Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Selv om det enda er (for) mange år igjen før jeg tenker å skaffe hund nr 2, er jeg jo veldig i tenkeboksen angående rasevalg. Fra før har jeg jo sheltie, og selv om jeg føler jeg fikk hele pakken med henne i forhold til det jeg ønsket da, har jeg hele veien tenkt at hund nr to ikke skal være en sheltie. Aller mest fordi jeg egentlig foretrekker større hunder (det mest praktiske da jeg kjøpte Kenz var likevel en liten hund, så det var en logikk der altså, haha).

Det mest nærliggende for meg er å gå for collie neste gang, fortrinnsvis langhår. Likevel har jeg begynt å vurdere noe litt annet, nettopp fordi jeg føler Kenzie på en måte dekker det jeg "trenger" ved det ene aspektet med hundehold som jeg ønsker. Nå i senere tid har dog interessen for jakt økt, og der kommer naturlig nok sheltien, og collien, til kort. 

Jeg er oppvokst med elghund og elgjakt, og selv om det er der hovedinteressen har ligget så jeg kjenner jeg på ønsket om å utvide mulighetene litt. I tillegg til at jeg strengt tatt ikke "trenger" elghund fordi jeg kan låne familiehundene, så er det også det praktiske med at det er enklere å ha to hunder med likere behov og kapasitet enn hva sheltien og elghunden har. Derfor har jeg kommet inn på tanken om vente med collie til den dagen ikke Kenzie er mer, og heller eventuelt gå for en allround fuglehund.

 

Det jeg ønsker meg er en middels stor hund, som først og fremst skal være en god turkamerat (jakta er trossalt bare en brøkdel av året). Jeg ønsker meg en hund som i større grad kan trekke litt på ski og kløve på fjellturer enn hva Kenzie kan. Det er en kjempefordel om det er mulig å slippe hunden der det passer seg uten at den har en megastor radius, men er selvfølgelig klar over at jeg ikke kommer til  å få en som går i hælene slik sheltien gjør - og det er helt ok. I tillegg ser jeg for meg at det hadde vært veldig greit å hvertfall ha muligheten til å ta med hund nr 2 på endel av de samme tingene som jeg har valgt å gjøre med Kenzie; slik som agility f.eks, og senere rallylydighet tenker jeg. Det blir jo selvfølgelig kun for morro, vi har null ambisjoner der, men at det ikke er helt umulig å ta med begge på de samme tingene hadde jo vært fint.

Når det kommer til selve jaktbiten ser jeg for meg en av de stående rasene. Selv om jeg kjenner til arbeidet som legges i å få en jakthund i forhold til elghundene, har jeg ingen erfaring med fuglehunder, så jeg tenker at det sikkert kan være greit å gå for en av rasene som er mer en "safe bet" - selv om jeg syns at f.eks Weimaranerne er dritpene :wub:  Som sagt har jeg lite erfaring med jakt på fugl og småvilt, så der blir nok veien litt til mens vi går. Jeg tror det blir mest snakk om jakt i skog heller enn høyfjell, men en som funker sånn ok overalt er veldig ønskelig, trenger altså ingen "spesialist" på hverken det ene eller det andre, hverken hva angår terreng eller type fugl/småvilt.

Jeg ser for meg at en av de kontinentale rasene kanskje kunne ha passet? Det jeg har tenkt mest på er vel Vorsteh enten korthår eller strihår, selv om jeg utseendemessig fortrekker langhår. Ellers har jeg sett litt på Breton eller Münsterländer (er det egentlig noen forskjell på Kleiner og Grosser, annet enn størrelse og farge?), men har altså ingen erfaring med fuglehundrasene utover settere, som jeg virkelig ikke kan tenke meg.
Noen innspill i forhold til dette? :) 

Skrevet

Vorsteh, eller munsterlander - jeg kjenner best kleine via venner som har det (og min søster anskaffer seg en nå for fuglejakt). Vorsteh er forøvrig en god allrounder, og kjenner flere som bruker vorsteh til både lydighet, bruks mm. Til trekk er den super, og jeg personlig syns vorsteh er mer "samlet" i hodet enn setter (har hatt begge). 
Weimaraner tror jeg blir et mer "usikkert kort", også på gemyttbiten. Har møtt en del rart der. 

