Gå til innhold
Hundesonen.no

hannhund avl


lenaa
 Share

Recommended Posts

Hei! håper noen vil ta seg tid å svare på det jeg har lurt litt på:innocent:

Hvilke utgifter er det eier av hann hund har i forkant av parring og etter valpene har kommet har? Og begge foreldre skal helsesjekkes? Ikke hets på meg, jeg er ikke veldig dreven på avl, prøvde å søke opp litt men stod for det meste om de som eier en tispe. For meg virker det som de med hann hunden bare går i +, mens de med tispa sitter igjen med alle utgiftene + kjøpesummen for valpene så klart. Er snakk om en renraset jack russel der alt av stamtavler er i orden og foreldrene til hann hunden hadde 0 anmerkninger på seg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
5 timer siden, Jankaa skrev:

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Men alt dette, unntatt gentester, er vel ting du ville du gjort uansett? Mine hannhunder og tisper er hverken tenkt for eller brukt i avl. Aallikevel har de blitt røntga, øyenlyst osv for rasens helhet sin del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alt dette, unntatt gentester, er vel ting du ville du gjort uansett? Mine hannhunder og tisper er hverken tenkt for eller brukt i avl. Aallikevel har de blitt røntga, øyenlyst osv for rasens helhet sin del. 
Jo, selvsagt. Men det er jo like fullt utgifter! [emoji4]

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Jankaa skrev:

Jo, selvsagt. Men det er jo like fullt utgifter! emoji4.png

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Selvfølgelig :) Men det er jo mer utgifter med å ha rasehund, enn utgifter til hannhund for avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller største "utgiften" jeg har hatt når min hannhund har blitt brukt i avl, er tida faktisk. 

Alle tester (helse/mentalitet), bruksprøver, utstillinger etc er ting jeg uansett ville gjort fordi jeg synes det er morsomt, interessant og viktig for rasens del å ha kunnskap om. Når det kommer til selve paringen og alt omkring det, så er det som sagt tida som koster, evt spermprøve for å sikre at hannhunden er fertil før paring (og i mitt tilfelle måtte vi også ta DNA-test for å få påkrevd DNA-profil for registrering av valpene i det landet oppdretter bor).

Dette med tida tror jeg dog er undervurdert. Det kommer selvsagt an på hvordan ting gjøres, og de to første paringene min hannhund gjennomførte, var enkle og greie. Jeg møtte tispeeier i nærheten av der vi bor, paringene ble gjennomført enkelt og greit uten mer styr. De neste paringene, derimot, medførte at jeg reiste til hhv Stockholm og grensa mellom Danmark og Tyskland (av ulike årsaker) - og det tok jo en del tid, kan man si. Jeg har også hatt tispeeier boende her i over ei uke - og det er jo også ganske belastende og tidkrevende (man får jo ikke gjort ting man normalt bruker å gjøre liksom - man må jo ta seg av slike langveisfarende folk). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at en hannhund skal være interessert for en oppdretter å brukes av så må han meritteres og vises frem. Dersom en rase er hovedsaklig en familiehund og selskapsrase (som jrt er) så vil det i stor grad handle om utstilling som arena. 

Om man bare skal bruke den på nabotispa som er så søt, så er det kun helsetester som er nødvendig. Men som andre nevner, det er jo utgifter man uansett har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund ble brukt i avl tre ganger mens han levde. Utgifter jeg hadde deler seg vel i direkte utgifter og utgifter jeg kanskje ville hatt uansett, i tillegg til den tiden man bruker, og ekstra "styr og mas".

Direkte utgifter/ulemper; helsetester, i hans tilfelle røntgen, PL-sjekk, blodprøve og øyelysning et par ganger. Spermprøve (fordi oppdretter skulle reise langt og ville være så sikker hun kunne).. Begge de to første ville jeg antagelig tatt uansett. Noen timer fri fra jobb, noen timer hjemmekontor, noe pes ved å hjelpe utenlandsk oppdretter med å finne overnattingssted (som endte med at de bodde hos oss (dvs svigers) allikevel). Litt mat og diverse mens de har vært hos oss. Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten:P

Utgifter/ting jeg kanskje ville drevet med uansett; utstilling (et kjapt anslag kanskje i gj.snitt 3 i året til han var 5 eller noe sånt) inkl. påmeldinger og reise, lydighetsprøve (det ble bare med den ene) samt kurs i det og annet.

