Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fortell meg alt jeg burde vite, sleng med egne erfaringer og bilder. Anbefal oppdrettere. Noe spesielt å være obs på?

 

(Dette er ett år ish i fremtiden)

 

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

 

 

Skrevet

Jeg synes det er mange trivelige hunder, men er visst også en del dårlig gemytt på dem. Varierende med jaktinstinkt, du kan ikke være garantert å kunne ha dem løse. Ikke særlig lett-trente, trenger mye arbeid og motivasjon for å gidde å jobbe noe særlig. @Thea   kan vel fortelle litt mer.

Skrevet

Du kan være heldig å få en ok hund, men samtidig kan du også være uheldig å få en hund som trenger mye jobb for å bli trygg. Varierende med lyd i rasen, noen er veldig glad i egen stemme. De er generelt ikke så opptatt av fører, og gidder ikke nødvendigvis spesielt mange repetisjoner av trening. Liker å gå tur, og er gode sporhunder. 

Min hannhund brukte rundt to år på å synes at verden var en ok plass å leve. Ble levert som en trygg og nysgjerrig valp, men fra 5 mnd ca så kom usikkerheten veldig frem. Var tross usikkerheten ganske fin å jobbe med, begynte å trene lydighet med han og fikk han startklar til klasse 1. Måtte dessverre avlives litt over tre år gammel pga dårlige hofter. 

Dårlige ledd, feilstilte øyehår, mentalitet og stoffskifteproblemer er noe å være obs på. Har ikke fulgt med på rasen de siste årene, så oppdretter kan eg ikke anbefale. Men, vil si det er ett tankekors at oppdretter som har rasen har sluttet å avle på den, fordi det er for vanskelig å lage ok hunder. 

029.JPG

 

  • Like 1
Skrevet

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.

Det er en populær rase og alle får solgt valper uansett kombinasjon. Sjekk dogweb for øyelidelser hos foreldredyr og tidligere avkom, samme med HD, AD og patellaluksasjon. Sjekk også eksteriøret til foreldredyra. Det er utbredt med smale fronter, dårlige vinkler, steile skuldre og svake mellomhender, som ikke akkurat gir en funksjonell bygning og holdbare hunder. Mange blendes av mye pels i fin farge, og dårlige hunder kan gjøre det helt greit på utstilling og gå i avl.

Annet som man kan være obs på er hypotyreose, EPI, allergi og magedreining. Varme er også noe å tenke på. Pelsen skal liksom beskytte både mot varme og kulde, men vår hund syns det er for varmt fra mars til september. Tispene er ofte heldigere og mister mye mer pels om sommeren. I tillegg er pelskvaliteten varierende. Mange har ikke funksjonell "polarhundpels", men mer en ullgenser det setter seg snøklumper i og som tar lang tid å tørke. Noen har også pels som tover seg. 

Bruk MYE tid på miljøtrening og sosialisering, og pass på at valpen føler seg trygg hele tiden, så ikke hunden blir redd menn med solbriller/åpne trapper/brå lyder/barn/busser. Det er lett å skremme en eurasier for livet, og ting en annen hund ville ristet av seg, kan sette sine spor.

Når det er sagt, har vi fått en stødig, brukandes hund, men det har vi også jobba hardt for. Han er likevel både lydberørt og miljøberørt, men takler ting som tungtrafikk, kjøpesentre og stevneplasser fint.

En ting som gjør det vanskeligere er noe jeg antar de har arvet fra chow chowen som skulle passe på gård og grunn: Mange er kjempenysgjerrige og står gjerne og glor og glor på at noen f.eks. går ved siden av ringbåndet, som kan gjøre det litt utfordrende på stevner :P

De er vanskelige å motivere. Lekebelønning må du ofte jobbe hardt for å få til, og etter min erfaring jobber de sjelden for tørrfôr og smuler, men heller store mengder kyllingfilet og leverpostei. Og plutselig kan de finne ut at nei, godbitene kan du ha for deg selv, jeg gidder ikke selv om jeg får indrefilet. Så da må man tenke alternativt, gjøre ting så motiverende som mulig og bruke premack.

Vår eurasier har fått bronsemerket i LP, går i klasse 3 i rally og trener agility. Å få ham utholdende nok til å gå et lydighetsprogram som er noe lenger og mer utfordrende enn bronsemerkeprøva er en voldsom jobb, så det har vi mer eller mindre gitt opp. Men han er veldig glad i å trene og få bruke hodet!

Det er jo mye positivt også. De har ofte ikke særlig stor radius og gidder sjelden jage dyr særlig langt eller effektivt (fins unntak!), de er opptatte av familien sin og vil helst henge med dem, og siden de ikke bryr seg noe særlig om andre folk er de enkle å gå med der det er mye folk. Jeg går tur i timetersbånd og han går rett forbi folk, sparkesykler og akebrett uten å bry seg eller forstyrre folk. Det er veldig behagelig å slippe sånne problemer som gjeting av biler, at han skal løpe bort og forstyrre joggere eller at han vil ta fugler.

Vi har fått en flott og velfungerende hund, men vet ikke om vi tør å kjøpe eurasier noen gang igjen, både pga mentaliteten og den fysiske helsa. Om jeg skulle kjøpt av en oppdretter her i Norge, ville det nok blitt carve canem, siden hun virker som har fokus på det mentale og er den eneste jeg har sett som legger ut helseresultater på nettsidene.

20161115_172656.jpg

  • Like 4
Skrevet

Flotte hunder! Husker jeg var godt innom denne rasen da jeg så etter hund for 12 år siden, men la den fra meg pga mentalitet. Synd ståa er lik nå.

