Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôrvert for kommende førerhund/servicehund


Guest Lizamor
 Share

Recommended Posts

Guest Lizamor

Noen som har vært og vil dele erfaringer med meg? Jeg og familien har meldt oss på infokurs hos Veiviseren hundeskole, og er i utgangspunktet veldig innstilt på å gjøre en slik jobb - da vi ikke kan forplikte oss til egen hund blir det et slags kompromiss.. barna (11 og 13) er i fyr og flamme og helt klare på at å ha valp i 1-1,5 år er HELT ok kontra å ikke få hund i det hele tatt. 

 

Så altså, erfaringer? Har fått med meg det helt basic som ikke å kaste ball og pinner, draleker etc. 

Hvordan er møtesituasjoner? Får man et dekken el.l til valpen så man slipper å forklare for alle som ønsker å hilse? For hvem vil ikke hilse på en herlig valp.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart de synes noe er bedre enn ingenting, men hva gjør dere når dere må levere fra dere et familiemedlem gjennom de to siste årene? Regner med at Veiviseren har god info på å tenke gjennom dette, men jeg tenker at særlig hvis dere ikke har erfaring med hund fra før så kan dette bli tøft. Men fortell gjerne mer om hvordan det går her!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster var forvert for førerhund. Den startet trening da den var litt over året, og fikk deretter raskt hjem hos en blind. 

Kan ikke huske at det var andre regler enn at man var nøye på foring, og at valpen ikke fikk løpe etter pinner som du er inne på. Hun fikk ikke dekken, men fikk et merke i halsbåndet som ga hunden adgang på steder der førerhund er tillatt (offentlige bygninger osv). 

 

Omtrent på samme tid tok vi over en lab som ikke egnet seg, og var returnert til kennelen. Den var for matvrak til å bli førerhund, faktisk i så stor grad at jeg i ettertid lurer på hvor bra livskvalitet den hadde...Lot seg distrahere av ALT som kunne spises. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lizamor
1 time siden, simira skrev:

Klart de synes noe er bedre enn ingenting, men hva gjør dere når dere må levere fra dere et familiemedlem gjennom de to siste årene? Regner med at Veiviseren har god info på å tenke gjennom dette, men jeg tenker at særlig hvis dere ikke har erfaring med hund fra før så kan dette bli tøft. Men fortell gjerne mer om hvordan det går her!

Ja, jeg regner med å måtte svare på dette til hvert menneske jeg treffer med en slik valp, så jeg får vel bare begynne å øve meg først som sist.

Det blir sikkert tøft, ingen kan vel forberede seg 100% eller vite hvordan man vil reagere når den tid kommer. Men vi har veldig lyst, og har snakket en god del om det. Og det er en god følelse å kunne bidra til at noen får en servicehund. 

Dessuten tror jeg det blir et flott prosjekt for familien - og noe som bringer barna tettere sammen og oss alle mer ut og i aktivitet. Få barna vekk fra skjermene. Bare det er verdt mye.

Så det er vel begrunnelsen så langt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er vel innstilt på at en valp man er forvert på som man veit skal bli førerhund blir borte etter et år, halvannet? Man veit det når man får hunden, og man veit at den - forhåpentligvis - vil gjøre livet til en blind mye friere og selvstendig. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man alltid skal fokusere på den biten, hvor leit det blir når den forhåpentligvis blir utdannet til førerhund. Kan man ikke heller være litt positiv og klappe folk litt på skuldra for at de orker å ta den jobben det er med å sosialsiere, miljøtrene og oppdra en hund som gjør en viktig jobb for samfunnet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Etter hva ejg husker kan det være begrensninger i forhold til leking.  JA i forhold til at den skal bli fører hund så er det ikke så lurt å drive på med leker som girer dem opp og får fokuset vekk fra fører som jo ikke ser. Den trenger god sosialisering på mange miljøer som jo tar tid. Hunden bir fra et år til to hos dere. Ja det er mange som stryker på prøven og dere har blitt glad i hunden også kommer tilbudet om å kjøpe ut hunden som egentlig er den perfekte familiehunden. DA er det i hvertfall veldig vanskelig for meg å kunne si nei