Skrevet

Det er vel ikke så vanskelig. Vorsteh, kort eller strihår. :)

red: eller, så kan du se mot en annen jaktform -harejakt, som trenger nytt blod. Og da er det jo naturlig å støtte en Norsk, utrydningstruet rase; hygenhund :)

Skrevet
2 minutes ago, Pringlen said:

Det er vel ikke så vanskelig. Vorsteh, kort eller strihår. :)

red: eller, så kan du se mot en annen jaktform -harejakt, som trenger nytt blod. Og da er det jo naturlig å støtte en Norsk, utrydningstruet rase; hygenhund :)

Litt OT men jeg tenkte på deg i dag da jeg gikk tur i området rundt hytta. Flust med harespor. (og rype). Så da tenkte jeg at her kunne jeg jo gjort meg bruk av en harehund :D
Lotta slo på ryper, og ville ta av et par ganger. Men lydig som hun er fant hun seg i at vi "bare" gikk tur. 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Litt OT men jeg tenkte på deg i dag da jeg gikk tur i området rundt hytta. Flust med harespor. (og rype). Så da tenkte jeg at her kunne jeg jo gjort meg bruk av en harehund :D
Lotta slo på ryper, og ville ta av et par ganger. Men lydig som hun er fant hun seg i at vi "bare" gikk tur. 

Og like mye ot: jeg dør litt av misunnelse når jeg ser bilder fra hytta di. DET må jo være hareparadis :wub:

Skrevet
14 minutes ago, enna said:

Vorsteh, eller munsterlander - jeg kjenner best kleine via venner som har det (og min søster anskaffer seg en nå for fuglejakt). Vorsteh er forøvrig en god allrounder, og kjenner flere som bruker vorsteh til både lydighet, bruks mm. Til trekk er den super, og jeg personlig syns vorsteh er mer "samlet" i hodet enn setter (har hatt begge). 
Weimaraner tror jeg blir et mer "usikkert kort", også på gemyttbiten. Har møtt en del rart der. 

Jeg har også fått et veldig bra inntrykk av Vorsteheren, spesielt det med at den virker langt mer samlet enn den gjennomsnittelige fuglehunden. Egentlig er jeg ikke så gira på napping med strihår, og korthåren liker jeg strengt tatt ikke utseendet på. Ikke at det skal spille noen rolle til syvende og sist, men. Er det noen forskjeller på korthår vs strihår utenom utseendet? Og hva med langhåren, er det en known fact at det ikke lenger er "laget" for jakt?

Jeg tenker også at Weimaraner utgår pga det du nevner der (men åh, de langhåra da :wub:)  

13 minutes ago, Pringlen said:

Det er vel ikke så vanskelig. Vorsteh, kort eller strihår. :)

red: eller, så kan du se mot en annen jaktform -harejakt, som trenger nytt blod. Og da er det jo naturlig å støtte en Norsk, utrydningstruet rase; hygenhund :)

Hygenhund er vel ganske håpløse å ha løs, eller?

Skrevet

Langhår vorsteh hadde jeg styrt unna. Liten rase, så det er mye enklere å få en bra hund med korthår eller strihår. 

Skrevet

Virker å være rimelig stor enighet om at vorsteh er veien å gå altså. Noen som kan si noe mer om forskjell på korthår og strihår? Jeg vet jo at de egentlig er egne raser og at det i så måte er mer enn hårlaget som skiller, men ser vorstehklubben skriver at "Hvilket hårlag som er å foretrekke er i stor grad opp til den enkeltes smak". Er erfaringen at dette stemmer?

