Syn på hunder - før og nå

[Lene_S]

Jeg holder på med et veldig spennende prosjekt. Jeg går gjennom referatbøkene til Moss og Omegn Dyrebeskyttelse, for å kunne skrive om foreningens historie, og litt om andre ting som måtte dukke opp. Og i dag fant jeg noe jeg tenkte kunne være interessant for Sonen. I 1971 hadde MOD besøk av journalist, og dommer i NKK, Ulf Gleditsch. I referatboka er det sitert følgende fra han:
"Hundehold regjerers delvis av snobberi." "Mange hunder holdes for utseendes skyld, og reiser fra utstilling til utstilling. Men har lett for å glemme hundens vesen og sinnelag." Videre mener han at det "rent eksteriørmessige ikke har så stor betydning", og at "blandingshunder bør respekteres mer enn de gjør i dag."

Sett i lys av diskusjoner angående valg av ekstreme raser for utseendes skyld, og diverse andre tråder her på forumet, så synes jeg det var interessant å lese at mange av de samme tingene vi skriver her i dag, ble uttalt av en NKK-dommer for snart 50 år siden. Hva tenker dere.

[Zitka]

At en del hundehold er pga en slags snobberi er jeg nok enig i, men kanskje ikke direkte pga utstilling.. Utstilling blir i så fall bare en liten del av det, men feks avl er nok mer med en del av «status» osv. 

Ang blandingshunder så er jeg veldig delt. Selvfølgelig er egenverdi dems like mye verdt som en rasehund. Men jeg liker ikke tendensen med blandingshund som er nå. Betale dyrt for skyhøye lovnader liksom.. 

[Pringlen]

71 er jo tross alt ikke såå lenge siden. Vi har nok mye samme delingene i hunders bruk/ikke bruk og hensikter, i dag som da 

[QUEST]

Jeg tenker at det er interessant at Gleditsch observerte det da 'allerede' . Hm..jøsses er det allerede snart 50 år siden..jeg syns jo ikke 70 tallet er såå langt unna..

Forøvrig så er det med å glemme hunders 'vesen og sinnelag' høyst aktuellt fremdeles synes jeg.. I ly av alt 'behov' for tvangsroing, rotrening , timeout o.s.v. 

[Guest vivere]

Ane Møller Gabrielsen skriver i sin PhD blant annet at:

"I Norge var det jegermiljøet som først så behovet for en hundestambok. Christiania Jægerklub utga Norsk Jakthund Stambok i 1895 (Lie, 1998), og i 1898 ble Norsk Kennel Klub stiftet med ”forædling av vore hunde og iøvrig varetagelse av kynologiske interesser” som formål (Lie, 1998, s. 14). Implisitt i ”varetagelsen av kynologiske interæsser” lå utfordringen i å få folk til å velge rasehunder framfor kjøtere (Thorsen, 2001). Den nystartete norske kennelklubben var blant annet positivt innstilt til hundeskatt, da den medvirket at ”de uædle, værdiløse, udygtige kjøtere netop for afgiftens skyld ble udrangerede” (lensmann cand.jur. Svang i NKKT 1906, gjengitt i Thorsen, 2001, s. 282).

Rasehundene ble antatt å oppføre seg i tråd med sin stand, altså eksemplarisk, og det hersket en utbredt forestilling, i hvert fall blant eiere av rasehunder, om at de løse og farlige bråkmakerne i Kristiania måtte være kjøtere. Dersom man ble kvitt kjøterne, ville også hundeplagen forsvinne (Thorsen, 2001). Som Thorsen kommenterer skulle byens rom ”stå åpent for den noble rasehunden med anetavle og betalt hundeavgift, mens uregistrerte kjøtere med ubestemmelig opphav skulle finne porten lukket” (Thorsen, 2001, s. 286). Thorsen skriver at myndighetene likevel ville innføre strengere båndtvangsbestemmelser, og politimagistraten i Kristiania fremmet i 1909 et forslag om båndtvang om natten, på torg og offentlige plasser (Thorsen, 2001). Hundene skulle også bære halsbånd med eiers navn og adresse, og hunder som overtrådte båndtvangen, skulle bringes inn til politiet, og selges eller avlives hvis ikke eier meldte seg. Kennelklubben mente dette var urimelig, og hevdet at mennesker som holdt av hundene sine heller ville avlive dem enn å holde dem i bånd (Thorsen, 2001). Båndtvangen ble likevel innført, men det var tydelig at eierne av rasehunder ikke tok den så altfor alvorlig. I 1909 ble 284 løse hunder innbragt, i 1919 var tallet steget til 901 (Søbye,"

