Gå til innhold
Hundesonen.no

HD og smerter - hva vet vi egentlig?


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Inspirert av @enna sitt innlegg i en annen tråd angående HD og smerter (og ja, enna, jeg vil veldig gjerne ha svar fra deg, siden du er lege ;)  )

Det er jo vanskelig å si sikkert hvor vondt et dyr har, jeg innser det. Men hvor mye kan vi faktisk si, og hva kan vi anta? Tenker spesielt sammenlignet med mennesker. Jeg har selv HD, medium i den ene, medium light i den andre, vil jeg si, men jeg kan jo fortelle om, og selv hjelpe på, problemet ved behov. Det kan ikke hunder. Men oppfører HD seg hos hunder på samme måte som hos mennesker? Og vil de oppleve smerter av lignende type som jeg gjør? Det er klart, hunder har et annet bevegelsesmønster, de fordeler jo vekta på fire bein fremfor to. Hvor mye spiller dette inn? 

Det jeg vet, er at jeg selv alltid har et ubehag i hoftene/lysken. Dvs, det er en jevn verking, men etter 25 år, siden jeg startet å ha vondt, så har jeg jo blitt så vant til det at jeg ikke kjenner det like godt lenger. Enkelte dager er det verre enn andre, men jeg merker liten forskjell når det kommer til aktivitet, bortsett fra underlaget. Det blir verre på harde underlag. Det som er verst, er ulike stillinger. Tar jeg beina fra hverandre for mye, spesielt med bøyde knær, kjennes det ut som at hofta skal til å hoppe ut av ledd. 

Før noen spør: Nei, jeg skal ikke avles på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi VET er at hunder er veldig flinke til å skjule smerter. Så vi må se etter de subtile tegnene. Og adferdsendringer. Som gjerne kommer sent hos en del hunder. (jeg opplevde nylig dette med dachsen jeg hadde. Vurdert utfra rtg MÅ hun ha hatt vondt svært lenge, og ganske intenst vondt. Jeg forstod graden av smerter først da hun endret adferd drastisk  - treige meg... og jeg opplevde det hos setteren for to år siden - hun hadde nok hatt vondt i halvt år, men skjulte det godt, og først da hun bet datteren min innså jeg at noe var galt... )
Og ja de opplever nok smerter i samme grad som oss - de har hjerne og nervesystem som ikke er så ulikt vårt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk veldig langt før jeg skjønte at min hadde HD. Hun har nok hatt store plager, og jeg blir helt ødelagt av å tenke på all lidelsen som kunne vært unngått hvis jeg hadde røntget henne tidligere. Etter intensiv rehabilitering og en million små tiltak i hverdagen er hun nå symptomfri, og jeg merker enorm forskjell på henne nå sammenlignet med i fjor vinter (her er det vintrene og kulda som er verst, men denne gangen ser det ut til at vi kom vi oss gjennom uten bruk av smertestillende *bank i bordet*). Det er vel kanskje ikke så uvanlig at man først i ettertid skjønner alle de små tegnene, dessverre...

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, enna skrev:

Det vi VET er at hunder er veldig flinke til å skjule smerter. Så vi må se etter de subtile tegnene. Og adferdsendringer. Som gjerne kommer sent hos en del hunder. (jeg opplevde nylig dette med dachsen jeg hadde. Vurdert utfra rtg MÅ hun ha hatt vondt svært lenge, og ganske intenst vondt. Jeg forstod graden av smerter først da hun endret adferd drastisk  - treige meg... og jeg opplevde det hos setteren for to år siden - hun hadde nok hatt vondt i halvt år, men skjulte det godt, og først da hun bet datteren min innså jeg at noe var galt... )
Og ja de opplever nok smerter i samme grad som oss - de har hjerne og nervesystem som ikke er så ulikt vårt. 

Huff, jeg husker den setteren som bet datteren din, det var en vond tråd :( 

Det jeg mest egentlig tenker på er etter at diagnosen er stilt. Før det får man jo ikke gjort noe, uansett om man har flaks, og oppdager det tilfeldigvis tidlig, eller sent fordi man ikke ser symptomene. Men det dukker jo stadig opp spørsmål her på forumet om HD og når man skal gi smertestillende, og alt rundt det. Når vi vet at hunder er så flinke til å skjule smerter, hvordan kan man noen gang anta at de ikke har vondt når de har en HD-diagnose? Litt avhengig av grad, selvfølgelig, men C-hofter eller dårligere da, for diskusjonens skyld. Atferdsendringer kommer jo gjerne over tid, og er subtile. Og da skjønner man jo ofte at hunden har hatt det vondt lenge, som du har gjort. Så hvordan kan man da være sikker på at en tilsynelatende symptomfri hund faktisk ikke har det vondt? 

Det er her jeg sammenligner med meg selv. Nå varierer sikkert HD på hunder, som på folk, noen sliter mer enn andre. Men vi kan jo snakke og ta tabletter selv. Jeg vet ikke hvor mye erfaring du har med HD på voksne mennesker, men hvis vi antar at hunder opplever smerte omtrent som oss, burde vi ikke da også anta at de har vondt med samme lidelse som gjør oss vondt, selv når det ikke synes på dem på noen måte? 

