Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund hjemme alene


marirari
 Share

Recommended Posts

Det er 10 år siden jeg sist hadde hannhund i hus, og de to tispene som har vært innom etter det, har vært særs enkle i forhold til å være alene hjemme. I dag fikk jeg fortalt at vår 9 mnd gamle hannhund (jaktgolden) styrer en del når han er alene hjemme. Det bjeffes, sutres og er en del romstering i flere intervaller i løpet av tiden han er alene (5-8 timer). Dette er leietaker sine ord, så jeg vurderer å sette opp et kamera for å se "hvor ille" det egentlig er. Men er det noen her som har vært igjennom perioder med sine unghunder hvor det er litt mer styr når de er alene hjemme, og som går over av seg selv? Evt. hvilke tiltak anbefales? Det må tilføyes at han jeg aldri har hørt noe lyd når vi kommer hjem og han virker alltid rolig og glad, og ikke stresset.

Til informasjon: Han har tilgang til tv-stua vår, hvor det står noen møbler og ellers er det tatt bort alt av ledninger etc som han kan finne på å tygge på. Han har vannskål, seng, et par trygge leker og et tyggebein (vaniljebein). Og så får han alltid en pappeske med tørrfôret sitt inni, gjerne gjemt i noe papir. Dette pleier å være revet i fillebiter, noe jeg syns er helt ok. Det er det han "får lov til" å ødelegge. I forkant får han lufte seg i hagen + 15 min tur. Ellers får han tilstrekkelig med både fysisk og mental trening hver dag, han er generelt veldig rolig inne. Han fikk også veldig gradvis tilvenning over lengre tid.

Er dette bare en naturlig del av det å ha en fjortis i hus? :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går 30 minutter tur hver morgen (og har unghunden løs et lite stykke) samt at de får frokosten så han må bruke hjernen litt. Innbiller meg at dette gjør at han holder seg roligere igjennom dagen enn hvis jeg bare luftet og dro... Venter også med å dra på jobb til hundene har roet seg ordentlig ned. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger. Har en unghund på snart 11 mnd som også har begynt/blitt mer urolig når alene siste tiden. "Alle" sier det går over, men jeg har en bekymret klump i magen :hmm:  Håper jeg bare hadde glemt hvor mye spilloppper det kan bo i en ung hanhund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også kjørt på med mer aktivitet på ettermiddag/kveld i tillegg. Om hunden er sliten vil den gjerne bli mer rolig dagen etter også. Jeg kjører på med høy aktivitet og mye søkstrening om dagen, så får jeg heller trappe ned senere når han roer seg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tilbakemeldinger! Jeg begynte med 30 min tur før jobb nå på tirsdag, hvor han får løpe løs. Og da var det helt stilt frem til vi kom hjem. Leietaker var hjemme tirsdag også, så hun kunne fortelle at det ikke var den samme romsteringen og lyden som dagen før. Så hurra for enkle løsninger! :) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Pringlen skrev:

Noen er mer fantasifulle enn andre. Så plutselig en dag er de voksne nok til å oppføre seg :) 

Gleder meg til den dagen! I dag hoppa vår over gjerdet i hagen, dvs. slutt på lufting løs i hagen til han slutter å boble over (gjerdet) :jump: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.1.2018 at 10:26 AM, mara skrev:

Følger. Har en unghund på snart 11 mnd som også har begynt/blitt mer urolig når alene siste tiden. "Alle" sier det går over, men jeg har en bekymret klump i magen :hmm:  Håper jeg bare hadde glemt hvor mye spilloppper det kan bo i en ung hanhund. 

Ikke løpetid i nærheten da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.1.2018 at 10:26 AM, mara skrev:

Følger. Har en unghund på snart 11 mnd som også har begynt/blitt mer urolig når alene siste tiden. "Alle" sier det går over, men jeg har en bekymret klump i magen :hmm:  Håper jeg bare hadde glemt hvor mye spilloppper det kan bo i en ung hanhund. 

Har du prøvd mer aktivitet? Min starta å tulle, men jeg økte med en ekstra dag i hundeklubben samt lengre kveldstur så roet det seg med en gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Krutsi said:

Ikke løpetid i nærheten da? 