[Midas]

47 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg tenker at det er interessant at Gleditsch observerte det da 'allerede' . Hm..jøsses er det allerede snart 50 år siden..jeg syns jo ikke 70 tallet er såå langt unna..

Forøvrig så er det med å glemme hunders 'vesen og sinnelag' høyst aktuellt fremdeles synes jeg.. I ly av alt 'behov' for tvangsroing, rotrening , timeout o.s.v. 

Litt OT, men jeg er bare nysgjerrig; er det sånn at rotrening av hunder er mennesket sitt behov og ikke et behov hunden kan ha? Jeg mener at enkelte individer har en bedre livskvalitet med rotrening fra ung alder. At det er en viktig del av treningen av en veldig aktiv og lettstresset hund som skal fungere til noe som helst. 

[Guest 2ne]

Hvor mange hunder er egentlig på utstilling i løpet av sitt liv? Altså, hvor mange prosent? Hvor mange blir brukt til det de opprinnelig var avlet til? Hvor mange er det som driver med noen form for aktivitet med konkurranseaspekt? 

Det blir født veldig mange flere hunder i løpet av et år enn vi ser igjen på "offentlige arenaer", mener jeg. At folk har hund for snobberiets del kan sikkert stemme for noen, men vi snakker om en minoritet av hundeeiere. Hunder flest er "bare" familiehunder. 

[Midas]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvor mange hunder er egentlig på utstilling i løpet av sitt liv? Altså, hvor mange prosent? Hvor mange blir brukt til det de opprinnelig var avlet til? Hvor mange er det som driver med noen form for aktivitet med konkurranseaspekt? 

Det blir født veldig mange flere hunder i løpet av et år enn vi ser igjen på "offentlige arenaer", mener jeg. At folk har hund for snobberiets del kan sikkert stemme for noen, men vi snakker om en minoritet av hundeeiere. Hunder flest er "bare" familiehunder. 

Det er kanskje endel flere som kjøper hund og i utgangspunktet tenker at de skal på utstilling og konkurranser, men så blir det ikke så enkelt som de hadde tenkt. Det er litt snobberi å kjøpe seg en setter fordi man skal så mye på jakt, men så var det litt mer jobb med den enn hva man tenkte, så den blir "bare" en familiehund. Det er jo faktisk endel som er mer opptatt av fargesammensetninger på hunden enn hva som er mellom ørene, selv om det skal være en familiehund. 

[Guest 2ne]

Just now, Midas said:

Det er kanskje endel flere som kjøper hund og i utgangspunktet tenker at de skal på utstilling og konkurranser, men så blir det ikke så enkelt som de hadde tenkt. Det er litt snobberi å kjøpe seg en setter fordi man skal så mye på jakt, men så var det litt mer jobb med den enn hva man tenkte, så den blir "bare" en familiehund. Det er jo faktisk endel som er mer opptatt av fargesammensetninger på hunden enn hva som er mellom ørene, selv om det skal være en familiehund. 

Hmm.. Jeg skjønner ikke hva du mener, for å være helt ærlig. Som oppdretter av en snobberase - snobberasen over alle snobberaser, til og med - så opplever jeg ikke at valpekjøpere og interesserte tar kontakt fordi de vil ha den til en organsiert whatever, de tar kontakt fordi de vil ha en hyggelig familiehund. Først og fremst en hyggelig familiehund. 