 

På plussiden; du har mulighet til å lære mye om avl og linjene til hannhunden din hvis du gidder (jeg syns man bør det hvis man skal ha en hannhund i avl), og du får noen kroner ut av det. Men om det dekker de utgiftene man har med utstillinger og helsetester og diverse ulemper, det vet jeg ikke. Selv om man antagelig er nærmere pluss enn en del oppdrettere er i gjennomsnitt. (jeg tok 10% av valpeprisen i det landet oppdretter var fra i sprangavgift, og 10% pr levende valp ved 6(?) uker. Det ble vel omtrent 6- 7000 pr kull for de svenske kullene (avh av antall valper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianna har et godt poeng her - hannhundeier er like ansvarlig for å sjekke helse og gemytt og ikke minst si nei om man tenker at denne kombinasjonen ikke er en lur ting og gjøre. Dvs man må sette seg inn i generelle helseproblemer på rasen, se på linjer, hvilke er mer utsatte, sjekke tispas linjer nøye om man får en forespørsel osv.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten:P

Det er også et godt poeng. Nå sist kom oppdretter uka før jul, var her hele uka, det ble ingen paring, og på julaften - på kvelden - reiste oppdretter til en annen hannhund et godt stykke unna her. Sporty gjort å stille opp spontant på julaften liksom :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det er også et godt poeng. Nå sist kom oppdretter uka før jul, var her hele uka, det ble ingen paring, og på julaften - på kvelden - reiste oppdretter til en annen hannhund et godt stykke unna her. Sporty gjort å stille opp spontant på julaften liksom :D 

Ja, det er nok det som er verst. Og man har som regel annet å drive med også. De som måtte overnatte den gangen hadde vi gått med på å møte på "halvvegen", hos mine svigerforeldre, som antagelig satt enda mindre pris på usikkerheten, og enda mindre når de endte med å måtte overnatte (fordi de ikke fant hotellet). Heldigvis fikk vi en fin paring dagen etterpå, så de slapp en natt til på "leiligheten" på låven. Det tror jeg både svigers og oppdretter satt pris på:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Jankaa skrev:

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, lenaa said:

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

 

 

 

Det burde ha det, men man ser jo nok av eksempler på Finn.no og andre steder at det dessverre ikke gjør det.
Shitpoo-valper eller hva de nå kalles, uten så mye som en generell helsesjekk på mor eller far, som selges for MER enn hva renrasede valper etter helsetestet og merittert slekt går for. :icon_confused:
Når man ser hvor mye tid og innsats som ligger bak en god del raseavl for å avle frem de friskeste og mest duganes dyra man kan, da er det tragisk å se hvor lett andre tar på det, bare fordi "Fido vil ha ett ligg"...

Anbefal som et minimum dette mennesket du kjenner å følge NKKs etiske retningslinjer, og raseklubbens anbefalinger for avl. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lenaa skrev:

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

Nå er det sånn at det er ikke hannhundeier som bestemmer om hunden skal gå i avl. Det er det tispeeierne som gjør ved å bli oppmerksom på hunden gjennom f eks utstillinger eller andre gode resultater. Nå er det ingen garanti for å få en frisk valp uansett hvordan stamtavlen ser ut, så det er jo alltid et usikkerhetsmoment når man får seg valp. Selv de friskeste foreldre kan få syke valper. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jankaa skrev:

Det burde ha det, men man ser jo nok av eksempler på Finn.no og andre steder at det dessverre ikke gjør det.
Shitpoo-valper eller hva de nå kalles, uten så mye som en generell helsesjekk på mor eller far, som selges for MER enn hva renrasede valper etter helsetestet og merittert slekt går for. :icon_confused:
Når man ser hvor mye tid og innsats som ligger bak en god del raseavl for å avle frem de friskeste og mest duganes dyra man kan, da er det tragisk å se hvor lett andre tar på det, bare fordi "Fido vil ha ett ligg"...

Anbefal som et minimum dette mennesket du kjenner å følge NKKs etiske retningslinjer, og raseklubbens anbefalinger for avl. 

Ja det har jeg lagt merke til! Jeg driver smått å ser litt etter en hund selv, da jeg begynner å savne å ha en hund i hverdagen etter å måtte gi slipp på den forrige for en stund siden.. men dette hundemarkedet har jo tatt helt av virker det som, mange nye fancy navn på "raser" og ikke alltid er foreldrene sjekket heller + priser som noen ganger overstiger de renrasede også :huh: Det blir ikke helt fair for de som jobber for å få frem de gode egenskapene til de renrasede hundene. 

Og det skal jeg tipse vedkommende om! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...