Gå til innhold
Hundesonen.no

hannhund avl


lenaa
 Share

Recommended Posts

Hei! håper noen vil ta seg tid å svare på det jeg har lurt litt på:innocent:

Hvilke utgifter er det eier av hann hund har i forkant av parring og etter valpene har kommet har? Og begge foreldre skal helsesjekkes? Ikke hets på meg, jeg er ikke veldig dreven på avl, prøvde å søke opp litt men stod for det meste om de som eier en tispe. For meg virker det som de med hann hunden bare går i +, mens de med tispa sitter igjen med alle utgiftene + kjøpesummen for valpene så klart. Er snakk om en renraset jack russel der alt av stamtavler er i orden og foreldrene til hann hunden hadde 0 anmerkninger på seg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
5 timer siden, Jankaa skrev:

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Men alt dette, unntatt gentester, er vel ting du ville du gjort uansett? Mine hannhunder og tisper er hverken tenkt for eller brukt i avl. Aallikevel har de blitt røntga, øyenlyst osv for rasens helhet sin del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alt dette, unntatt gentester, er vel ting du ville du gjort uansett? Mine hannhunder og tisper er hverken tenkt for eller brukt i avl. Aallikevel har de blitt røntga, øyenlyst osv for rasens helhet sin del. 
Jo, selvsagt. Men det er jo like fullt utgifter! [emoji4]

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Jankaa skrev:

Jo, selvsagt. Men det er jo like fullt utgifter! emoji4.png

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Selvfølgelig :) Men det er jo mer utgifter med å ha rasehund, enn utgifter til hannhund for avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller største "utgiften" jeg har hatt når min hannhund har blitt brukt i avl, er tida faktisk. 

Alle tester (helse/mentalitet), bruksprøver, utstillinger etc er ting jeg uansett ville gjort fordi jeg synes det er morsomt, interessant og viktig for rasens del å ha kunnskap om. Når det kommer til selve paringen og alt omkring det, så er det som sagt tida som koster, evt spermprøve for å sikre at hannhunden er fertil før paring (og i mitt tilfelle måtte vi også ta DNA-test for å få påkrevd DNA-profil for registrering av valpene i det landet oppdretter bor).

Dette med tida tror jeg dog er undervurdert. Det kommer selvsagt an på hvordan ting gjøres, og de to første paringene min hannhund gjennomførte, var enkle og greie. Jeg møtte tispeeier i nærheten av der vi bor, paringene ble gjennomført enkelt og greit uten mer styr. De neste paringene, derimot, medførte at jeg reiste til hhv Stockholm og grensa mellom Danmark og Tyskland (av ulike årsaker) - og det tok jo en del tid, kan man si. Jeg har også hatt tispeeier boende her i over ei uke - og det er jo også ganske belastende og tidkrevende (man får jo ikke gjort ting man normalt bruker å gjøre liksom - man må jo ta seg av slike langveisfarende folk). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at en hannhund skal være interessert for en oppdretter å brukes av så må han meritteres og vises frem. Dersom en rase er hovedsaklig en familiehund og selskapsrase (som jrt er) så vil det i stor grad handle om utstilling som arena. 

Om man bare skal bruke den på nabotispa som er så søt, så er det kun helsetester som er nødvendig. Men som andre nevner, det er jo utgifter man uansett har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund ble brukt i avl tre ganger mens han levde. Utgifter jeg hadde deler seg vel i direkte utgifter og utgifter jeg kanskje ville hatt uansett, i tillegg til den tiden man bruker, og ekstra "styr og mas".

Direkte utgifter/ulemper; helsetester, i hans tilfelle røntgen, PL-sjekk, blodprøve og øyelysning et par ganger. Spermprøve (fordi oppdretter skulle reise langt og ville være så sikker hun kunne).. Begge de to første ville jeg antagelig tatt uansett. Noen timer fri fra jobb, noen timer hjemmekontor, noe pes ved å hjelpe utenlandsk oppdretter med å finne overnattingssted (som endte med at de bodde hos oss (dvs svigers) allikevel). Litt mat og diverse mens de har vært hos oss. Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten:P

Utgifter/ting jeg kanskje ville drevet med uansett; utstilling (et kjapt anslag kanskje i gj.snitt 3 i året til han var 5 eller noe sånt) inkl. påmeldinger og reise, lydighetsprøve (det ble bare med den ene) samt kurs i det og annet.

