Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor i et område der rådyr er lite utbredt. Derimot er det mye elg.  Forsåvidt ikke så veldig mye flått her heller men det tipper jeg har sammenheng med klima, tildels lange og periodevis kalde vintre. 

Jeg har hørt flere si at de mener det er en sammenheng mellom rådyr og flått, altså jo mere rådyr, jo mer flått. Dette høres jo litt merkelig ut for meg, jeg ville tro at elg ville være like populære hos flåtten som rådyr? 

Kan det  være at det tilsynelatende er slik, siden rådyr vel trives bedre i 'mildere' strøk når man tenker temperatur/snømengde og det samme gjør vel flåtten. Slik at det ikke er rådyrene men  klimaet som er 'ansvarlig' for større mengde flått siden rådyr tilfeldigvis trives under samme forhold? 

Jeg har nevnt dette for noen i 'flåttland' og de mente at da rådyrstammen økte betraktelig, så ble det også en betraktelig økning av flått. 

Skrevet

Jeg har samme erfaring. Vi gikk tidligere en del i en "hundeskog" og der er det lite villt fordi det går mye hunder der. Tror aldri jeg har truffet på rådyr akkurat der, uansett tid på døgnet vi har gått. Der har jeg sjeldent plukket flått av hundene. 

Så har vi vært på besøk hos mamma og gått i skogen der, der er det masse rådyr og vi har de så og si i hagen. De gangene jeg plukka flått av hundene i fjor, var når vi hadde gått der. 

En annen skog vi går i er det noe rådyr, har truffet på et par ganger helt tidlig morgen etc. men jeg tror ikke det går så mye  rådyr der pga. mye aktivitet av folk og hunder ellers gjennom dagen og lite skikkelig skog å gjemme seg i(friområde for hund samt lysløyper fulle av joggere og andre mosjonister). Der har jeg plukket krypende flått en og annen gang(fordelen med korthåra, lyse hunder gitt :P), men ikke i nærheten av så mye som når jeg er hjemme. 

Jeg tror definitivt mengde rådyr har noe å si på hvor mye flått det er i et område.

Skrevet

Du er nok inne på rett tanke med at flått og rådyr trives mye i samme områder. Flåtten finnes jo hovedsaklig i kystnære områder, men kryper lenger og lenger inn i landet. Det er dermed også områder (på vestlandet) hvor det ikke finnes rådyr, men kryr av flått.

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Ja dette henger sammen. Det er ikke noe noen bare tror men man vet endel om flått. Det er ikke noe mystisk over flått.

Flåtten er avhengig av vertsdyr for å formere seg. Ikke nødvendigvis rådyr. 

I tillegg til klima er miljøet den lever i flere faktorer for utbredelse.

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Flåtter

Skrevet
11 minutter siden, Kåre Lise skrev:

Ja dette henger sammen. Det er ikke noe noen bare tror men man vet endel om flått. Det er ikke noe mystisk over flått.

Flåtten er avhengig av vertsdyr for å formere seg. Ikke nødvendigvis rådyr. 

I tillegg til klima er miljøet den lever i flere faktorer for utbredelse.

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Flåtter

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart i startinnlegget :) For å klargjøre; Hvis vi tenker oss at vi har to omtrent identiske områder, begge med flåttvennlig klima. Område A har stor elgbestand men nesten ikke rådyr eller hjort. Område B har mye rådyr og hjort men lite elg. 

Hvis det er mer flått  i område B så må man jo undres over om ikke flåtten har en preferanse for rådyr/hjort som vertsdyr? 

Guest lijenta
Skrevet

Nå har jeg ikke lest alt men husker at ute i Langesudsfjorden så er det ei øy med mye rådyr og så mange flått at ingen mennesker ville være der. Det ble hogd ned kjærr og bringebær ris og øya ble en perle. Det er så mange år siden at en burde ha senvirkningene av det nå

 

Skrevet
Akkurat nå, lijenta skrev:

Nå har jeg ikke lest alt men husker at ute i Langesudsfjorden så er det ei øy med mye rådyr og så mange flått at ingen mennesker ville være der. Det ble hogd ned kjærr og bringebær ris og øya ble en perle. Det er så mange år siden at en burde ha senvirkningene av det nå

 

Jeg mener å huske at de skjøt hele rådyrbestanden der ute også, for å bli kvitt flåttproblemet.

Guest lijenta
Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Jeg mener å huske at de skjøt hele rådyrbestanden der ute også, for å bli kvitt flåttproblemet.