Hørt endel om at vorsteherne kan være ille på piping, en sånn er jeg ikke dritgira på å få i hus må jeg innrømme. Er det ellers noe negative sider man bør være spesielt obs på?

Ellers er jeg enda intressert i å høre mer om spesielt münsterländerne, både grosser og kleiner :) 

Skrevet

Pipedyr - sjekk foreldredyrene!! Jeg avskyr pipere - og har sluppet å få slik i hus. Jeg hilser alltid på foreldredyrene og tilbringer helst noen timer hjemme hos oppdretter med tispe tilstede. Da finner du fort ut om hun piper. 
Ift kort-eller stri: det dreier seg mer om linjer/oppdretter. Og smak og behag. :) 

Ift de kleine jeg kjenner: enkelte har en del forventningstress. Noen er litt usikre. Pga en del avl fra spesielt øst-europa av linjer som er ganske "tøffe", er det ikke alle som går like godt overens med andre hunder. Det sies at disse trekkene nå er i ferd med å bli avlet bort, men jeg ville vært obs på det. PÅ jakt -rype-høyfjell - fungerer de veldig bra. 

Skrevet

Jeg er "strihårs tilhenger" Men da jeg skulle ha fuglis, som selvsagt var vorsteh, så ble det KV. Rett og slett fordi det er mye hund å nappe, om du ikke får en trimmefri. I tillegg er det kv som har best utvalg i linjer og individer rettet mot Norske forhold. Det finnes absolutt fantastiske SV, men jevntcover har de mer hårviltintrresse,mog er skarpere. Samme med LV, münster ol.

Skrevet

Det finnes ok og gode individer av langhåret vorsteh også :) Så du trenger ikke å slå den helt fra deg, fordi enkelte bare foretrekker de to andre typene:P 

Jeg har vokst opp med langhåret vorsteh. Vår hund var ikke noe unikum, men fungerte på jakt, apport, agility, drit god på trekk, løp lett 30-40 km/t et par mil og alltid med uansett aktivitet. Mye hund, med stort aktivitetsnivå og krevde egentlig en mer aktiv familie enn vi var. Vi møtte mange andre vorstehere, og flere var av samme kaliber. Men såklart må man kjøpe fra gode linjer for jakt, for en del må være der i genetikken. 

Men jeg synes de korthårede og strihårede vorsteherene jeg møtte var like gode individer. Det finnes alltid dårlige/gode individer innenfor alle raser. Så jeg har møtt begge deler av alle vorsteh hårlagene, gordon/irsk/engelsk og breton. 

Skrevet

Har tidligere hatt Kleiner Munsterlander, og kjenner godt til både denne rasen og Grosser Munstelrander da jeg har vært leder av NMLK. 

KlMl er en veldig trivelig rase, lettlært og jevnt over meget godt gemytt.  Imidlertid skal du være litt obs på linjer med mye tysk blod.  En del av disse er temmelig rovviltskarpe da rasen brukes veldig allsidig nedover på kontinentet, samt Sverige og Danmark.  Disse hundene kan by på en del gemyttutfordringer.  Men de "rene fuglelinjene" har stort sett meget godt gemytt, og er utmerkede familiehunder.  Jaktlig sett er det store variasjoner innenfor rasen.  En del individer har for dårlig jaktlyst, og du må regne med et ganske småskårent søk på de fleste.  Men det finnes også individer som hevder seg meget godt på prøver i konkurranse med både settere og pointer.  De er litt for små til trekking.