At det er flere som er mer opptatt av farge enn innholdet er det ingen tvil om, men det er stort sett basert på uvitenhet, ikke snobberi. 

[Midas]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hmm.. Jeg skjønner ikke hva du mener, for å være helt ærlig. Som oppdretter av en snobberase - snobberasen over alle snobberaser, til og med - så opplever jeg ikke at valpekjøpere og interesserte tar kontakt fordi de vil ha den til en organsiert whatever, de tar kontakt fordi de vil ha en hyggelig familiehund. Først og fremst en hyggelig familiehund. 

At det er flere som er mer opptatt av farge enn innholdet er det ingen tvil om, men det er stort sett basert på uvitenhet, ikke snobberi. 

Som jeg har forstått det så er puddel litt misforstått egentlig som snobberase. Altså at mange tror det er en fisefin hund som helst vil ligge på sofaen, mens det egentlig er en aktiv og livlig hund som kan brukes til det meste. Det er jo veldig fint hvis jeg tar feil og at de fleste har god selvinnsikt når det kommer til aktivitetsnivå og bruk av hunden. At folk velger raser som passer til deres liv. Jeg har sett mange eksempler på det motsatte, men det gjelder kanskje mest jakthunder hvor eier blir overrasket over at de ikke er født klare til å gå på jakt. Det er status med settere, og så blir det ikke helt som man hadde tenkt. 

[QUEST]

44 minutter siden, Midas skrev:

Litt OT, men jeg er bare nysgjerrig; er det sånn at rotrening av hunder er mennesket sitt behov og ikke et behov hunden kan ha? Jeg mener at enkelte individer har en bedre livskvalitet med rotrening fra ung alder. At det er en viktig del av treningen av en veldig aktiv og lettstresset hund som skal fungere til noe som helst. 

Det er en interessant diskusjon og jeg tror det er både og.  Nå har jeg mer eller mindre alltid hatt hunder i flokk og det har antagelig en betydning. Men jeg har aldri hatt behov for å tvangsroe eller bedrive rotrening med noen valp/hund. Av fler årsaker tror jeg.

Jeg har i mitt eie ikke hatt raser som er avlet med så mye 'motor' at de mangler evnen til å roe  seg naturlig. Jeg anser det som helt naturlig at hunder/hvalper/unghunder har en viss energi og har behov for å få denne ut. At dette i noen tilfellet ikke passer helt med mitt 'behov' akkurat der og da , får jeg ta på egen kappe. Hunder er levende vesener og hvis jeg ikke tåler litt 'uro' , så får jeg la være å ha hund. Jeg merker f.eks stor forskjell på herjing inne hvis de av en eller annen grunn ikke har fått springe av seg på tur og når de får sine normale turer. Jeg har flere hunder og de leker med hverandre, ergo mindre 'press' på meg om aktivisering ( bortsett fra turer). 

Jeg vokste opp med bl.a settere. Disse var 'normale' hunder som var helt greit hushavende, også utenfor jaktsesongen. I dag finnes det linjer på bl.a settere som har så mye 'motor' at de går på til de stuper omtrent. At slike hunder ikke finner 'roen' inne omtrent uansett, er ikke så merkelig om enn uønsket av flere årsaker. Først og fremst så er jo en fremelsking av unormalt mye 'motor' direkte naturstridig. I vill tilstand ville jo slike individet stryke med da energisparing er vesentlig for de fleste ville arter og da særdeles rovdyr. For det annet sliter det på både eier og ikke minst hund, at individet ikke er i stand til å slappe av, omtrent uansett hvor mye tur/aktivisering det får. 

Edit; legger til litt. 

