Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå syns jeg det var på tide å lage en tråd til lille røverdattera vår. Fint å ha et sted å oppdatere om stort og smått som omgangskretsen vår allerede er ganske lei av å høre om :lol: Jeg er ikke så aktiv her inne, men følger med hver eneste dag - så nå får jeg i det minste gi litt lyd fra meg her! 

Ronja ble født 18. september 2017 inn i et kull på 7, og vi fikk endelig hente henne hjem 10. november. Fra da samboeren og jeg fikk vite at det ble valp på oss føltes det som om det eneste vi gjorde var å vente og telle ned. Vi var så utrolig spente og jeg husker at det kjentes helt uvirkelig å ha den lille ulldotten på fanget da vi kjørte hjemover. Vi hadde møtt valpene to ganger tidligere, men nå skulle hun faktisk være med oss tilbake! Vi var så nervøse og lykkelige.

Ronja77.thumb.jpg.7e77cb1b4a5dc340e488a6d994c0cda8.jpg
Bilde tatt av oppdretter. Her er hun knappe tre uker, om jeg ikke tar feil. 

Ronja5.thumb.jpg.87fce44bddbe85f6874ca463e5c3a935.jpg
5,5 uker gammel og aldeles nydelig!

5a7250dc4d2ad_Bilde10_12.201722_04_31.thumb.jpg.9fc7a1f385cb5e25716dc419d8c1449f.jpg
En av de første dagene hos oss. Så rart at hun har vært så liten! 

Ronja2.thumb.jpg.21430c97e53a2f16d99abc8051af2511.jpg
9 uker.

Den første tiden var helt fantastisk, men også veldig slitsom - på den beste måten. Det første hun gjorde da vi kom hjem var å undersøke, leke og så tisse og bæsje på gulvet. Vi fant raskt en rutine og en rytme slik at vi for det meste slapp flere uhell. Vi koste oss så masse med henne. Hun var så glad hele tiden og ble raskt trygg sammen med oss. En herlig valp! Når jeg ser tilbake på den første tiden er jeg overbevist om at vi har vært utrolig heldige. Selv om hun har hatt og fortsatt har mange raptuser, så var hun ikke så ille med biting og klarte å roe seg selv ganske raskt. Hvor enn vi gikk med henne hørte vi kollektive sukk. En liten hjerteknuser! Vi ble forelsket fra dag 1. 

DSC04461Fotor.thumb.jpg.8d1681eb0b911de8c925a9ce761a229b.jpg

DSC04763Fotor.thumb.jpg.9dea1a43d9b55ef42029ddd81c596d01.jpg

Hun vokste fort! Vi kunne se utvikling hver eneste dag. Ronja ble raskt trygg på mennesker og andre hunder, selv om de store hundene tok litt tid å varmes opp til. Vi begynte på valpekurs da hun var 11 uker og fikk stor glede ut av det. Hun syns det var superkjedelig å ikke få hilse på de andre valpene, men lærte likevel raskt. Hun var (og er) en liten ramp, men hun hadde nå valpelisens. Vi begynte å gå lengre turer etterhvert, ble kjent med mange fine hundevenner og mennesketanter og onkler. Vi tok buss og tog, dro på bondegård og oppsøkte folksomme steder. Ronja skjønte nok raskt at hun var pen, for hun trodde til slutt at det var en selvfølge at alle ville hilse på henne. 

26734445_10155878140055320_3336997567879379481_n.thumb.jpg.1b2a579ea63176446adbc76f7a6001ea.jpg

Nå har Ronja rukket å bli snart 4,5 mnd og hun utvikler seg flott, syns vi. Hun veier rundt 14 kg. Jeg kan ikke se for meg livet uten henne (føles som om hun alltid har vært her) og gleder meg over alt vi gjør og alt vi skal gjøre sammen. Vi har begynt på grunnkurs og koser oss veldig med det to ganger i uka. Så har vi forsøkt oss på utstilling to ganger og kommer til å fortsette litt med det. Hun kan være alene hjemme i 4 timer uten problem (og sikkert mer, men jeg ser ingen grunn til å være lenger borte ennå). Hun er en sosial hund som blir overlykkelig om noen kosesnakker til henne, men beholder sånn nogenlunde roen ellers. Jeg opplever henne som arbeidsom og lærevillig, selv om det helst skal være god motivering. Det er lite lyd i henne og hun bjeffer heldigvis ikke når hun er alene. Ellers føler jeg at både samboeren og jeg har fått et veldig nært bånd til henne. Tilværelsen med egen hund er over all forventning hittil! Hun er rett og slett en kul hund som har gjort jobben vår om ikke helt enkel, så ganske enkel! 