Har min tredje strihåret vorsther, og det er langt mer "trøkk" i denne rasen enn det er i KlMl.  Synes vorstheren er den optimale allroundhunden til både jakt, trekking, kløv, svømming, apportering osv.  Men det er krevende hunder som ikke nødvendigvis tar nei for et nei.  Så du må legge ned masse jobb i dressuren, og det er veldig aktive hunder som krever sin eier.  Men de er også veldig lettlærte og tar dressuren lett.  De er smarte, mye smartere enn f. eks. settere, og jevnt over har de mer ro over seg.  Men hvis de blir brukt og får utløp for sine iboende egenskaper er det helt utmerkede familiehunder.  Pelsen varierer ganske mye på rasen.  Alt i fra korthårete individer uten barter og skjegg til lodne individer.  Men den korrekte strihårspelsen krever lite pelsstell, og pelsen beskytter veldig godt i mor vær og vind.

Har også hatt mange andre hunder, både fuglehunder og andre raser.  Synes at strihåren er den mest optimale hunden for et allsidig og aktivt friluftsliv!

 

  • Like 1
Skrevet

Om det er lenge til du skal ha hund så har du god tid til å sjekke ut.
Jeg kjenner ei dyktig dame som har både Weimaraner og vorsther - kan sende deg hennes kontaktinfo om du vil. Så kan du høre litt med henne om hennes erfaring med disse to rasene. Spesielt Weiamaraner om du er intr i de.

Har selv breton og de blir kanskje litt små? De er gode jakthunder, mye hund i liten kropp. Trekker villig på ski, men når de veier 12-20kg så er kraften litt deretter. Men de er ihvertfall veldig ivrig. Vi pleier å fleipe med at du kan få medlemskap i trekkhundklubben når du kjøper breton, det er klin umulig å gå pent i bånd :P 


 

Skrevet
12 hours ago, enna said:

Pipedyr - sjekk foreldredyrene!! Jeg avskyr pipere - og har sluppet å få slik i hus. Jeg hilser alltid på foreldredyrene og tilbringer helst noen timer hjemme hos oppdretter med tispe tilstede. Da finner du fort ut om hun piper. 
Ift kort-eller stri: det dreier seg mer om linjer/oppdretter. Og smak og behag. :) 

Ift de kleine jeg kjenner: enkelte har en del forventningstress. Noen er litt usikre. Pga en del avl fra spesielt øst-europa av linjer som er ganske "tøffe", er det ikke alle som går like godt overens med andre hunder. Det sies at disse trekkene nå er i ferd med å bli avlet bort, men jeg ville vært obs på det. PÅ jakt -rype-høyfjell - fungerer de veldig bra. 

 

Er piping en arvelig greie? Det har jeg ikke tenkt over. Men da skal jeg hvertfall være veldig obs på det, kan ikke fordra den pipinga..

 

11 hours ago, Pringlen said:

Jeg er "strihårs tilhenger" Men da jeg skulle ha fuglis, som selvsagt var vorsteh, så ble det KV. Rett og slett fordi det er mye hund å nappe, om du ikke får en trimmefri. I tillegg er det kv som har best utvalg i linjer og individer rettet mot Norske forhold. Det finnes absolutt fantastiske SV, men jevntcover har de mer hårviltintrresse,mog er skarpere. Samme med LV, münster ol.

 

Ja, det er særlig det med nappingen som gjør at jeg er spesielt skeptisk til strihåren kjenner jeg.

Må du kle noe på KV på kaldere dager, eller? Ser jo for meg at de er litt for tynnpelsa på vinterdagene. 

11 hours ago, Elita2005 said:

Det finnes ok og gode individer av langhåret vorsteh også :) Så du trenger ikke å slå den helt fra deg, fordi enkelte bare foretrekker de to andre typene:P 

Jeg har vokst opp med langhåret vorsteh. Vår hund var ikke noe unikum, men fungerte på jakt, apport, agility, drit god på trekk, løp lett 30-40 km/t et par mil og alltid med uansett aktivitet. Mye hund, med stort aktivitetsnivå og krevde egentlig en mer aktiv familie enn vi var. Vi møtte mange andre vorstehere, og flere var av samme kaliber. Men såklart må man kjøpe fra gode linjer for jakt, for en del må være der i genetikken. 