Tja..vi bor ganske usentralt men hvem vet. Han har nettopp fått sansen for den slags :P

2 hours ago, mushi said:

Har du prøvd mer aktivitet? Min starta å tulle, men jeg økte med en ekstra dag i hundeklubben samt lengre kveldstur så roet det seg med en gang. 

Har ikke mulighet for større aktivititet på kveld, da jeg er alene med barn. Mental trening blir han uansett ikke sliten av, han slutter før han blir sliten. Men hardere fysisk trening på dagtid kanskje? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mulighet for større aktivititet på kveld, da jeg er alene med barn. Mental trening blir han uansett ikke sliten av, han slutter før han blir sliten. Men hardere fysisk trening på dagtid kanskje? 
Jeg villa ha prøvd hardere trening på dagtid ja! Jeg går i dyp snø med mine et stykke hvis den lille er helt umulig. Hvilke typer mental trening har du prøvd? Høres rart ut at hunden ikke blir sliten av det.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, mushi said:

Jeg villa ha prøvd hardere trening på dagtid ja! Jeg går i dyp snø med mine et stykke hvis den lille er helt umulig. Hvilke typer mental trening har du prøvd? Høres rart ut at hunden ikke blir sliten av det.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
 

Vet det høres rart ut, haha. Han er lite utholdende i mental trening er vel mer riktig å si. Han blir veldig fort ferdig. Det er nok delvis rasetypisk, delvis fordi jeg ikke har fokusert voldsomt på det. Vi trener med klikker (triks, lydighetsøvelser, har gått kurs med han). Når jeg går fra han har han aktivitetsball med godbiter i, i tillegg til tygg og leker. 

Det som gjør han mest sliten er kontrollert, fysisk trening (typ løpe-/skitur) kombinert med miljøtrening. Ellers har han alltid et ekstra gir :P Dog er han enkel, rolig og ukomplisert - dette er kun et problem når jeg er på jobb. 

Tar alle råd til meg, takk for det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet det høres rart ut, haha. Han er lite utholdende i mental trening er vel mer riktig å si. Han blir veldig fort ferdig. Det er nok delvis rasetypisk, delvis fordi jeg ikke har fokusert voldsomt på det. Vi trener med klikker (triks, lydighetsøvelser, har gått kurs med han). Når jeg går fra han har han aktivitetsball med godbiter i, i tillegg til tygg og leker. 
Det som gjør han mest sliten er kontrollert, fysisk trening (typ løpe-/skitur) kombinert med miljøtrening. Ellers har han alltid et ekstra gir [emoji14] Dog er han enkel, rolig og ukomplisert - dette er kun et problem når jeg er på jobb. 
Tar alle råd til meg, takk for det [emoji4]
Prøv korte økter på kveldstid eller morgen. Jeg har god erfaring med søksøvelser h or jeg kaster godbiter som belønning (jakt på maten = moro). Liker hunden leker kan han søke etter det eller mat i stua eller kjelleren. Tren triks litt mer ukontrollert enn med klikker. Jeg gir frokosten i en snusematte. Da må de jobbe litt før jeg drar :)

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mara skrev:

Vet det høres rart ut, haha. Han er lite utholdende i mental trening er vel mer riktig å si. Han blir veldig fort ferdig. Det er nok delvis rasetypisk, delvis fordi jeg ikke har fokusert voldsomt på det. Vi trener med klikker (triks, lydighetsøvelser, har gått kurs med han). Når jeg går fra han har han aktivitetsball med godbiter i, i tillegg til tygg og leker. 

Det som gjør han mest sliten er kontrollert, fysisk trening (typ løpe-/skitur) kombinert med miljøtrening. Ellers har han alltid et ekstra gir :P Dog er han enkel, rolig og ukomplisert - dette er kun et problem når jeg er på jobb. 

Tar alle råd til meg, takk for det :)

Er han redd for å være alene, eller bare fantasifull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

Er han redd for å være alene, eller bare fantasifull?

Han virker ikke redd, nei. Men hvordan vet man det 100 % sikkert? Jeg vet han sover og spiser når alene, og jeg vet han er rolig når jeg kommer og når jeg går. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mara skrev:

Han virker ikke redd, nei. Men hvordan vet man det 100 % sikkert? Jeg vet han sover og spiser når alene, og jeg vet han er rolig når jeg kommer og når jeg går. 