Jeg ser ikke så sjeldent at folk uttaler ( også her på sonen) at de skulle ønske at den eller den rasen hadde hatt mer 'motor' , så hadde det vært perfekt. Et slikt ønske er ikke helt uproblematisk , avler man inn mer 'motor' kommer det ikke helt sjeldent en del kjedelige saker med på kjøpet.. Ikke å forglemme at man faktisk ønsker noe som ikke var /skal være i rasen . 

 

[Guest 2ne]

5 minutes ago, Midas said:

Som jeg har forstått det så er puddel litt misforstått egentlig som snobberase. Altså at mange tror det er en fisefin hund som helst vil ligge på sofaen, mens det egentlig er en aktiv og livlig hund som kan brukes til det meste. Det er jo veldig fint hvis jeg tar feil og at de fleste har god selvinnsikt når det kommer til aktivitetsnivå og bruk av hunden. At folk velger raser som passer til deres liv. Jeg har sett mange eksempler på det motsatte, men det gjelder kanskje mest jakthunder hvor eier blir overrasket over at de ikke er født klare til å gå på jakt. Det er status med settere, og så blir det ikke helt som man hadde tenkt. 

Jeg tror ikke vi snakker om det samme? Poenget mitt var at selv om jeg har snobberasen over alle snobberaser, så har jeg til nå ikke snakket med valpekjøpere eller interesserte som vil ha puddel fordi det er en jålehund. De aller fleste vil ha en hyggelig og aktiv familiehund. Det er en håndfull som planlegger å drive med organisert aktivitet, men majoriteten av de som har snobbehunden puddel, vil bare ha en familiehund. 

[Midas]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det er en interessant diskusjon og jeg tror det er både og.  Nå har jeg mer eller mindre alltid hatt hunder i flokk og det har antagelig en betydning. Men jeg har aldri hatt behov for å tvangsroe eller bedrive rotrening med noen valp/hund. Av fler årsaker tror jeg.

Jeg har i mitt eie ikke hatt raser som er avlet med så mye 'motor' at de mangler evnen til å roe  seg naturlig. Jeg anser det som helt naturlig at hunder/hvalper/unghunder har en viss energi og har behov for å få denne ut. At dette i noen tilfellet ikke passer helt med mitt 'behov' akkurat der og da , får jeg ta på egen kappe. Hunder er levende vesener og hvis jeg ikke tåler litt 'uro' , så får jeg la være å ha hund. Jeg merker f.eks stor forskjell på herjing inne hvis de av en eller annen grunn ikke har fått springe av seg på tur og når de får sine normale turer. Jeg har flere hunder og de leker med hverandre, ergo mindre 'press' på meg om aktivisering ( bortsett fra turer). 

Jeg vokste opp med bl.a settere. Disse var 'normale' hunder som var helt greit hushavende, også utenfor jaktsesongen. I dag finnes det linjer på bl.a settere som har så mye 'motor' at de går på til de stuper omtrent. At slike hunder ikke finner 'roen' inne omtrent uansett, er ikke så merkelig om enn uønsket av flere årsaker. Først og fremst så er jo en fremelsking av unormalt mye 'motor' direkte naturstridig. I vill tilstand ville jo slike individet stryke med da energisparing er vesentlig for de fleste ville arter og da særdeles rovdyr. For det annet sliter det på både eier og ikke minst hund, at individet ikke er i stand til å slappe av, omtrent uansett hvor mye tur/aktivisering det får. 

 

 

