Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressa sheltie unghund


Thefin
 Share

Recommended Posts

Min første hannhund på ca 9mnd har nå blitt skikkelig unghund og jeg sliter litt med hva jeg bør gjøre da jeg ikke har hatt verken hund eller gjeter typ rase før:icon_confused:

Han er for tiden veldig rastløs og sliter med å roe ned for å slappe av, "legg sæ" må gjentas en del for tiden for å si det sånn heh. Til vanlig har han pleid å løpe fritt med andre hunder i parken i Budapest så den fysiske aktiviseringen har kommet mye derfra, men nå går stressnivået fra 0-100 og han tar heeeelt av når han møter andre hunder fri. Når jeg tenker meg om er han litt slik inne også, ser noen litt hardt på han eller lager for kule lyder etc så tar det heeelt av. Han er jo også egentlig veldig flink til å høre når han er løs, så lenge han ikke mister hodet når han oppdager andre hunder, for da er det liksom rullegardin som går ned og det er lost cause før han får roa seg selv ned igjen og "hører" meg. Så parken blir liksom utelukket og siden vi ikke har noe mer rolige steder for han å løpe løs uten å komme seg 1t ut fra byen så sliter jeg litt med hvordan jeg best kan aktivisere han når han er så rastløs som han er nå. 

Vi skal begynne på basic agility 1-2 ganger i uken så håper dette kan hjelpe med aktivisering fremover vertfall, så det er i boks. Ellers prøver jeg å gi han nok mental aktivisering med å variere mellom å lær/bruke triks/lydighet, litt godis spor hjemme i ny og ne + lignende nina ottoson dog puzzle brett som han DIGGER å drive med. Har hatt veldig hektisk eksamensperiode så har kanskje blitt litt for rolig på den fronten muligens, men tenker jeg generelt skal prøve å aktivisere enda mer mentalt fremover for å sjekke om det kan hjelpe. Noen tips til mer aktiviteter/ting han kan bruke hodet sitt ordentlig på? :innocent:

Han er også utrolig kreativ når han er alene hjemme, velter skittentøys kurver og finner alltid på et eller annet å styre med det første kvarteret før han greier å roe seg ned. Han har også etter en god stund (når han har våknet igjen trolig) plutselig begynt å sutre/bjeffe uling typ lyder, men er som regel ok rolig etterpå og når jeg kommer hjem. Romkameraten sin whippet er også i naborommet med grind mellom de så litt selskap har han jo også.  Tenker jeg får prøve å fjerne alt det er mulig å styre med og heller legge fram feks noe tauleker eller lignende. Men sliter litt med hvordan jeg bør gjøre det når han er såpass kreativ og urolig når man er for lenge borte, i buret slapper han godt av, men vil ikke ha han for mye i buret heller. Vil jo aller helst ha han løs, men det er litt vanskelig når han oppfører seg sånn.

Setter stor pris på alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift. aktivisering så ser jeg det blir vanskelig å ha han løs, men kanskje du kan legge inn litt aktiviteter på båndturene? Hoppe opp på ting, balansere på ting, gå rundt, under etc. ting. Trene fot, kontakt eller andre øvelser ute i mer krevnde miljøer? Bli liggender/sittende etc. Prøve å lokke han ut av posisjon med ball, andre leker, mat etc. Altså øve på selvkontroll. I tillegg er store godbitsøk mentalt slitsomt. Da snakker man lange godbitsøk, ikke bare sånn en liten håndfull på bakken. Minst 2-3 minutter med godbiter spredt over et større område. Jeg pleier å ta tørrfôret og kaste høyt opp i luften slik at det sprer seg på et tålig stort område. Så får de jobbe og søke der i noen minutter. Gjerne i gress slik at de ikke bare kan bruke øynene, men slik at det faktisk må bruke nesa. 

Ift. alene hjemme kan det hjelpe med litt aktivisering/tur før han er alene? I tillegg er det jo å rydde unna alt han kan finne på å aktivisere seg med. Gjerne gi en frossen kong med noe godt i når du drar, så slipper du kanskje unna litt tull der også. Hvis han roer seg bedre i bur, kan du jo forsøke å begrense området litt mer, med grinder etc. f.eks.. Hindre tilgang til vinduer kan være lurt, så han ikke jobber med å passe på der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg tenker litt motsatt (men så har jeg ikke bikkjer som blir slitene av hverken 5 eller 30 min søk) Hva med å prøve å få til real fysisk mosjon? Ensformig og uten noe stress. Feks en god, lang sykkeltur noen ganger i uka. AG må jeg si jeg tror gir litt motsatt virkning. Det er jo en genial måte å bygge opp stress og mas. Da ville jeg heller gitt den mentale treningen i form av lydighet og/eller selvbeherskersle i mer eller mindre krevende omgivelser.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg må si jeg tenker litt motsatt (men så har jeg ikke bikkjer som blir slitene av hverken 5 eller 30 min søk) Hva med å prøve å få til real fysisk mosjon? Ensformig og uten noe stress. Feks en god, lang sykkeltur noen ganger i uka. AG må jeg si jeg tror gir litt motsatt virkning. Det er jo en genial måte å bygge opp stress og mas. Da ville jeg heller gitt den mentale treningen i form av lydighet og/eller selvbeherskersle i mer eller mindre krevende omgivelser.