Høres jo ikke redd ut da. Det er jo bra, for da er det nok bare tidsspørsmål før han er voksen nok i hodet til å oppføre seg :)

Yngste støveren har jeg ikke giddet å ha løs alene inne fram til nå (1,5 år) hun var ute fram til det ble kaldt, og så har hun vært med i bilen. Fordi jeg ikke gidder å komme hjem til hundre varianter av konfetti :P Nå, derimot, ødelegges ingenting. Sånn var haldenstøveren også. Gnagde i seg alt, fram til det plutselig en dag var bråstopp på det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Høres jo ikke redd ut da. Det er jo bra, for da er det nok bare tidsspørsmål før han er voksen nok i hodet til å oppføre seg :)

Yngste støveren har jeg ikke giddet å ha løs alene inne fram til nå (1,5 år) hun var ute fram til det ble kaldt, og så har hun vært med i bilen. Fordi jeg ikke gidder å komme hjem til hundre varianter av konfetti :P Nå, derimot, ødelegges ingenting. Sånn var haldenstøveren også. Gnagde i seg alt, fram til det plutselig en dag var bråstopp på det. 

Dette blir jeg veldig glad for å lese - takk for nytt håp :innocent: Han er ikke ekstremt destruktiv altså, men det er alltid litt spennende å komme hjem. Hvor er sofaputene, er det nytt hull et sted, hvor mange deler vedkubbe ligger på gulvet, osv.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mara skrev:

Dette blir jeg veldig glad for å lese - takk for nytt håp :innocent: Han er ikke ekstremt destruktiv altså, men det er alltid litt spennende å komme hjem. Hvor er sofaputene, er det nytt hull et sted, hvor mange deler vedkubbe ligger på gulvet, osv.. 

Spenning i hverdagen :lol: Men det GÅR OVER. Det er jeg sikker på. Særlig når det ikke er værre. Husker dobermannen min, han spiste hele sofaer. Det gikk over :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ayla her på 11 mnd spiser også sofa?Jeg rydder unna det meste men,noe blir jo stående da som sofaen! Sånn egentlig er hun så trøtt som på bilde 3 alene hjemme har alltid ødelagt endel men,eskalerte helt klart masse i forbindelse med innbildt svangerskapet hun fikk på julaften.Hun er jo en ekte B hund og er alene fra 05.50-12,40 så de fleste timene er hun trøtt. Men,våkner nok til i 10-11 tiden og da blir det kjedelig. Hun har heldigvis vinduet sitt som hun ligger i følger med på livet i gata da❤️I går var første gang på flere mnd jeg kom hjem og ingenting var ødelagt! ??Var nok tilfeldig men,hun kommer jo til slutte engang da ?

3FB18694-6291-413F-A2C4-D7F5177E21DB.jpeg

63778648-9D65-4C14-B44F-577DA0D42E3D.jpeg

6D27B2F8-6EA9-4F53-B12B-5F411800003F.jpeg

image.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe gøy ??Nei sofaen er 7 år gamel hun gjorde en grundig jobb! Ingen vits kjøpe ny enda så vi sitter på en barne madrass i den nå ?Som jeg såklart fjerner når hun skal være alene. Mange har nok puttet hun i bur men,det vil jeg ikke. Det er jo typisk unghund pøbel streker ??Hun har ikke seperqsjons angst altså hjemme alene treningen gikk over all forventning! Tok det veldig gradvis hun var 7 mnd da startet være alene i 7 timer. Hun er jo litt heldig med tanken på at jeg jobber så tidlig også blir jo masse aktivitet klokka 1. Hun er veeeldig hjemmekjær en skikkelig utypisk setter som måtte bli 8 mnd før hun syntes tur var gøy. Jeg må enda strø godbiter i gangen min og i yttergangen for få hun ut for hver tur da,til søstra mi løper hun til kjellerstua da ser det er snakk om tur ?Når kommer seg ut går det fint! Hun er ikke syk jeg lurte jo litt på det men,etter en runde med mage og tarmkatarr i uka her tok vi røntgen og blødprøve alt var fint hun er bare litt snodig og verdens roligste setter ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...