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det gikk veldig langt før jeg skjønte at min hadde HD. Hun har nok hatt store plager, og jeg blir helt ødelagt av å tenke på all lidelsen som kunne vært unngått hvis jeg hadde røntget henne tidligere. Etter intensiv rehabilitering og en million små tiltak i hverdagen er hun nå symptomfri, og jeg merker enorm forskjell på henne nå sammenlignet med i fjor vinter (her er det vintrene og kulda som er verst, men denne gangen ser det ut til at vi kom vi oss gjennom uten bruk av smertestillende *bank i bordet*). Det er vel kanskje ikke så uvanlig at man først i ettertid skjønner alle de små tegnene, dessverre...

Jeg lurer egentlig på det samme her, ut fra samme baktanker jeg skriver over her. Overhodet ikke et forsøk på kritikk eller å gi deg skyldfølelse, eller noe som helst. Jeg sliter litt med formuleringer her, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få stilt de spørsmålene jeg vil uten at det vil oppfattes bebreidende, fordømmende, kritisk, slemt eller lignende. Derfor, please, ikke tolk spørsmålene som det, for det er ikke sånn ment. Jeg er oppriktig interessert i hvordan du tenker. Hvorfor du mener at smertestillende ikke er nødvendig. Det er jo lett, og veeeeldig naturlig, å være blind for de ørsmå gradvis endringene som kommer over tid, som du jo har opplevd (jeg og, forøvrig, med flere katter). Skal vi se, det var denne formuleringa da: Når man da oppdager lidelsen, og begynner behandling, så ser man ofte en dramatisk bedring. Men er den bedringen = bra/smertefri, eller er det bare bedre enn det var? Det er sånt jeg synes er vanskelig, og det regner jeg med det er for deg, også, men jeg lever med HD, og klarer liksom ikke helt å avfinne meg med at symptomfri på utsiden også betyr at de er symptomfrie på innsiden, om du forstår. Og nettopp derfor lurer jeg på om man bør eller ikke bør bruke menneskers opplevelser om referanse når det kommer til lidelser som presenterer seg tilsynelatende nokså likt hos begge arter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg lurer egentlig på det samme her, ut fra samme baktanker jeg skriver over her. Overhodet ikke et forsøk på kritikk eller å gi deg skyldfølelse, eller noe som helst. Jeg sliter litt med formuleringer her, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få stilt de spørsmålene jeg vil uten at det vil oppfattes bebreidende, fordømmende, kritisk, slemt eller lignende. Derfor, please, ikke tolk spørsmålene som det, for det er ikke sånn ment. Jeg er oppriktig interessert i hvordan du tenker. Hvorfor du mener at smertestillende ikke er nødvendig. Det er jo lett, og veeeeldig naturlig, å være blind for de ørsmå gradvis endringene som kommer over tid, som du jo har opplevd (jeg og, forøvrig, med flere katter). Skal vi se, det var denne formuleringa da: Når man da oppdager lidelsen, og begynner behandling, så ser man ofte en dramatisk bedring. Men er den bedringen = bra/smertefri, eller er det bare bedre enn det var? Det er sånt jeg synes er vanskelig, og det regner jeg med det er for deg, også, men jeg lever med HD, og klarer liksom ikke helt å avfinne meg med at symptomfri på utsiden også betyr at de er symptomfrie på innsiden, om du forstår. Og nettopp derfor lurer jeg på om man bør eller ikke bør bruke menneskers opplevelser om referanse når det kommer til lidelser som presenterer seg tilsynelatende nokså likt hos begge arter. 

Nei du har helt rett i det, det er utrolig vanskelig å skulle vurdere sånt. Hunder er jo eksperter på å skjule plager, så det overlater jeg til fagfolk. Min hund får en gjennomgang hos fysioterapeut en gang i måneden, så det er vedkommendes vurdering som avgjør om det skal gis smertestillende.

Min har ikke forkalkninger, så hovedproblemet her har vært spenninger i ryggen som følge av avlastning fordi den ene hofta var stivere enn den andre. Det er den ikke nå lengre, og hun fremstår som symptomfri. Men det er klart, hva som foregår "på innsiden" er det jo umulig å vite. Så man må nesten bare forholde seg til de synlige tegnene og det som det faktisk er mulig å kjenne på hunden.

Selv om min per nå ikke får smertestillende er hun allikevel under medisinsk behandling. En gang i måneden får hun injeksjon av et medikament som bl.a. øker produksjon av leddvæske, og det ser ut til å ha hatt veldig god effekt her. Det er ikke et direkte alternativ til smertelindring, men det kan bidra til at man kan redusere bruk av smertestillende. Min (svært ukvalifiserte) vurdering er i alle fall at min hund fungerer bedre på dette enn på f.eks. Metacam.

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...