Men jeg synes de korthårede og strihårede vorsteherene jeg møtte var like gode individer. Det finnes alltid dårlige/gode individer innenfor alle raser. Så jeg har møtt begge deler av alle vorsteh hårlagene, gordon/irsk/engelsk og breton. 

Det er godt å høre, jeg skal ikke legge skjul på at jeg definitivt foretrekker langhårsraser, så om det er mulig å finne en god langhår vorsteh så må jeg jo si det frister mest. Kan jeg spørre hvilken oppdretter deres var fra? 

4 hours ago, spot said:

Har tidligere hatt Kleiner Munsterlander, og kjenner godt til både denne rasen og Grosser Munstelrander da jeg har vært leder av NMLK. 

KlMl er en veldig trivelig rase, lettlært og jevnt over meget godt gemytt.  Imidlertid skal du være litt obs på linjer med mye tysk blod.  En del av disse er temmelig rovviltskarpe da rasen brukes veldig allsidig nedover på kontinentet, samt Sverige og Danmark.  Disse hundene kan by på en del gemyttutfordringer.  Men de "rene fuglelinjene" har stort sett meget godt gemytt, og er utmerkede familiehunder.  Jaktlig sett er det store variasjoner innenfor rasen.  En del individer har for dårlig jaktlyst, og du må regne med et ganske småskårent søk på de fleste.  Men det finnes også individer som hevder seg meget godt på prøver i konkurranse med både settere og pointer.  De er litt for små til trekking.

Har min tredje strihåret vorsther, og det er langt mer "trøkk" i denne rasen enn det er i KlMl.  Synes vorstheren er den optimale allroundhunden til både jakt, trekking, kløv, svømming, apportering osv.  Men det er krevende hunder som ikke nødvendigvis tar nei for et nei.  Så du må legge ned masse jobb i dressuren, og det er veldig aktive hunder som krever sin eier.  Men de er også veldig lettlærte og tar dressuren lett.  De er smarte, mye smartere enn f. eks. settere, og jevnt over har de mer ro over seg.  Men hvis de blir brukt og får utløp for sine iboende egenskaper er det helt utmerkede familiehunder.  Pelsen varierer ganske mye på rasen.  Alt i fra korthårete individer uten barter og skjegg til lodne individer.  Men den korrekte strihårspelsen krever lite pelsstell, og pelsen beskytter veldig godt i mor vær og vind.

Har også hatt mange andre hunder, både fuglehunder og andre raser.  Synes at strihåren er den mest optimale hunden for et allsidig og aktivt friluftsliv!

 

 

Hva med grosseren, skiller den seg noe nevneverdig fra kleiner utover størrelse/farge? 

Jeg får jo et veldig godt inntrykk av strihårsvorsteheren nå, men kjenner jeg er redd for å ende opp med en strihår som krever mye trimming, for da blir det mye hund å nappe som Pringlen påpeker :P 

Jeg er for såvidt vandt med litt stridige hunder med mye egne meninger (ref. elghunder), og som gjerne er endel hardere enn hva min sheltie er. Vil du tro vorsteheren er hakket over elghunden igjen, eller ligger de kanskje litt jevnt der? 

1 hour ago, MonicaT said:

Om det er lenge til du skal ha hund så har du god tid til å sjekke ut.
Jeg kjenner ei dyktig dame som har både Weimaraner og vorsther - kan sende deg hennes kontaktinfo om du vil. Så kan du høre litt med henne om hennes erfaring med disse to rasene. Spesielt Weiamaraner om du er intr i de.