Fra forvaltingsplanen Nytt avsnitt syv under kap. 4.8 Fauna på side 26: Samtidig ble bestandene av rådyr (Cervus elaphus) og grevling (Meles meles) på øya redusert gjennom avskyting og muligens helt fjernet fra øya. Rådyr er imidlertid observert og grevling kan være tilbake på Langøya. Andre observerte pattedyr på øya er mår, hare, mink og ekorn (jfr. innspill fra Bamble Jeger- og Fiskerlag datert 06.01.2011).

https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument FMTE/Miljø og klima/Forvaltningsplaner/Langøya - Godkjenningsbrev.pdf

Så vi begge hadde rett og feil. Men husker ikke om hvordan ståa er nå

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart i startinnlegget :) For å klargjøre; Hvis vi tenker oss at vi har to omtrent identiske områder, begge med flåttvennlig klima. Område A har stor elgbestand men nesten ikke rådyr eller hjort. Område B har mye rådyr og hjort men lite elg. 

Hvis det er mer flått  i område B så må man jo undres over om ikke flåtten har en preferanse for rådyr/hjort som vertsdyr? 

Det er nok en litt usansynlig sammenligning, i og med at der et er mye flått, trives også rådyr og hjort. Dvs milde områder. Det man KAN sammenligne, er som nevnt steder med kun hjort og kun rådyr. Det er like mye flått, enten den har hjort eller rådyr som vert.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hørt flere steder at flåtten har kommet med hjorten. Og det anser jeg som mulighet. En del av hjorten har jo trekt ifra Vestlandet og innover i landet, og det er ikke umulig at flåtten har hengt med innover da.. 

ellers så vet jeg at det blir mindre flått hvis man beiter ned blant annet busksjiktet i naturen. Så det er flere grunner til hvorfor det er positivt med bønder ;) 

  • Like 2
Skrevet

Flått liker seg  i mildt og vått klima . Det er vel klima og terreng som i størst grad avgjør? Såvidt jeg vet bruker flåtten fugl , mus ,klovdyr og det meste som verter så hjort/elg eller rådyr spiller kanskje liten rolle? Det står hjortedyr de fleste steder - rådyr/hjort/elg. Ikke rådyr alene..?  Sørlandet i januarWP_20171228_17_42_50_Pro.jpg.5151b45924679c76c03edcef621a55eb.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også hørt at det er sammenheng, men det stemmer dårlig hjemme hos oss. Vi bor i Oslo ved markagrensa og har mye rådyr (og elg) i skogen og rundt husene, men flått har jeg sett ekstremt lite av..hverken på hundene eller menneskene. Nå får mine bravecto, så vet ikke om jeg derfor bare ikke ser de, men vil tro det ikke er grunnen..

Skrevet
15 timer siden, yurij skrev:

Flått liker seg  i mildt og vått klima . Det er vel klima og terreng som i størst grad avgjør? Såvidt jeg vet bruker flåtten fugl , mus ,klovdyr og det meste som verter så hjort/elg eller rådyr spiller kanskje liten rolle? Det står hjortedyr de fleste steder - rådyr/hjort/elg. Ikke rådyr alene..?  Sørlandet i januarWP_20171228_17_42_50_Pro.jpg.5151b45924679c76c03edcef621a55eb.jpg

What..i januar..? Hm..greit nok at vinteren ikke er min favorittårstid men det er ikke ubetydelige fordeler med lang og snørik vinter heller da..:P

Skrevet
19 hours ago, Krutsi said:

ellers så vet jeg at det blir mindre flått hvis man beiter ned blant annet busksjiktet i naturen. Så det er flere grunner til hvorfor det er positivt med bønder ;) 

Sau gresser sist jeg sjekka, de beiter ikke ned busksjiktet. Hvis du skal argumentere slik, må bønder drive med målrettet geitehold hvor geitene holdes i bestemte områder over en tid slik at de går gnagd ned buskaset, og deretter flyttes videre. (Altså det berømte "tilsynet" som man ikke ønsker å gjøre på frittgående sau, eller "gjeting" av geit). Ellers står det ene og alene på grunneiers eget handywork.

Inne i dalen til familien vår så vokser det mer og mer over med bregne og buskas, selv om både ku og sau går fritt i hele dalføret gjennom Q2-Q3. Det er tapet av geitehold som fører til at dalen vår gror igjen (iallefall det onkel argumenterer med), og på tross av mer og mer sau så er det mer og mer buskedritt i bjørkeskogen. Jeg tipper det også har med endring i klima, samt tap av hare og rev i økosystemet.

https://naturvernforbundet.no/kronikker-leserinnlegg/sau-gjor-lite-for-truet-kulturlandskap-article22579-168.html

Quote

Naturvernforbundet registrerer at sauenæringen ofte argumenterer for at deres drift er viktig for å sikre kulturlandskapet og biologisk mangfold. Dette er en påstand med svært store modifikasjoner. Det er ikke rovdyr som truer kulturlandskapets arter eller naturtyper. Nedgangen av artsrike kulturlandskaper er størst i lavereliggende strøk i sørøst-Norge og på Vestlandet. Der finnes det nesten ingen rovdyr. Den store trusselen mot kulturlandskapet og artsmangfoldet der, skyldes et monokulturdyrkende jordbruk, framskapt av de siste tiåras landsbrukspolitikk, der gamle metoder for høsting og beiting er forlatt.