Støtter den. En hannhund som begynner å komme inn i sin første pubertet er oftest heller ikke så himla mottakelig for alskens hodebry og trening. Der er det fysisk fostring som oftest gir resultater - og da er det ikke å løpe løs og leke med andre jeg mener. Som Pringlen sier: ensformig og uten stress. 

Ellers tenker jeg at et godbitsøk på bakken overhodet ikke gir særlig mental stimuli - det er bare spising. Gjem godbitene høyt og lavt inne eller ute, opp i trærne, på toppen av gjerdestolper, under steiner, på greiner, på bildekk etc etc. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.2.2018 at 10:56 PM, Sprettballen skrev:

Ift. aktivisering så ser jeg det blir vanskelig å ha han løs, men kanskje du kan legge inn litt aktiviteter på båndturene? Hoppe opp på ting, balansere på ting, gå rundt, under etc. ting. Trene fot, kontakt eller andre øvelser ute i mer krevnde miljøer? Bli liggender/sittende etc. Prøve å lokke han ut av posisjon med ball, andre leker, mat etc. Altså øve på selvkontroll. I tillegg er store godbitsøk mentalt slitsomt. Da snakker man lange godbitsøk, ikke bare sånn en liten håndfull på bakken. Minst 2-3 minutter med godbiter spredt over et større område. Jeg pleier å ta tørrfôret og kaste høyt opp i luften slik at det sprer seg på et tålig stort område. Så får de jobbe og søke der i noen minutter. Gjerne i gress slik at de ikke bare kan bruke øynene, men slik at det faktisk må bruke nesa. 

Ift. alene hjemme kan det hjelpe med litt aktivisering/tur før han er alene? I tillegg er det jo å rydde unna alt han kan finne på å aktivisere seg med. Gjerne gi en frossen kong med noe godt i når du drar, så slipper du kanskje unna litt tull der også. Hvis han roer seg bedre i bur, kan du jo forsøke å begrense området litt mer, med grinder etc. f.eks.. Hindre tilgang til vinduer kan være lurt, så han ikke jobber med å passe på der. 

Mhm det hjelper nok sikkert, tror det får bli buret de gangene jeg ikke rekker noe form for aktivisering før jeg må på skolen siden jeg vet han tar det helt med ro der og da heller fri på rommet når jeg føler han er mer sliten/avslappet så vi har et bedre utgangspunkt å gå på til han er litt mindre kreativ av seg hhaha. Det hadde nok vært supert med mer avgrensing, men nå er han avgrenset på rommet mitt med grinda mot stua og det er vell egentlig den største avgrensinga jeg får til.

Skulle helst gjerne brukt kong etc, men da vil whippeten også ha og han har ikke noe problem med å hoppe over grinda hvis han er motivert nok eller min "erter" for mye med hva han har så da blir det ikke ro da heller:whistle:  Vinduer rekker han ikke opp til og er ikke noe han er særlig oppmerksom på heller, heldighvis.

Takk for tips, tror vi skal prøve å legge inn litt diverse lydighets øvelser på båndturene fremover :)

 

23 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg må si jeg tenker litt motsatt (men så har jeg ikke bikkjer som blir slitene av hverken 5 eller 30 min søk) Hva med å prøve å få til real fysisk mosjon? Ensformig og uten noe stress. Feks en god, lang sykkeltur noen ganger i uka. AG må jeg si jeg tror gir litt motsatt virkning. Det er jo en genial måte å bygge opp stress og mas. Da ville jeg heller gitt den mentale treningen i form av lydighet og/eller selvbeherskersle i mer eller mindre krevende omgivelser.

Hmm det var en ide ja, har ikke sykkel her nede, men mulig det hadde vært en grei ting å skaffe seg. Men jeg vil si jeg er ganske stødig på rollerblades, det blir jo grei nok fart for å få ut energi med de også så det skal vi definitivt fortsette med noen ganger i uka. Aha det har jeg ikke tenkt på med ag nei. Jeg vil gjerne begynne å trene inn basisen da jeg ønsker å drive med ag videre, men hvis jeg ser det blir veldig økt stress av det så får vi se ann og vente litt til heller. takk for innspill :) 

 

15 timer siden, Wilhelmina skrev:

Hvis dere har hundebasseng i nærheten kan absolutt svømming anbefales. Utrolig god fysisk aktivisering som de blir slitne av.

hehe min er ikke så fan av det å bli våt :lol: Har ikke hørt om noe her nede, men høres jo veldig bra ut så skal sjekke det opp

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Thefin skrev:

hehe min er ikke så fan av det å bli våt :lol: Har ikke hørt om noe her nede, men høres jo veldig bra ut så skal sjekke det opp

Det er ikke min heller, men hun har ikke så mye valg ;) Hun er et gnagsår å ha i hus når hun ikke blir aktivisert nok, noe som tidvis er håpløst om vinteren her i nord. Men en god svømmeøkt i uka redder husfreden :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har hatt unge hannhunder som I perioder har hatt mye hormoner i omløp har det stort sett vært lite mental stimuli. De har gjerne fått servert frokost eller kvelds ute i hagen, og ellers fått godt med turer sånn at de får brukt seg godt fysisk. Noen dager i uken har vi variert med kløv (forutsatt at hunden er gammel nok), svømming, sykkeltur eller skitur for variasjonen sin del. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...