Gå til innhold
Hundesonen.no

Ronja - Eurasier


Koriander
 Share

Recommended Posts

Nå syns jeg det var på tide å lage en tråd til lille røverdattera vår. Fint å ha et sted å oppdatere om stort og smått som omgangskretsen vår allerede er ganske lei av å høre om :lol: Jeg er ikke så aktiv her inne, men følger med hver eneste dag - så nå får jeg i det minste gi litt lyd fra meg her! 

Ronja ble født 18. september 2017 inn i et kull på 7, og vi fikk endelig hente henne hjem 10. november. Fra da samboeren og jeg fikk vite at det ble valp på oss føltes det som om det eneste vi gjorde var å vente og telle ned. Vi var så utrolig spente og jeg husker at det kjentes helt uvirkelig å ha den lille ulldotten på fanget da vi kjørte hjemover. Vi hadde møtt valpene to ganger tidligere, men nå skulle hun faktisk være med oss tilbake! Vi var så nervøse og lykkelige.

Ronja77.thumb.jpg.7e77cb1b4a5dc340e488a6d994c0cda8.jpg
Bilde tatt av oppdretter. Her er hun knappe tre uker, om jeg ikke tar feil. 

Ronja5.thumb.jpg.87fce44bddbe85f6874ca463e5c3a935.jpg
5,5 uker gammel og aldeles nydelig!

5a7250dc4d2ad_Bilde10_12.201722_04_31.thumb.jpg.9fc7a1f385cb5e25716dc419d8c1449f.jpg
En av de første dagene hos oss. Så rart at hun har vært så liten! 

Ronja2.thumb.jpg.21430c97e53a2f16d99abc8051af2511.jpg
9 uker.

Den første tiden var helt fantastisk, men også veldig slitsom - på den beste måten. Det første hun gjorde da vi kom hjem var å undersøke, leke og så tisse og bæsje på gulvet. Vi fant raskt en rutine og en rytme slik at vi for det meste slapp flere uhell. Vi koste oss så masse med henne. Hun var så glad hele tiden og ble raskt trygg sammen med oss. En herlig valp! Når jeg ser tilbake på den første tiden er jeg overbevist om at vi har vært utrolig heldige. Selv om hun har hatt og fortsatt har mange raptuser, så var hun ikke så ille med biting og klarte å roe seg selv ganske raskt. Hvor enn vi gikk med henne hørte vi kollektive sukk. En liten hjerteknuser! Vi ble forelsket fra dag 1. 

DSC04461Fotor.thumb.jpg.8d1681eb0b911de8c925a9ce761a229b.jpg

DSC04763Fotor.thumb.jpg.9dea1a43d9b55ef42029ddd81c596d01.jpg

Hun vokste fort! Vi kunne se utvikling hver eneste dag. Ronja ble raskt trygg på mennesker og andre hunder, selv om de store hundene tok litt tid å varmes opp til. Vi begynte på valpekurs da hun var 11 uker og fikk stor glede ut av det. Hun syns det var superkjedelig å ikke få hilse på de andre valpene, men lærte likevel raskt. Hun var (og er) en liten ramp, men hun hadde nå valpelisens. Vi begynte å gå lengre turer etterhvert, ble kjent med mange fine hundevenner og mennesketanter og onkler. Vi tok buss og tog, dro på bondegård og oppsøkte folksomme steder. Ronja skjønte nok raskt at hun var pen, for hun trodde til slutt at det var en selvfølge at alle ville hilse på henne. 

26734445_10155878140055320_3336997567879379481_n.thumb.jpg.1b2a579ea63176446adbc76f7a6001ea.jpg

Nå har Ronja rukket å bli snart 4,5 mnd og hun utvikler seg flott, syns vi. Hun veier rundt 14 kg. Jeg kan ikke se for meg livet uten henne (føles som om hun alltid har vært her) og gleder meg over alt vi gjør og alt vi skal gjøre sammen. Vi har begynt på grunnkurs og koser oss veldig med det to ganger i uka. Så har vi forsøkt oss på utstilling to ganger og kommer til å fortsette litt med det. Hun kan være alene hjemme i 4 timer uten problem (og sikkert mer, men jeg ser ingen grunn til å være lenger borte ennå). Hun er en sosial hund som blir overlykkelig om noen kosesnakker til henne, men beholder sånn nogenlunde roen ellers. Jeg opplever henne som arbeidsom og lærevillig, selv om det helst skal være god motivering. Det er lite lyd i henne og hun bjeffer heldigvis ikke når hun er alene. Ellers føler jeg at både samboeren og jeg har fått et veldig nært bånd til henne. Tilværelsen med egen hund er over all forventning hittil! Hun er rett og slett en kul hund som har gjort jobben vår om ikke helt enkel, så ganske enkel! 