Jeg har hatt noen hunder, men bare én som i mine øyne hadde behov for rotrening. Han hadde rett og slett ikke evnen til å spare seg til han faktisk skulle brukes til noe. Jeg tror de fleste hunder som får nok aktivitet og stimuli etterhvert vil lære seg på egen hånd og slappe av når de kan. Når de er valper og unge så er de høyt og lavt, og det skal de også få være. Min hund måtte lære seg å slappe av i settinger hvor jeg ville at han skulle spare krefter til det vi skulle gjøre, og ikke bruke opp alt kruttet på å kave seg opp lenge før vi var kommet i gang. For eksempel når jeg trente og konkurrerte viltspor med han så gledet han seg så over evne til å gå spor at når vi var kommet halvveis i sporet hadde han brukt opp mye av energien sin. Jeg er usikker på om han hadde veldig liten utholdenhet, eller om han bare kokte så mye at det tilslutt sa stopp. Vi måtte trene endel ro i forkant av sporet, og ro i forbindelse med sporstart. Når han var ung trengte han rotrening inne for å klare å slappe av mellom slagene, men det var i størst grad i forbindelse med aktivitet at han måtte lære seg å skru av og på. På konkurranser er det ofte sånn at man kan være på stevnestedet i noen timer før en selv skal gå, og da har man ikke hund igjen å jobbe med om den ikke klarer å hvile. Han var veldig rolig og avslappet i bilen, så han kunne hvile der, men jeg så absolutt det som en nytte og nesten en nødvendighet å trene ro med han for å kunne konkurrere. At han skulle fungere i konkurranser var mitt behov og ikke hans, men om vi ikke hadde konkurrert så hadde jeg likevel måtte trent mye ro med han for å kunne aktivisere han. Derfor opplever jeg at i akkurat det tilfellet så hadde hunden stor nytte av rotrening. Det er en interessant diskusjon, for hvor går skillet mellom hundens behov og vårt behov for at den skal kunne fungere i et sivilisert samfunn? 

 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg tror ikke vi snakker om det samme? Poenget mitt var at selv om jeg har snobberasen over alle snobberaser, så har jeg til nå ikke snakket med valpekjøpere eller interesserte som vil ha puddel fordi det er en jålehund. De aller fleste vil ha en hyggelig og aktiv familiehund. Det er en håndfull som planlegger å drive med organisert aktivitet, men majoriteten av de som har snobbehunden puddel, vil bare ha en familiehund. 

Nei, det stemmer nok at vi ikke snakker om det samme  

[Meg]

Skal jeg snakke rett fra levra, synes jeg faktisk det er ganske trist at folk velger hund hovedsaklig for å dra på utstilling med den. utstilling er jo egentlig en slags avkomsgranskning og et ledd i avlsarbeidet, men nå har det blitt "sport" - og da altså for noen hovedmålet med hundeholdet. Altså er utseendet det viktigste for dem. Dermed tar de ikke hensyn til bruksegenskaper i noen særlig grad. Det går den veien med mange hunderaser- fra brukshund til "selskaps" og "utstillingshund". 

Når det gjelder syn på TREKKHUNDER før og nå, er det vel egentlig en positiv utvikling- dyrevelferd og etikk får stadig større oppmerksomhet. ED: selv om en del av de "gamle kara" nok synes det er litt snobberi/dilling ute og går.. men det er jo ikke dem som kjører best i løp. 

 

 

[Pringlen]

3 timer siden, QUEST skrev:

 

Forøvrig så er det med å glemme hunders 'vesen og sinnelag' høyst aktuellt fremdeles synes jeg.. I ly av alt 'behov' for tvangsroing, rotrening , timeout o.s.v. 

Du tror ikke denne "rotreningen" er mer et produkt av moderne treningsmetoder? Før var det liksom greit å be bikkja til h*** gå og legge seg. Nå er et "nei" i enkelte kretser fy-fy. Men pendelen svinger som kjent, så dette går nok i perioder.

Før fikk vel også hundene lære seg å finne roen helt selv fra første stund, da ingen bur bidro til å fjerne symtomet men ikke årsaken. Familiehundene, altså.

Mange raser har nok faktisk blitt "tammere" og mer håndterbare med åra, ikke motsatt. Terriere som måtte hentes ut av hundegårdene med hansker, feks

[Guest 2ne]

Det er mulig det bare er mine barndomsminner som spiller meg et puss, men jeg syns å huske at man bandt hundene mer før enn vi gjør nå. Eller, nå kaller vi det rotrening, kanskje? Det var vel også mer vanlig at hunden fikk være på kjøkknet eller i gangen, men ikke i stua. Samt det at på 70-tallet var det mange hjemmeværende husmødre kontra i dag, der det er forventa at alle voksne i et hushold jobber. 