I tillegg har kraftig økning i bruk av kunstgjødsel ført til at mange arter har fått problemer, mens noen få har overtatt, slik som hundekjeks. I tillegg er mange verdifulle kulturlandskapstyper sterkt redusert pga nedbygging. Nedbyggingen skyldes ofte bevisst (-løs) kommunal arealpolitikk, der omdisponering av jordbruksarealtil vei og utbygging prioriteres framfor et miljøvennlig jordbruk. Eksempler på biotoper som er trua pga av denne utviklingen er slåtteenger, slåttemyrer, hagemarkskoger, dammer, åkerholmer, småbekker, kantskog og sumpmark. Ingen av disse er trua fordi vi har noen få rovdyr i Norge.

Kulturlandskapet trues fordi miljøhensyn ikke er ivaretatt ved nedbygging eller når landbruket effektiviseres. Bondelagets myte om konflikt mellom hensyn til kulturlandskap og rovdyr er feilaktig og oppkonstruert. Denne avlives herved!

----

Storfe, geiter, sau og hest beiter ulikt. Geit tar mye lauv og holder busk- og trevegetasjon nede. Hester beiter harde og stive planter. Storfe beiter gras, men tar også urter, lyng og lauv. Sauen eter gras og urter selektivt, og kan nesten utrydde plantearter de liker spesielt godt, for eksempel noen orkidearter. Det anbefales ikke å benytte sau til beiteskjøtsel av artsrike slåtteenger. Gamle saueraser eter mer lauv og lyng, mer likt geiter, og bidrar mot gjengroing. Skal sauen være en landskapspleier må saueflokken gå samla mens mennesket fjerner oppslag av lauvtre og einer. Drives sauedrift på denne måten vil heller ikke rovdyr være noe stort problem, normalt sett.

 

Skrevet (endret)

Jeg synes det er merkelig om det er en sammenheng, altså rådyr>elg for flåtten. Men interessant likevel.

Selv ferdes jeg blant både elg og rådyr og vasser i flått. Det verste er vel tur på heia i dette lange gresset som gror vilt. I sommer plukket jeg 20 flått av hodet på bjørnen før vi gikk inn...

Edit: Har sett bilder av "dalen" vår for 100 år siden og dalsidene er jo helt forandret. Det var beitende dyr der som holdt vegetasjonen nede og sikkert en del mindre flått også.

Endret av Smartingen
Skrevet
3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Sau gresser sist jeg sjekka, de beiter ikke ned busksjiktet. Hvis du skal argumentere slik, må bønder drive med målrettet geitehold hvor geitene holdes i bestemte områder over en tid slik at de går gnagd ned buskaset, og deretter flyttes videre. (Altså det berømte "tilsynet" som man ikke ønsker å gjøre på frittgående sau, eller "gjeting" av geit). Ellers står det ene og alene på grunneiers eget handywork.

Inne i dalen til familien vår så vokser det mer og mer over med bregne og buskas, selv om både ku og sau går fritt i hele dalføret gjennom Q2-Q3. Det er tapet av geitehold som fører til at dalen vår gror igjen (iallefall det onkel argumenterer med), og på tross av mer og mer sau så er det mer og mer buskedritt i bjørkeskogen. Jeg tipper det også har med endring i klima, samt tap av hare og rev i økosystemet.

https://naturvernforbundet.no/kronikker-leserinnlegg/sau-gjor-lite-for-truet-kulturlandskap-article22579-168.html

 

Jeg har vel ikke nevnt noe om sau? 

Skrevet
52 minutter siden, QUEST skrev:

What..i januar..? Hm..greit nok at vinteren ikke er min favorittårstid men det er ikke ubetydelige fordeler med lang og snørik vinter heller da..:P

De dør ikke før det er ned mot -25 mener jeg å ha lest.. Det er så mye flått her at sort hund er uaktuelt. Mindre helt ytterst mot havet men man skal ikke mange 100m innenfor strandsonen

Skrevet

Mye snø er vel heller hjelpsom enn barfrost? Snøen isolerer, så lenge flåtten da har gjemt seg i dødt gress feks, og får en del snø over seg, så er det faktisk ca 4 varmegrader eller noe under snøen.. minnes jeg ifra skolen.. mulig det er en viss snømengde som må til da..