Ønsker dere lykke til og dere vil lære mye

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Man er vel innstilt på at en valp man er forvert på som man veit skal bli førerhund blir borte etter et år, halvannet? Man veit det når man får hunden, og man veit at den - forhåpentligvis - vil gjøre livet til en blind mye friere og selvstendig. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man alltid skal fokusere på den biten, hvor leit det blir når den forhåpentligvis blir utdannet til førerhund. Kan man ikke heller være litt positiv og klappe folk litt på skuldra for at de orker å ta den jobben det er med å sosialsiere, miljøtrene og oppdra en hund som gjør en viktig jobb for samfunnet? 

For all del, all respekt for de som vil ta den jobben! Det er en viktig og stor innsats!

Og jeg er som sagt sikker på at Veiviseren har innspill rundt tanker og spørsmål om dette, for jeg er helt sikker på at det er mange som fort kan slite med den delen med å gi fra seg hunden de har lagt så mye arbeid i. Men jeg håper også at tanken om at den vil hjelpe en person til å få et mye bedre liv vil gjøre det enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barn var det grusomt når førerhundvalpen vår dro, endte med at mamma kjøpte hund et halvt år etterpå for jeg var lei meg hele tiden etter labben dro. 

Er en bra jobb man gjør men selvom mamma sa hele tiden og jeg viste hun skulle dra så gjorde det ikke noe lettere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på det du faktisk spør om da ( :P ) så regner jeg med dere vil få en instruks på hvordan dere skal gjøre det med valpen i møtesituasjoner. Går ut ifra at det er ganske strikte retningslinjer på hvordan valpen skal sosialiseres og håndtere møtende hunder og sånn så den ikke får store forventninger til å møte andre hunder senere. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at dere vurderer å bli fórvert for kommende førerhund/servicehund. Uten slike som dere er det mange brukere som ikke får den friheten som en hund faktisk gir dem. 

Jeg har ikke vært det selv, men kjenner flere som har vært det, i tillegg til at jeg kjenner et par førerhundbrukere. Så jeg har plukket opp litt hva de mener og tenker.

Et problem er fórverter som tillater hunder å ligge i møblement. For en førerhundbruker som har med seg hunden stort sett over alt, er det greit at hunden er vant til å ikke ligge i møblement slik at man slipper avlære hunden dette. En annen ting er de som faller for fristelsen til å lære hunden kunster av ulike slag. Sitte bamse, rulle rundt osv. Søtt, kos og moro, men skaper ekstra arbeide for trener i tillegg til at det er "urettferdig" mot hunden som har fått belønning for en ting og nå kun vil bli ignorert når den tilbyr adferden. 

Også viktig å være rigid på dette med hilsing. Det er ikke lett, for selv om man selv ikke lar hunden hilse, er det fort at noen slipper hunder bort til hunden, eller vil hilse på søte vovven. Dersom skolen ikke sender med dekken, kan dere bestille det fra noen som lager slikt.

Det er et par forum på Facebook som dere kan melde dere inn i og stille samme spørsmål. Da vil dere også kunne få svar fra førerhund og-servicehund brukere. Facebook Førerhundforum f.eks

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lizamor
5 timer siden, 2ne skrev:

Man er vel innstilt på at en valp man er forvert på som man veit skal bli førerhund blir borte etter et år, halvannet? Man veit det når man får hunden, og man veit at den - forhåpentligvis - vil gjøre livet til en blind mye friere og selvstendig. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man alltid skal fokusere på den biten, hvor leit det blir når den forhåpentligvis blir utdannet til førerhund. Kan man ikke heller være litt positiv og klappe folk litt på skuldra for at de orker å ta den jobben det er med å sosialsiere, miljøtrene og oppdra en hund som gjør en viktig jobb for samfunnet? 

Takk, håper flere deler det fokuset. ?

 

5 timer siden, simira skrev:

For all del, all respekt for de som vil ta den jobben! Det er en viktig og stor innsats!