Skrevet
Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.
Det er en populær rase og alle får solgt valper uansett kombinasjon. Sjekk dogweb for øyelidelser hos foreldredyr og tidligere avkom, samme med HD, AD og patellaluksasjon. Sjekk også eksteriøret til foreldredyra. Det er utbredt med smale fronter, dårlige vinkler, steile skuldre og svake mellomhender, som ikke akkurat gir en funksjonell bygning og holdbare hunder. Mange blendes av mye pels i fin farge, og dårlige hunder kan gjøre det helt greit på utstilling og gå i avl.
Annet som man kan være obs på er hypotyreose, EPI, allergi og magedreining. Varme er også noe å tenke på. Pelsen skal liksom beskytte både mot varme og kulde, men vår hund syns det er for varmt fra mars til september. Tispene er ofte heldigere og mister mye mer pels om sommeren. I tillegg er pelskvaliteten varierende. Mange har ikke funksjonell "polarhundpels", men mer en ullgenser det setter seg snøklumper i og som tar lang tid å tørke. Noen har også pels som tover seg. 
Bruk MYE tid på miljøtrening og sosialisering, og pass på at valpen føler seg trygg hele tiden, så ikke hunden blir redd menn med solbriller/åpne trapper/brå lyder/barn/busser. Det er lett å skremme en eurasier for livet, og ting en annen hund ville ristet av seg, kan sette sine spor.
Når det er sagt, har vi fått en stødig, brukandes hund, men det har vi også jobba hardt for. Han er likevel både lydberørt og miljøberørt, men takler ting som tungtrafikk, kjøpesentre og stevneplasser fint.
En ting som gjør det vanskeligere er noe jeg antar de har arvet fra chow chowen som skulle passe på gård og grunn: Mange er kjempenysgjerrige og står gjerne og glor og glor på at noen f.eks. går ved siden av ringbåndet, som kan gjøre det litt utfordrende på stevner [emoji14]
De er vanskelige å motivere. Lekebelønning må du ofte jobbe hardt for å få til, og etter min erfaring jobber de sjelden for tørrfôr og smuler, men heller store mengder kyllingfilet og leverpostei. Og plutselig kan de finne ut at nei, godbitene kan du ha for deg selv, jeg gidder ikke selv om jeg får indrefilet. Så da må man tenke alternativt, gjøre ting så motiverende som mulig og bruke premack.
Vår eurasier har fått bronsemerket i LP, går i klasse 3 i rally og trener agility. Å få ham utholdende nok til å gå et lydighetsprogram som er noe lenger og mer utfordrende enn bronsemerkeprøva er en voldsom jobb, så det har vi mer eller mindre gitt opp. Men han er veldig glad i å trene og få bruke hodet!
Det er jo mye positivt også. De har ofte ikke særlig stor radius og gidder sjelden jage dyr særlig langt eller effektivt (fins unntak!), de er opptatte av familien sin og vil helst henge med dem, og siden de ikke bryr seg noe særlig om andre folk er de enkle å gå med der det er mye folk. Jeg går tur i timetersbånd og han går rett forbi folk, sparkesykler og akebrett uten å bry seg eller forstyrre folk. Det er veldig behagelig å slippe sånne problemer som gjeting av biler, at han skal løpe bort og forstyrre joggere eller at han vil ta fugler.
Vi har fått en flott og velfungerende hund, men vet ikke om vi tør å kjøpe eurasier noen gang igjen, både pga mentaliteten og den fysiske helsa. Om jeg skulle kjøpt av en oppdretter her i Norge, ville det nok blitt carve canem, siden hun virker som har fokus på det mentale og er den eneste jeg har sett som legger ut helseresultater på nettsidene.
20161115_172656.thumb.jpg.56e020ce5c925ce0fc43c5edef6f1263.jpg
Takk for veldig godt svar ! :)
Jeg skal ha hund for selskapet, så vi skal nok ikke på stevner osv [emoji28] men prøver jo å ha med meg hundene overalt, Meeko elsker bla å kjøre bil og blir gjerne med om det så er ti meter [emoji23] det blir eventuelt bare for kos og gøy :) jeg har snakket med noen oppdrettere og foreløpig er det bare framsnakk av rasen, jeg liker jo desverre at en oppdretter faktisk greier å se de negative sidene også :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet
2 timer siden, Thea skrev:

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.

Eurasierklubben var jo for en del år siden flinke til å arrangere MH for rasen. Jeg var figurant på en av testene deres der det stort sett bare var eurasiere. Jeg mener å huske den gangen at de fleste hadde lite reaksjoner - og avreaksjoner - på de fleste momentene, men at veldig mange var skuddberørte/redde. Men dette er vel rundt 9 år siden, så det kan jo ha skjedd endringer siden den gangen :) 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Siri said:

Eurasierklubben var jo for en del år siden flinke til å arrangere MH for rasen. Jeg var figurant på en av testene deres der det stort sett bare var eurasiere. Jeg mener å huske den gangen at de fleste hadde lite reaksjoner - og avreaksjoner - på de fleste momentene, men at veldig mange var skuddberørte/redde. Men dette er vel rundt 9 år siden, så det kan jo ha skjedd endringer siden den gangen :) 

Så bra :) Finner sjelden MH-testa hunder når jeg sjekker planlagte kombinasjoner og tidligere avkom etter avlsdyr. Forrige gang eurasierklubben arrangerte enten MH eller K-test, husker ikke helt, mener jeg å huske de måtte avlyse fordi ingen meldte på. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...