[Koriander]

Det er nok en minoritet som har hund kun for å drive sport av utstilling, men det er vel ikke urimelig å tro at veldig mange velger hund utelukkende eller først og fremst for utseendets skyld, uten å researche rasen tilstrekkelig? Selv om de da "kun" skal være familiehunder, så er jo det ganske snobbete, for ikke å snakke om at det fort kan bli uheldig. 

[Gjest]

2 hours ago, Midas said:

Litt OT, men jeg er bare nysgjerrig; er det sånn at rotrening av hunder er mennesket sitt behov og ikke et behov hunden kan ha? Jeg mener at enkelte individer har en bedre livskvalitet med rotrening fra ung alder. At det er en viktig del av treningen av en veldig aktiv og lettstresset hund som skal fungere til noe som helst. 

 

35 minutes ago, Pringlen said:

Du tror ikke denne "rotreningen" er mer et produkt av moderne treningsmetoder? Før var det liksom greit å be bikkja til h*** gå og legge seg. Nå er et "nei" i enkelte kretser fy-fy. Men pendelen svinger som kjent, så dette går nok i perioder.

Før fikk vel også hundene lære seg å finne roen helt selv fra første stund, da ingen bur bidro til å fjerne symtomet men ikke årsaken. Familiehundene, altså.

Mange raser har nok faktisk blitt "tammere" og mer håndterbare med åra, ikke motsatt. Terriere som måtte hentes ut av hundegårdene med hansker, feks

 

7 minutes ago, 2ne said:

Det er mulig det bare er mine barndomsminner som spiller meg et puss, men jeg syns å huske at man bandt hundene mer før enn vi gjør nå. Eller, nå kaller vi det rotrening, kanskje? Det var vel også mer vanlig at hunden fikk være på kjøkknet eller i gangen, men ikke i stua. Samt det at på 70-tallet var det mange hjemmeværende husmødre kontra i dag, der det er forventa at alle voksne i et hushold jobber. 

Da jeg var barn hadde vi korthåret vorsteh. Flere stk. Det var overhodet ikke aktuelt at de skulle få være på stua når vi ikke var hjemme. De stod i hundegården, i løpestreng, eller hadde seng på vaskerommet i kjelleren. 
Nå i 2018, forventer vi at hundene skal kunne gå løse på stue og kjøkken, alene, uten folk i huset, og uten å ødelegge noe. Derfor har en del behov for bur. Eventuelt en lang periode med rotrening. 
Og har man hunder med "motor", så følger det med en del "unoter" og "kreativitet". 

Før i verden var en hund en hund, og man la opp livet til hunden slik at den ikke kunne ødelegge finstua. I dag går folk av hengslene om noen tyr til bur der man før hadde jordkjeller/vaskerom ev hundegård. 
Så ikke rart at folk vil ha rolige hunder uten drift. 

[Pringlen]

Akkurat nå, enna skrev:

 

 

Da jeg var barn hadde vi korthåret vorsteh. Flere stk. Det var overhodet ikke aktuelt at de skulle få være på stua når vi ikke var hjemme. De stod i hundegården, i løpestreng, eller hadde seng på vaskerommet i kjelleren. 
Nå i 2018, forventer vi at hundene skal kunne gå løse på stue og kjøkken, alene, uten folk i huset, og uten å ødelegge noe. Derfor har en del behov for bur. Eventuelt en lang periode med rotrening. 
Og har man hunder med "motor", så følger det med en del "unoter" og "kreativitet". 

Før i verden var en hund en hund, og man la opp livet til hunden slik at den ikke kunne ødelegge finstua. I dag går folk av hengslene om noen tyr til bur der man før hadde jordkjeller/vaskerom ev hundegård. 
Så ikke rart at folk vil ha rolige hunder uten drift. 

