HD og smerter - hva vet vi egentlig?

[Lene_S]

Inspirert av @enna sitt innlegg i en annen tråd angående HD og smerter (og ja, enna, jeg vil veldig gjerne ha svar fra deg, siden du er lege   )

Det er jo vanskelig å si sikkert hvor vondt et dyr har, jeg innser det. Men hvor mye kan vi faktisk si, og hva kan vi anta? Tenker spesielt sammenlignet med mennesker. Jeg har selv HD, medium i den ene, medium light i den andre, vil jeg si, men jeg kan jo fortelle om, og selv hjelpe på, problemet ved behov. Det kan ikke hunder. Men oppfører HD seg hos hunder på samme måte som hos mennesker? Og vil de oppleve smerter av lignende type som jeg gjør? Det er klart, hunder har et annet bevegelsesmønster, de fordeler jo vekta på fire bein fremfor to. Hvor mye spiller dette inn? 

Det jeg vet, er at jeg selv alltid har et ubehag i hoftene/lysken. Dvs, det er en jevn verking, men etter 25 år, siden jeg startet å ha vondt, så har jeg jo blitt så vant til det at jeg ikke kjenner det like godt lenger. Enkelte dager er det verre enn andre, men jeg merker liten forskjell når det kommer til aktivitet, bortsett fra underlaget. Det blir verre på harde underlag. Det som er verst, er ulike stillinger. Tar jeg beina fra hverandre for mye, spesielt med bøyde knær, kjennes det ut som at hofta skal til å hoppe ut av ledd. 

Før noen spør: Nei, jeg skal ikke avles på

[Gjest]

Det vi VET er at hunder er veldig flinke til å skjule smerter. Så vi må se etter de subtile tegnene. Og adferdsendringer. Som gjerne kommer sent hos en del hunder. (jeg opplevde nylig dette med dachsen jeg hadde. Vurdert utfra rtg MÅ hun ha hatt vondt svært lenge, og ganske intenst vondt. Jeg forstod graden av smerter først da hun endret adferd drastisk  - treige meg... og jeg opplevde det hos setteren for to år siden - hun hadde nok hatt vondt i halvt år, men skjulte det godt, og først da hun bet datteren min innså jeg at noe var galt... )
Og ja de opplever nok smerter i samme grad som oss - de har hjerne og nervesystem som ikke er så ulikt vårt. 

[Wilhelmina]

Det gikk veldig langt før jeg skjønte at min hadde HD. Hun har nok hatt store plager, og jeg blir helt ødelagt av å tenke på all lidelsen som kunne vært unngått hvis jeg hadde røntget henne tidligere. Etter intensiv rehabilitering og en million små tiltak i hverdagen er hun nå symptomfri, og jeg merker enorm forskjell på henne nå sammenlignet med i fjor vinter (her er det vintrene og kulda som er verst, men denne gangen ser det ut til at vi kom vi oss gjennom uten bruk av smertestillende *bank i bordet*). Det er vel kanskje ikke så uvanlig at man først i ettertid skjønner alle de små tegnene, dessverre...

Endret 12. Februar 2018 av Wilhelmina

[Lene_S]

2 timer siden, enna skrev:

Det vi VET er at hunder er veldig flinke til å skjule smerter. Så vi må se etter de subtile tegnene. Og adferdsendringer. Som gjerne kommer sent hos en del hunder. (jeg opplevde nylig dette med dachsen jeg hadde. Vurdert utfra rtg MÅ hun ha hatt vondt svært lenge, og ganske intenst vondt. Jeg forstod graden av smerter først da hun endret adferd drastisk  - treige meg... og jeg opplevde det hos setteren for to år siden - hun hadde nok hatt vondt i halvt år, men skjulte det godt, og først da hun bet datteren min innså jeg at noe var galt... )
Og ja de opplever nok smerter i samme grad som oss - de har hjerne og nervesystem som ikke er så ulikt vårt. 

Huff, jeg husker den setteren som bet datteren din, det var en vond tråd  

Det jeg mest egentlig tenker på er etter at diagnosen er stilt. Før det får man jo ikke gjort noe, uansett om man har flaks, og oppdager det tilfeldigvis tidlig, eller sent fordi man ikke ser symptomene. Men det dukker jo stadig opp spørsmål her på forumet om HD og når man skal gi smertestillende, og alt rundt det. Når vi vet at hunder er så flinke til å skjule smerter, hvordan kan man noen gang anta at de ikke har vondt når de har en HD-diagnose? Litt avhengig av grad, selvfølgelig, men C-hofter eller dårligere da, for diskusjonens skyld. Atferdsendringer kommer jo gjerne over tid, og er subtile. Og da skjønner man jo ofte at hunden har hatt det vondt lenge, som du har gjort. Så hvordan kan man da være sikker på at en tilsynelatende symptomfri hund faktisk ikke har det vondt? 

