Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er din hund veldig kosete av seg? Elsker den klapp og kos? Hvilken rase er det? Alder? Kjønn?

Har du hatt tidligere hunder som var kosete og hvilke raser?

Skriv om hunden og hundene din"e". Bare morro å lese.

Skrevet

Koda, samojed, 9 måneder elsker kos og klapp. Har alltid elskert å bli klødd, helt siden vi fikk ham:wub: Om morgenene og kveldene er han spesielt kosen. Da kan han finne på å hoppe opp i sengen og legge seg oppå deg for å få kos og oppmerksomhet, og hvis han ikke får det kan man i verte fall få en hund i ansiktet. Han kan godt finne på å sette seg på ansiktet ditt hvis han ikke får kos:shocked: Merkelig hund:P

Første hunden min var blanding av labrador og border collie, men han var ikke veldig begeistret for kos. Litt kos gikk fint, men han var heller av den typen som ville leke hele tiden. Alt for kjedelig å ligge i ro å bli kost med.:teehe:

3C55EFD3-A825-4FD6-BDD3-3C919DB6BEB1.jpeg

B00B5486-9744-4D29-AEE9-7DD5A4DFC9D1.jpeg

  • Like 1
Skrevet

Har en Mops og en Ungarsk Vizlsa. Begge er ekstremt kosete!! Vizslaen fungerer som er "varmesøkende missil", hun søker altså etter kos og varme hele tiden, skal aller helst ligge under dyna/teppet. 

Guest *Kat84*
Skrevet

Sjef, beauceron på 2 år og 7 mnd. 
Elsker kos! I sofaen åler han seg på rygg og presser seg opp i fanget. Sover gjerne med hodet oppå skulderen min. 
Bøyer ryggen i U-formasjon om jeg står oppreist og han vil at jeg skal klø hardt i ribbeina. Hvis jeg går på do setter han seg nesten i fanget! :lol: 

Ja, han er kosete, klengete, og får aldri nok! :lol: 

Skrevet

Skulle ønske jeg hadde en som likte å kose:sleep: det passer henne stort sett bare på morgenen. Da vekker hun meg ved å slikke meg i øret (!), så kryper hun opp å legger seg på brystet mitt. Resten av dagen - not so much...

Skrevet

Har tre tollere, eldstemann er kosegris uten like og kan nesten ikke få nok kos. Elsker å ligge i fanget. Mellomstefrøkna er ingen fan av kos. Hun kan ligge tett inntil oss, men da skal vi helst ikke ta på henne. Av og til er det visst godt å bli klødd da, men da skal det helst være litt røff kløing mens hun får stå i fanget eller noe slikt. Valpen er jo veldig valp, men hun ser ut til å bli en kosegris hun også. Kommer gjerne smygende opp i fanget og elsker å ligge i klynge. 

Skrevet

Har en mittelspitzvalp på 12 uker, som er veldig kosete om morningen men foreløpig ikke så mye ellers. Ikke så glad i sofakos, da han har funnet det hjørnet med mest trekk og kulde, antar han har så mye pels at det er greit å kjøle seg ned. Sofakosen kommer vel etterhvert håper vi her hjemme, selv om vi vet at rasetypisk er ofte tispene mest kosete, så kanskje vi må få oss en tispe når fanten vår blir litt eldre :innocent:

Skrevet
On 30.1.2018 at 11:41 AM, *Kat84* said:

Sjef, beauceron på 2 år og 7 mnd. 
Elsker kos! I sofaen åler han seg på rygg og presser seg opp i fanget. Sover gjerne med hodet oppå skulderen min. 
Bøyer ryggen i U-formasjon om jeg står oppreist og han vil at jeg skal klø hardt i ribbeina. Hvis jeg går på do setter han seg nesten i fanget! :lol: 

Ja, han er kosete, klengete, og får aldri nok! :lol: 

Som å lese om Nova :D

Beauceron, 9,5 mnd gammel. Det går ikke an å kose for nært! Nært er nødvendig. Helst på mors fang, om mor sitter på do gjør ittno! 

Guest *Kat84*
Skrevet
2 timer siden, enna skrev:

Som å lese om Nova :D

Beauceron, 9,5 mnd gammel. Det går ikke an å kose for nært! Nært er nødvendig. Helst på mors fang, om mor sitter på do gjør ittno! 

Stiller hun også seg buet med villskap i blikket for å kose? :lol: 

Dagens dille fra Sjef er å legge hodet sidelengs i fanget mitt når jeg sitter på do. Så kikker han opp på meg mens han logrer så det smeller i dørkarmen :P 

Dette er typisk kveld. Må ligge oppå, og helst skal han kløs samtidig som han ligger der. Slutter jeg så reiser han seg opp. Hvis jeg fortsetter så legger han seg ned igjen. Hvis ikke flytter han seg og sukker. :P 

20180202_183340.thumb.jpg.1f9e03267769991cd35c925c684f21ee.jpg

Aller helst vil han ligge oppå meg. Da ligger han med skuldre og litt brystkasse i fanget med fremlabbene på en side og resten av kroppen på den andre. 
Lapdog er et relativt vidt begrep ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...