Ja, absolutt. Jakthundene sto nok mye (mest) i hundegård eller bånd. Selskapshundene og gårdsbikkjene gikk oftest løs både inne og ute, og ble sendt på "plassen sin" om de gjorde for mye ut av seg inne. Sånn ca?

[Guest 2ne]

Vel. Kall meg bløthjerta, men jeg syns ikke hunder trenger å stå i jordkjellere og løpegårder hele tiden heller, jeg. 

[Midas]

Når jeg snakker om rotrening så dreier ikke det om å hverken binde hunden eller stappe den i et bur. Før var vel hundene mye mer ute og, for eksempel tror jeg mange som bodde på gård hadde hund, men kanskje ikke så mange i små leiligheter. Nå har man hund uavhengig av bosituasjon, og må kanskje lære hunden å være litt sivilisert innendørs. For meg var behovet sterkest ute, da det var der han eskalerte. Skjønner at mange vil ha sedate hunder om de ikke skal bruke de, men om man skal bruke hunden vil en gjerne ha litt motor, men samtidig en riktig bruk av denne energien. Synes det er fint å se trekkhunder f.eks. De går løp og når det er hvile så hviler de. En trekkhund som ikke hvilte ville vært ubrukelig på lange distanser. 

[Gjest]

Just now, 2ne said:

Vel. Kall meg bløthjerta, men jeg syns ikke hunder trenger å stå i jordkjellere og løpegårder hele tiden heller, jeg. 

Jeg syns ikke det, jeg heller. 
Men jeg tror at det tidligere var grunnen til at man ikke klaget særlig over driftige hunder som ødela innbo. Hundene var ikke mer lydige, eller mindre "vandaler" den gang enn nå. 
I dag bruker nok en del bur av samme grunn, men buret står på stua (eller et tilsvarende sted). 
(Og nei - jeg mener ikke at hunder skal være burdyr).

 

Men jeg tror hunder jevnt over har det bedre i dag, enn for 30 - 40 år siden. Selv med burbruk. For de er i mye større grad en del av "flokken". Og ro-trening har blitt en del av hundeoppdragelsen fordi vi nå lærer hundene å være rolig innendørs. Det krever ganske mye tid og innsats ift enkelte hunder/typer hunder. Alternativet er de hundene som er "Født rolige"...og de hundene diskuteres i en del andre tråder for tiden tror jeg... 

[Guest 2ne]

Just now, enna said:

Jeg syns ikke det, jeg heller. 
Men jeg tror at det tidligere var grunnen til at man ikke klaget særlig over driftige hunder som ødela innbo. Hundene var ikke mer lydige, eller mindre "vandaler" den gang enn nå. 
I dag bruker nok en del bur av samme grunn, men buret står på stua (eller et tilsvarende sted). 
(Og nei - jeg mener ikke at hunder skal være burdyr).

 

Men jeg tror hunder jevnt over har det bedre i dag, enn for 30 - 40 år siden. Selv med burbruk. For de er i mye større grad en del av "flokken". Og ro-trening har blitt en del av hundeoppdragelsen fordi vi nå lærer hundene å være rolig innendørs. Det krever ganske mye tid og innsats ift enkelte hunder/typer hunder. Alternativet er de hundene som er "Født rolige"...og de hundene diskuteres i en del andre tråder for tiden tror jeg... 

Jeg tror også hunder har det bedre i dag, selv med burbruk. Vi oppdrar de på en hyggeligere måte, de får bedre mat jevnt over, og de er mindre nyttedyr og med selskap enn de var før. Men dette behovet for rotrening har litt med forventninger å gjøre også. De skal bare være der. Ligge rolig, ikke være engasjerte, ikke - for oss som har flere - leke med hverandre. 