Og jeg er som sagt sikker på at Veiviseren har innspill rundt tanker og spørsmål om dette, for jeg er helt sikker på at det er mange som fort kan slite med den delen med å gi fra seg hunden de har lagt så mye arbeid i. Men jeg håper også at tanken om at den vil hjelpe en person til å få et mye bedre liv vil gjøre det enklere.

Veiviseren tar opp dette allerede i søknadsskjemaet, og er vel dem som vet mest om temaet. 

Jeg vil likevel høre fra andre med førstehåndserfaring og håper det finnes noen her. 

 

5 timer siden, Anette skrev:

Som barn var det grusomt når førerhundvalpen vår dro, endte med at mamma kjøpte hund et halvt år etterpå for jeg var lei meg hele tiden etter labben dro. 

Er en bra jobb man gjør men selvom mamma sa hele tiden og jeg viste hun skulle dra så gjorde det ikke noe lettere. 

Forstår det. Men for vår del kan vi ikke forplikte oss til 10-15 år fremover. Sånn er det bare. Barn må lære å takle fordeler og ulemper her i verden og vi foreldrene er bevisst på begge sider. 

 

3 timer siden, Justisia skrev:

Så flott at dere vurderer å bli fórvert for kommende førerhund/servicehund. Uten slike som dere er det mange brukere som ikke får den friheten som en hund faktisk gir dem. 

Jeg har ikke vært det selv, men kjenner flere som har vært det, i tillegg til at jeg kjenner et par førerhundbrukere. Så jeg har plukket opp litt hva de mener og tenker.

Et problem er fórverter som tillater hunder å ligge i møblement. For en førerhundbruker som har med seg hunden stort sett over alt, er det greit at hunden er vant til å ikke ligge i møblement slik at man slipper avlære hunden dette. En annen ting er de som faller for fristelsen til å lære hunden kunster av ulike slag. Sitte bamse, rulle rundt osv. Søtt, kos og moro, men skaper ekstra arbeide for trener i tillegg til at det er "urettferdig" mot hunden som har fått belønning for en ting og nå kun vil bli ignorert når den tilbyr adferden. 

Også viktig å være rigid på dette med hilsing. Det er ikke lett, for selv om man selv ikke lar hunden hilse, er det fort at noen slipper hunder bort til hunden, eller vil hilse på søte vovven. Dersom skolen ikke sender med dekken, kan dere bestille det fra noen som lager slikt.

Det er et par forum på Facebook som dere kan melde dere inn i og stille samme spørsmål. Da vil dere også kunne få svar fra førerhund og-servicehund brukere. Facebook Førerhundforum f.eks

Jepp!

Takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lizamor

Ok, har ikke brukt dette forumet før så takk for tips. Men jeg har foreløpig svart én og én, og derfor brukt sitér-knappen. For meg ser det ikke lenger oversiktlig ut at svarene nå ligger lengre ned og ikke under innlegget jeg svarer på. Jeg er på mobil, kanskje det ser annerledes ut på andre enheter? Sorry, men jeg forstår visst ikke hva jeg har gjort feil..... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lizamor
6 timer siden, lijenta skrev:

Etter hva ejg husker kan det være begrensninger i forhold til leking.  JA i forhold til at den skal bli fører hund så er det ikke så lurt å drive på med leker som girer dem opp og får fokuset vekk fra fører som jo ikke ser. Den trenger god sosialisering på mange miljøer som jo tar tid. Hunden bir fra et år til to hos dere. Ja det er mange som stryker på prøven og dere har blitt glad i hunden også kommer tilbudet om å kjøpe ut hunden som egentlig er den perfekte familiehunden. DA er det i hvertfall veldig vanskelig for meg å kunne si nei

Ønsker dere lykke til og dere vil lære mye

Ok, jeg respekterer og forstår veldig godt at mange ville hatt vanskeligheter med å gjøre dette. Men det hadde vært fint om det ikke ble hovedtemaet. Takk for innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
×
×
  • Opprett ny...