Ronja kommer til å hovedsakelig til å være en tur og familiehund, men jeg ønsker etterhvert å bruke henne til kløv og trekking på ski, lydighet, litt utstilling og kanskje spor eller agility for gøy. Vi får se hva vi liker! 

  • Like 9
Skrevet
7 timer siden, Sprettballen skrev:

Hun høres ut som en aldeles herlig valp :wub: Og jeg må bare si at fargen og tegningene hennes er skikkelig nydelige! Blir hun værende så mørk som voksen også? 

Det er hun :wub: Det er et godt spørsmål. Uten at jeg kan så mye om slikt, så vil jeg si at jeg tror nok det. Faren hennes er den hun har farge og tegninger fra, og Ronja er veldig lik ham nå og er kanskje hakket mørkere enn han var som valp. Hvordan fargene fordeler seg etterhvert blir spennende å se. Hun hadde jo lyse poter foran da vi fikk henne, men nå er de helt svarte. Samtidig har hun blitt noe lysere oppå ryggen. 
 

2 timer siden, Kristiin skrev:

Kjempesøt valp :wub:

 

Takk :heart:
 

1 time siden, QUEST skrev:

Nydelig valp og farge! Gratulerer :)

Takk for det! Jeg liker godt fargen hennes og syns hun kler navnet sitt :) 

  • Like 2
Skrevet

21369649_10210497912187451_4406196616556306730_n.thumb.jpg.a1ee4fdcdff295eeb85d6e95c12bfc50.jpg
Her er et bilde oppdretter tok av foreldrene til Ronja. Pappa til venstre og mamma til høyre. Jeg er veldig spent på hvor lik Ronja blir faren når hun blir voksen. Som sagt er hun mørkere enn ham som valp. 

27336809_10155915233555320_8615631575089074957_n.thumb.jpg.6cbb1dfb6b38dc4195b7f1e0bbbc22b1.jpg
Her er Ronja med den ene kullbroren sin på utstilling. De ble gode venner etter å ha lekt litt sammen. Han ble levert tilbake til oppdretter på grunn av alvorlig allergi som var helt ukjent for eieren - kjempetrist. Forhåpentligvis får han en fin for alltid-familie snart. 

På vår første utstilling vant Ronja over en annen tispe i klassen 4-6 mnd, men måtte se seg slått av oppdretters 9 mnd gamle tispevalp etter det. Dagen etter var det bare broren og oppdretters valp å konkurrere mot, og da havnet vi sist. Det var uansett flott trening og jeg syns Ronja travet kjempebra i ringen. Dette har vi jo aldri gjort før og vi hadde ikke akkurat øvd, men fikk kommentarer på at vi måtte jo ha øvd masse på akkurat det! Litt utfordrende å bli tatt på av dommer, det må vi øve på, i tillegg til stå. Det var også kjempeartig å få dommerkritikk. Her er de fra begge dagene: 

"Feminin tispe, utmerket type. Litt uhåndterlig i dag. Fine proporsjoner, velvinklet foran og bak. Beveger seg fint og bærer seg utmerket. Nydelig pels og farge. Vel fremvist i bevegelser". 

"Feminint, velkomponert og kraftfullt hode. *Et eller annet* øyne (dommerne har ikke akkurat så lett håndskrift å tyde?!), velbårne ører. Velpigmentert. Kraftfullt snuteparti. God hals, lett stigende overlinje. Vel*et eller annet* kropp, god volum. Vel *et eller annet* bak, velplassert hale, velgående fra siden, parallell foran og bak, vakker pels, litt forsiktig og trenger trening i ringen, herlig personlighet". 

Vi prøver oss nok igjen på utstilling i mars, så får vi øve mer frem til da! 

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...