Jeg har hatt en del aktive hunder, noen også med motor, det behovet vi har hatt for rotrening har vært i forbindelse med lydighetstrening, da et par av de har hatt litt høye forventninger og derfor hatt litt problemer med å lande såpass at de er mottakelig for læring. Innendørs så har mine, samt hunder jeg har passet, stort sett lært seg at når det ikke skjer noe, så er vi rolige. Uten at jeg har trengt å binde de eller putte de i bur. Men jeg har heller ingen regel om at de ikke skal leke inne, at de ikke skal være nære oss når vi spiser, at de ikke får være sammen med oss når jeg har besøk osv. De er levende vesener, jeg liker de aktive og fulle av guts, jeg forventer ikke at de er levende, aktive og gutsy bare når det passer meg. 

[Pringlen]

Akkurat nå, enna skrev:

 

Men jeg tror hunder jevnt over har det bedre i dag, enn for 30 - 40 år siden. Selv med burbruk. For de er i mye større grad en del av "flokken". Og ro-trening har blitt en del av hundeoppdragelsen fordi vi nå lærer hundene å være rolig innendørs. Det krever ganske mye tid og innsats ift enkelte hunder/typer hunder. Alternativet er de hundene som er "Født rolige"...og de hundene diskuteres i en del andre tråder for tiden tror jeg... 

Jakt og brukshunder, ja absolutt. De er nok i mye større grad familiehunder nå enn før. De rene familiehundene, derimot, hadde nok mye mer frihet da enn nå. 

[Gjest]

3 minutes ago, 2ne said:

Jeg tror også hunder har det bedre i dag, selv med burbruk. Vi oppdrar de på en hyggeligere måte, de får bedre mat jevnt over, og de er mindre nyttedyr og med selskap enn de var før. Men dette behovet for rotrening har litt med forventninger å gjøre også. De skal bare være der. Ligge rolig, ikke være engasjerte, ikke - for oss som har flere - leke med hverandre. 

Jeg har hatt en del aktive hunder, noen også med motor, det behovet vi har hatt for rotrening har vært i forbindelse med lydighetstrening, da et par av de har hatt litt høye forventninger og derfor hatt litt problemer med å lande såpass at de er mottakelig for læring. Innendørs så har mine, samt hunder jeg har passet, stort sett lært seg at når det ikke skjer noe, så er vi rolige. Uten at jeg har trengt å binde de eller putte de i bur. Men jeg har heller ingen regel om at de ikke skal leke inne, at de ikke skal være nære oss når vi spiser, at de ikke får være sammen med oss når jeg har besøk osv. De er levende vesener, jeg liker de aktive og fulle av guts, jeg forventer ikke at de er levende, aktive og gutsy bare når det passer meg. 

Jeg forventer heller ikke at de skal ligge dønn rolig innendørs. Men pt - siden jeg har tre der spesielt to unghunder er av svært ulik størrelse, og der ene (den lille) lett girer opp den store så alt går overstyr og blir farlig for den lille, da må jeg sette grenser innefor rammer som gjør at ingen skades. Så jeg er mye strengere nå enn jeg noengang har vært... (driftig brukshund med MYE motor, som lar seg trigge inn i jakt, men uten alder og erfaring som gjør at hun greier å styre det helt..og en liten som er minst like driftig og som svarer på tiltale med dødsforakt... .). 

Så lenge jeg er tilstede i rommet går det greit (tante Bisk...), men da er jeg veldig PÅ hele tiden (ennå - det blir bedre med alderen regner jeg med). Men de får altså ikke være alene sammen, løse, uten folk som kan styre dem. Jeg vil ikke komme hjem og finne død krølle... 
Så jo - vi trener på RO inne... hvilket krever veldig mye og konsentrert tilstedeværelse fra meg. 

 

(men når vi trener RO er det et krav om å være rolig, uten bruk av bur eller bånd, der jeg henter hunden og fører den tilbake på plass hundreogørten ganger, med verbale beskjeder, tildels verbal korreks om den ikke lystrer))