 

På plussiden; du har mulighet til å lære mye om avl og linjene til hannhunden din hvis du gidder (jeg syns man bør det hvis man skal ha en hannhund i avl), og du får noen kroner ut av det. Men om det dekker de utgiftene man har med utstillinger og helsetester og diverse ulemper, det vet jeg ikke. Selv om man antagelig er nærmere pluss enn en del oppdrettere er i gjennomsnitt. (jeg tok 10% av valpeprisen i det landet oppdretter var fra i sprangavgift, og 10% pr levende valp ved 6(?) uker. Det ble vel omtrent 6- 7000 pr kull for de svenske kullene (avh av antall valper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianna har et godt poeng her - hannhundeier er like ansvarlig for å sjekke helse og gemytt og ikke minst si nei om man tenker at denne kombinasjonen ikke er en lur ting og gjøre. Dvs man må sette seg inn i generelle helseproblemer på rasen, se på linjer, hvilke er mer utsatte, sjekke tispas linjer nøye om man får en forespørsel osv.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten:P

Det er også et godt poeng. Nå sist kom oppdretter uka før jul, var her hele uka, det ble ingen paring, og på julaften - på kvelden - reiste oppdretter til en annen hannhund et godt stykke unna her. Sporty gjort å stille opp spontant på julaften liksom :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det er også et godt poeng. Nå sist kom oppdretter uka før jul, var her hele uka, det ble ingen paring, og på julaften - på kvelden - reiste oppdretter til en annen hannhund et godt stykke unna her. Sporty gjort å stille opp spontant på julaften liksom :D 

Ja, det er nok det som er verst. Og man har som regel annet å drive med også. De som måtte overnatte den gangen hadde vi gått med på å møte på "halvvegen", hos mine svigerforeldre, som antagelig satt enda mindre pris på usikkerheten, og enda mindre når de endte med å måtte overnatte (fordi de ikke fant hotellet). Heldigvis fikk vi en fin paring dagen etterpå, så de slapp en natt til på "leiligheten" på låven. Det tror jeg både svigers og oppdretter satt pris på:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Jankaa skrev:

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, lenaa said:

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

 

 

 

Det burde ha det, men man ser jo nok av eksempler på Finn.no og andre steder at det dessverre ikke gjør det.
Shitpoo-valper eller hva de nå kalles, uten så mye som en generell helsesjekk på mor eller far, som selges for MER enn hva renrasede valper etter helsetestet og merittert slekt går for. :icon_confused:
Når man ser hvor mye tid og innsats som ligger bak en god del raseavl for å avle frem de friskeste og mest duganes dyra man kan, da er det tragisk å se hvor lett andre tar på det, bare fordi "Fido vil ha ett ligg"...

Anbefal som et minimum dette mennesket du kjenner å følge NKKs etiske retningslinjer, og raseklubbens anbefalinger for avl. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lenaa skrev:

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

Nå er det sånn at det er ikke hannhundeier som bestemmer om hunden skal gå i avl. Det er det tispeeierne som gjør ved å bli oppmerksom på hunden gjennom f eks utstillinger eller andre gode resultater. Nå er det ingen garanti for å få en frisk valp uansett hvordan stamtavlen ser ut, så det er jo alltid et usikkerhetsmoment når man får seg valp. Selv de friskeste foreldre kan få syke valper. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jankaa skrev:

Det burde ha det, men man ser jo nok av eksempler på Finn.no og andre steder at det dessverre ikke gjør det.
Shitpoo-valper eller hva de nå kalles, uten så mye som en generell helsesjekk på mor eller far, som selges for MER enn hva renrasede valper etter helsetestet og merittert slekt går for. :icon_confused:
Når man ser hvor mye tid og innsats som ligger bak en god del raseavl for å avle frem de friskeste og mest duganes dyra man kan, da er det tragisk å se hvor lett andre tar på det, bare fordi "Fido vil ha ett ligg"...

Anbefal som et minimum dette mennesket du kjenner å følge NKKs etiske retningslinjer, og raseklubbens anbefalinger for avl. 

Ja det har jeg lagt merke til! Jeg driver smått å ser litt etter en hund selv, da jeg begynner å savne å ha en hund i hverdagen etter å måtte gi slipp på den forrige for en stund siden.. men dette hundemarkedet har jo tatt helt av virker det som, mange nye fancy navn på "raser" og ikke alltid er foreldrene sjekket heller + priser som noen ganger overstiger de renrasede også :huh: Det blir ikke helt fair for de som jobber for å få frem de gode egenskapene til de renrasede hundene. 

Og det skal jeg tipse vedkommende om! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...