Det er her jeg sammenligner med meg selv. Nå varierer sikkert HD på hunder, som på folk, noen sliter mer enn andre. Men vi kan jo snakke og ta tabletter selv. Jeg vet ikke hvor mye erfaring du har med HD på voksne mennesker, men hvis vi antar at hunder opplever smerte omtrent som oss, burde vi ikke da også anta at de har vondt med samme lidelse som gjør oss vondt, selv når det ikke synes på dem på noen måte? 

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det gikk veldig langt før jeg skjønte at min hadde HD. Hun har nok hatt store plager, og jeg blir helt ødelagt av å tenke på all lidelsen som kunne vært unngått hvis jeg hadde røntget henne tidligere. Etter intensiv rehabilitering og en million små tiltak i hverdagen er hun nå symptomfri, og jeg merker enorm forskjell på henne nå sammenlignet med i fjor vinter (her er det vintrene og kulda som er verst, men denne gangen ser det ut til at vi kom vi oss gjennom uten bruk av smertestillende *bank i bordet*). Det er vel kanskje ikke så uvanlig at man først i ettertid skjønner alle de små tegnene, dessverre...

Jeg lurer egentlig på det samme her, ut fra samme baktanker jeg skriver over her. Overhodet ikke et forsøk på kritikk eller å gi deg skyldfølelse, eller noe som helst. Jeg sliter litt med formuleringer her, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få stilt de spørsmålene jeg vil uten at det vil oppfattes bebreidende, fordømmende, kritisk, slemt eller lignende. Derfor, please, ikke tolk spørsmålene som det, for det er ikke sånn ment. Jeg er oppriktig interessert i hvordan du tenker. Hvorfor du mener at smertestillende ikke er nødvendig. Det er jo lett, og veeeeldig naturlig, å være blind for de ørsmå gradvis endringene som kommer over tid, som du jo har opplevd (jeg og, forøvrig, med flere katter). Skal vi se, det var denne formuleringa da: Når man da oppdager lidelsen, og begynner behandling, så ser man ofte en dramatisk bedring. Men er den bedringen = bra/smertefri, eller er det bare bedre enn det var? Det er sånt jeg synes er vanskelig, og det regner jeg med det er for deg, også, men jeg lever med HD, og klarer liksom ikke helt å avfinne meg med at symptomfri på utsiden også betyr at de er symptomfrie på innsiden, om du forstår. Og nettopp derfor lurer jeg på om man bør eller ikke bør bruke menneskers opplevelser om referanse når det kommer til lidelser som presenterer seg tilsynelatende nokså likt hos begge arter. 

[Wilhelmina]

7 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg lurer egentlig på det samme her, ut fra samme baktanker jeg skriver over her. Overhodet ikke et forsøk på kritikk eller å gi deg skyldfølelse, eller noe som helst. Jeg sliter litt med formuleringer her, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få stilt de spørsmålene jeg vil uten at det vil oppfattes bebreidende, fordømmende, kritisk, slemt eller lignende. Derfor, please, ikke tolk spørsmålene som det, for det er ikke sånn ment. Jeg er oppriktig interessert i hvordan du tenker. Hvorfor du mener at smertestillende ikke er nødvendig. Det er jo lett, og veeeeldig naturlig, å være blind for de ørsmå gradvis endringene som kommer over tid, som du jo har opplevd (jeg og, forøvrig, med flere katter). Skal vi se, det var denne formuleringa da: Når man da oppdager lidelsen, og begynner behandling, så ser man ofte en dramatisk bedring. Men er den bedringen = bra/smertefri, eller er det bare bedre enn det var? Det er sånt jeg synes er vanskelig, og det regner jeg med det er for deg, også, men jeg lever med HD, og klarer liksom ikke helt å avfinne meg med at symptomfri på utsiden også betyr at de er symptomfrie på innsiden, om du forstår. Og nettopp derfor lurer jeg på om man bør eller ikke bør bruke menneskers opplevelser om referanse når det kommer til lidelser som presenterer seg tilsynelatende nokså likt hos begge arter. 

Nei du har helt rett i det, det er utrolig vanskelig å skulle vurdere sånt. Hunder er jo eksperter på å skjule plager, så det overlater jeg til fagfolk. Min hund får en gjennomgang hos fysioterapeut en gang i måneden, så det er vedkommendes vurdering som avgjør om det skal gis smertestillende.

Min har ikke forkalkninger, så hovedproblemet her har vært spenninger i ryggen som følge av avlastning fordi den ene hofta var stivere enn den andre. Det er den ikke nå lengre, og hun fremstår som symptomfri. Men det er klart, hva som foregår "på innsiden" er det jo umulig å vite. Så man må nesten bare forholde seg til de synlige tegnene og det som det faktisk er mulig å kjenne på hunden.

Selv om min per nå ikke får smertestillende er hun allikevel under medisinsk behandling. En gang i måneden får hun injeksjon av et medikament som bl.a. øker produksjon av leddvæske, og det ser ut til å ha hatt veldig god effekt her. Det er ikke et direkte alternativ til smertelindring, men det kan bidra til at man kan redusere bruk av smertestillende. Min (svært ukvalifiserte) vurdering er i alle fall at min hund fungerer bedre på dette enn på f.eks. Metacam.

Endret 13. Februar 2018 av Wilhelmina