Gå til innhold
Hundesonen.no

Undersøkelser i forbindelse med valpekjøp.


Midas
 Share

Recommended Posts


Når dere skal kjøpe valp og har bestemt dere for rase, hvilke undersøkelser gjør dere og på hvilke arenaer? 
Jeg står imellom to-tre raser nå, og har henvendt meg til endel mennesker som har erfaring med både bruk og hold av rasene og oppdrettere. Jeg opplever at folk er forholdsvis ærlige, men hvordan går jeg frem for å finne ut mer om linjer enn det som står i dogweb? Jeg drar på besøk til aktuelle oppdrettere og spør og graver om hundene, men jeg vil også gjerne vite litt om søsken til foreldredyr og tidligere avkom. Helseundersøkelser som er påkrevd er greit å få tilgang til, men jeg kunne tenke meg å vite mer om mentalitet og bruksegenskaper på disse hundene og. Er det hysteri å holde på sånn når man i realiteten "bare" skal ha en godt brukende familiehund/hobbykonkurransehund? Har dere en sjekkliste dere går etter? Tar dere kontakt med eierne av de ulike hundene som er i slekt med mor/far eller snakker dere bare med oppdretter av kullet? Hva hvis far er utenlandsk? 

Jeg følger magefølelsen en del, men jeg vil gjerne ha fakta på bordet, og vet at folk ikke alltid er 100% ærlig om ting som kan være lenger bak i linjer av ulike problemer. Hvordan avdekker jeg dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
4 timer siden, Midas skrev:

Skal sjekke det ut. 

Er det sånn at om hunder er MH beskrevet så kommer det automatisk inn på dog web?

MH på dogweb er relativt nytt, så eldre hunder kan ha gått MH uten at resultatet er lagt inn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder avlet til selskap er dessverre ganske vanskelige å orientere seg i. :hmm: De fleste deltar verken på utstillinger, prøver eller andre hunderelaterte aktiviteter, og det gjør det jo vanskelig å få møtt dem. Få helsetester og stiller opp på mentaltest. Bruksegenskaper er det umulig å danne seg et godt bilde av om man ikke får sett det i praksis.

MH utført i nyere tid kommer opp i Dogweb. I SKK Hunddata har de lagt inn mentaltester i mange år, så den kan det være greit å kikke i. Mange i Norge tester hundene sine i Sverige.

Selv prøver jeg helst å hilse på flest mulig hunder av lignende linjer, særlig tidligere avkom, helsøsken og besteforeldre. Når jeg er på et arrangement eller treffer interessante hunder i forbindelse med annet, prater jeg med de som har hunder av linjer jeg er interessert i. Hundefolk er stort sett pratesalige og liker å snakke om sine hunder selv om de ikke kjenner deg. 
:) Da får jeg både sett hvordan hundene er og høre hva eierne forteller. Det gir litt mer informasjon om helsestatus og mentalitet utenom det jeg finner i databasene og får fortalt fra oppdretter.
Dette er ikke alltid realistisk å få til når man er helt ny i en rase eller bor lite sentralt, men vil likevel anbefale å se etter valp fra linjer du har vært borti på andre arenaer enn kun hjemme hos oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, CrazyTerrierLady skrev:

Hunder avlet til selskap er dessverre ganske vanskelige å orientere seg i. :hmm: De fleste deltar verken på utstillinger, prøver eller andre hunderelaterte aktiviteter, og det gjør det jo vanskelig å få møtt dem. Få helsetester og stiller opp på mentaltest. Bruksegenskaper er det umulig å danne seg et godt bilde av om man ikke får sett det i praksis.

MH utført i nyere tid kommer opp i Dogweb. I SKK Hunddata har de lagt inn mentaltester i mange år, så den kan det være greit å kikke i. Mange i Norge tester hundene sine i Sverige.

Selv prøver jeg helst å hilse på flest mulig hunder av lignende linjer, særlig tidligere avkom, helsøsken og besteforeldre. Når jeg er på et arrangement eller treffer interessante hunder i forbindelse med annet, prater jeg med de som har hunder av linjer jeg er interessert i. Hundefolk er stort sett pratesalige og liker å snakke om sine hunder selv om de ikke kjenner deg. 
:) Da får jeg både sett hvordan hundene er og høre hva eierne forteller. Det gir litt mer informasjon om helsestatus og mentalitet utenom det jeg finner i databasene og får fortalt fra oppdretter.
Dette er ikke alltid realistisk å få til når man er helt ny i en rase eller bor lite sentralt, men vil likevel anbefale å se etter valp fra linjer du har vært borti på andre arenaer enn kun hjemme hos oppdretter.

Det er vel egentlig raser som kan brukes til mye, men som ikke blir så mye målbart brukt. Har sjekket det jeg kan på dogweb. Det er et kull som muligens kan være aktuelt i 2018, og den tispa har et kull fra før som ble født i 2017. Avkommene er ikke røntget da det er for tidlig, men ved parring vil de være røntget. Uansett er ikke HD/AD et problem på de linjene. Kjenner jeg kunne tenke meg at det var litt lenger mellom de to kullene, så man får sett skikkelig hvordan det første kullet utvikler seg. Jeg skal prøve å få truffet noen av disse avkommene. Jeg har mulighet til å treffe de som bor i omegn her, og vil prøve å komme i kontakt med flere som har valp fra det første kullet. Det skal jo selvsagt brukes en annen far til det kommende kullet, og det er ikke en som er fra Norge, men jeg vet hvem eier er på fb så jeg kan jo kontakte henne og be om mer info om far og eventuelle avkom. Jeg vet så lite om han så jeg vet ikke om han har avkom fra før. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å få til å møte noen av hundene fra oppdrettet om de bor i nærheten eller er innen rimelig avstand. Ut over det har jeg igrunnen bare dogweb, jungeltelegrafen og oppdretters ord. Det går også an å ta kontakt med tidligere valpekjøpere og høre hvordan de opplever hunden fra gitt oppdretter selv om du ikke har mulighet til å møte dem. De oppdretterne jeg har endt med å kjøpe valp fra har vært mer enn villig til å gi kontaktinfo videre hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...