vakt, og jeg trivdes bedre med det. 

Jeg trener redningshund og det er min store hobby. Føler ikke at det er noe problem å få tid til det. Jeg er selvstendig næringsdrivende og har ingen åtte til fire-jobb. Føler at jeg kan legge opp dagene mine litt som jeg ønsker og jeg kommer meg ut og rundtom som er veldig kjekt. Samtidig kan det jo være litt ensomt noen ganger ettersom jeg jobber mye alene. Ellers så ser jeg jo blant kollegaer med familie og barn at det å kombinere vakt og rollen som småbarnsforeldre kan være en stor utfordring.

 

Edit: Ellers så kan jeg jo legge til at jeg trives bedre i jobb enn som student. Savner ikke følelsen av kronisk dårlig samvittighet fordi jeg burde sitte og pugge pensum!

Endret av Artemis

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...