Ronja kommer til å hovedsakelig til å være en tur og familiehund, men jeg ønsker etterhvert å bruke henne til kløv og trekking på ski, lydighet, litt utstilling og kanskje spor eller agility for gøy. Vi får se hva vi liker! 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Sprettballen skrev:

Hun høres ut som en aldeles herlig valp :wub: Og jeg må bare si at fargen og tegningene hennes er skikkelig nydelige! Blir hun værende så mørk som voksen også? 

Det er hun :wub: Det er et godt spørsmål. Uten at jeg kan så mye om slikt, så vil jeg si at jeg tror nok det. Faren hennes er den hun har farge og tegninger fra, og Ronja er veldig lik ham nå og er kanskje hakket mørkere enn han var som valp. Hvordan fargene fordeler seg etterhvert blir spennende å se. Hun hadde jo lyse poter foran da vi fikk henne, men nå er de helt svarte. Samtidig har hun blitt noe lysere oppå ryggen. 
 

2 timer siden, Kristiin skrev:

Kjempesøt valp :wub:

 

Takk :heart:
 

1 time siden, QUEST skrev:

Nydelig valp og farge! Gratulerer :)

Takk for det! Jeg liker godt fargen hennes og syns hun kler navnet sitt :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21369649_10210497912187451_4406196616556306730_n.thumb.jpg.a1ee4fdcdff295eeb85d6e95c12bfc50.jpg
Her er et bilde oppdretter tok av foreldrene til Ronja. Pappa til venstre og mamma til høyre. Jeg er veldig spent på hvor lik Ronja blir faren når hun blir voksen. Som sagt er hun mørkere enn ham som valp. 

27336809_10155915233555320_8615631575089074957_n.thumb.jpg.6cbb1dfb6b38dc4195b7f1e0bbbc22b1.jpg
Her er Ronja med den ene kullbroren sin på utstilling. De ble gode venner etter å ha lekt litt sammen. Han ble levert tilbake til oppdretter på grunn av alvorlig allergi som var helt ukjent for eieren - kjempetrist. Forhåpentligvis får han en fin for alltid-familie snart. 

På vår første utstilling vant Ronja over en annen tispe i klassen 4-6 mnd, men måtte se seg slått av oppdretters 9 mnd gamle tispevalp etter det. Dagen etter var det bare broren og oppdretters valp å konkurrere mot, og da havnet vi sist. Det var uansett flott trening og jeg syns Ronja travet kjempebra i ringen. Dette har vi jo aldri gjort før og vi hadde ikke akkurat øvd, men fikk kommentarer på at vi måtte jo ha øvd masse på akkurat det! Litt utfordrende å bli tatt på av dommer, det må vi øve på, i tillegg til stå. Det var også kjempeartig å få dommerkritikk. Her er de fra begge dagene: 

"Feminin tispe, utmerket type. Litt uhåndterlig i dag. Fine proporsjoner, velvinklet foran og bak. Beveger seg fint og bærer seg utmerket. Nydelig pels og farge. Vel fremvist i bevegelser". 

"Feminint, velkomponert og kraftfullt hode. *Et eller annet* øyne (dommerne har ikke akkurat så lett håndskrift å tyde?!), velbårne ører. Velpigmentert. Kraftfullt snuteparti. God hals, lett stigende overlinje. Vel*et eller annet* kropp, god volum. Vel *et eller annet* bak, velplassert hale, velgående fra siden, parallell foran og bak, vakker pels, litt forsiktig og trenger trening i ringen, herlig personlighet". 

Vi prøver oss nok igjen på utstilling i mars, så får vi øve mer frem til da! 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...