  • Like 3
Skrevet

Vi har både elg (mye), hjort (noe), rein(tam på ene siden og vill på andre siden av fjellet :lol: ) og rådyr (økende) men ingen flått :D:D:D Overlever nok ikke vintern her, håper jeg. For vil ikke ha den. Var på sørlandet for et par år siden og plukket konstant flått av bikkjene *grøss* 

 

 

Skrevet

Her er det et typisk grenseområde for hvor langt inn i landet flåtten trives. Den finnes, men forsvinnende lite. På 15 år tror jeg det har vært 1 flått på en hund her.

Derimot er det mye rådyr, svært lite hjort, og etter ulvens innmarsj; uhyre lite elg...

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Skrevet
4 minutes ago, Pringlen said:

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Du bytter "garantert ingen sykdom" mot potensielt borrelia, hjernehinnebetennelse og babesiose? :fear:

1 hour ago, Krutsi said:

Jeg har vel ikke nevnt noe om sau? 

Så du "mente" geit? Når du skreiv "positivt med bønder" så snakket du egentlig om 2,2% av norske husdyr (egentlig enda mindre om vi inkluderer verpehøns og slaktekylling, nemlig 0,05%)?

1523329 totalt av melkekyr, ammeku, sau, avlssvin (vet ikke hvorfor ikke kjøttfe står der?)

34507 melkegeiter

=melkegeit utgjør 2,2% av norsk husdyrhold hos bonde i prosent pr. 2017

(https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordhus/aar )

Beklager at det ikke var åpenbart at det ikke var sau (74% av totalsummen av dyr hos norske bonder) du snakket om. 2,2% er normalt sett ikke en stor nok prosentandel til å kalle det "positivt" med noe som helst, men ok :) 

Skrevet
41 minutter siden, Pringlen skrev:

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Jeg har bare hørt om de ekle krypene der, men har heldigvis aldri møtt noen! Flått synes jeg helt ærlig ikke er så plagsomt. Jeg har ikke behandla hundene mot flått på 7-8 år nå. Når jeg plukker type 5 stk. per sesong og ikke kan huske sist jeg tok flått på meg selv så er det igrunnen ganske greit. Vet ikke om det har noe med fôringa til dyra og at jeg elsker hvitløk som gjør at jeg går såpass klar. Med mindre vi går i områder som vasser i flått, men det gjør vi ikke så ofte. 

Skrevet
15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Du bytter "garantert ingen sykdom" mot potensielt borrelia, hjernehinnebetennelse og babesiose? :fear:

Så du "mente" geit? Når du skreiv "positivt med bønder" så snakket du egentlig om 2,2% av norske husdyr (egentlig enda mindre om vi inkluderer verpehøns og slaktekylling, nemlig 0,05%)?

1523329 totalt av melkekyr, ammeku, sau, avlssvin (vet ikke hvorfor ikke kjøttfe står der?)

34507 melkegeiter

=melkegeit utgjør 2,2% av norsk husdyrhold hos bonde i prosent pr. 2017

(https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordhus/aar )

Beklager at det ikke var åpenbart at det ikke var sau (74% av totalsummen av dyr hos norske bonder) du snakket om. 2,2% er normalt sett ikke en stor nok prosentandel til å kalle det "positivt" med noe som helst, men ok :) 

Jeg orker egentlig ikke diskutere med deg, og dette har ingenting med tråden å gjøre. Så jef skal gi deg et svar, så er jeg ferdig;

Du vet en del bønder driver med landskapspleie uten dyr også? Og når de gjør det, så blir området bedre for beiting i ettertid? Og dermed blir ikke busksjiktet like fremtreden eller vokser like tett igjen.. Så igjen; landbruket og bøndene gjør ganske mye mer for landskapet enn bare å slippe ut feks sauer.. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg har bare hørt om de ekle krypene der, men har heldigvis aldri møtt noen! Flått synes jeg helt ærlig ikke er så plagsomt. Jeg har ikke behandla hundene mot flått på 7-8 år nå. Når jeg plukker type 5 stk. per sesong og ikke kan huske sist jeg tok flått på meg selv så er det igrunnen ganske greit. Vet ikke om det har noe med fôringa til dyra og at jeg elsker hvitløk som gjør at jeg går såpass klar. Med mindre vi går i områder som vasser i flått, men det gjør vi ikke så ofte. 

De er skrekkelige! Kommer i svermer, bomarderer deg, og kravler inn under hår og klær før de biter :o

Nei, flått kan unngås. Ikke liker de folk og dyr som spiser hvitløk heller :)

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

De er skrekkelige! Kommer i svermer, bomarderer deg, og kravler inn under hår og klær før de biter :o

Nei, flått kan unngås. Ikke liker de folk og dyr som spiser hvitløk heller :)

*Frysninger* Jeg hadde sikkert ikke gått i skogen når det var hjortefluesesong. Æsj! 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...