Har selv breton og de blir kanskje litt små? De er gode jakthunder, mye hund i liten kropp. Trekker villig på ski, men når de veier 12-20kg så er kraften litt deretter. Men de er ihvertfall veldig ivrig. Vi pleier å fleipe med at du kan få medlemskap i trekkhundklubben når du kjøper breton, det er klin umulig å gå pent i bånd :P 


 

Send meg gjerne kontaktinfoen hennes! Det blir nok fort 2 år til, minst, så regner jo med å ha godt med tid å sette meg inn i ting.
Ja, Breton har jeg kanskje lagt litt mer fra meg pga størrelsen. Sheltien er også relativt ivrig å trekke, men hennes 8kg med drakraft hjelper ikke så mye :lol:  

Skrevet

Korthår vorsteh: pelsen varierer en del, ikke minst mellom linjer og alt etter hvor mye den er ute. Våre var godt pelsa, med underull, men de stod mye ute i hundegård og var mye ute om vinteren. 

Dekken funker helt fint. Jeg liker korthår best, fordi jeg misliker pelsstell (sier dama med puddel...:innocent:

Skrevet
Akkurat nå, Mackenzie skrev:

Er piping en arvelig greie? Det har jeg ikke tenkt over.

 

Ja, det er særlig det med nappingen som gjør at jeg er spesielt skeptisk til strihåren kjenner jeg.

Må du kle noe på KV på kaldere dager, eller? Ser jo for meg at de er litt for tynnpelsa på vinterdagene. 

Det er godt å høre, jeg skal ikke legge skjul på at jeg definitivt foretrekker langhårsraser, så om det er mulig å finne en god langhår vorsteh så må jeg jo si det frister mest. Kan jeg spørre hvilken oppdretter deres var fra? 

Hva med grosseren, skiller den seg noe nevneverdig fra kleiner utover størrelse/farge? 

Jeg får jo et veldig godt inntrykk av strihårsvorsteheren nå, men kjenner jeg er redd for å ende opp med en strihår som krever mye trimming, for da blir det mye hund å nappe som Pringlen påpeker :P 

Jeg er for såvidt vandt med litt stridige hunder med mye egne meninger (ref. elghunder), og som gjerne er endel hardere enn hva min sheltie er. Vil du tro vorsteheren er hakket over elghunden igjen, eller ligger de kanskje litt jevnt der? 

Send meg gjerne kontaktinfoen hennes! Det blir nok fort 2 år til, minst, så regner jo med å ha godt med tid å sette meg inn i ting.
Ja, Breton har jeg kanskje lagt litt mer fra meg pga størrelsen. Sheltien er også relativt ivrig å trekke, men hennes 8kg med drakraft hjelper ikke så mye :lol:  

Ang napping på strihår så bør ikke det være noe problem.  Du ser jo også en del på pelsen til foreldrene.  Grosser er en veldig liten rase, så jeg ville ikke valgt det.  Også store variabler på det jaktlige.  Tidligere var det også en del HD.  Når det gjelder piping så ligger det på noen linjer, så det er åpenbart arvelig, men miljøet har jo også mye å si her.  Snakk med erfarne folk, så får du greie på hvilke linjer som kan ha en tendens til piping.  Jeg ville nok ikke valgt Langhåret vorsther da det er for mange individer med dårlig jaktlyst.

Skrevet
Just now, enna said:

Korthår vorsteh: pelsen varierer en del, ikke minst mellom linjer og alt etter hvor mye den er ute. Våre var godt pelsa, med underull, men de stod mye ute i hundegård og var mye ute om vinteren. 

Dekken funker helt fint. Jeg liker korthår best, fordi jeg misliker pelsstell (sier dama med puddel...:innocent:

Jeg tar gjerne litt pelsstell over å måtte kle på hunden, eller sånne stikkende hår som setter seg fast i sofaen, jeg da :P 

Just now, spot said:

Ang napping på strihår så bør ikke det være noe problem.  Du ser jo også en del på pelsen til foreldrene.  Grosser er en veldig liten rase, så jeg ville ikke valgt det.  Også store variabler på det jaktlige.  Tidligere var det også en del HD.  Når det gjelder piping så ligger det på noen linjer, så det er åpenbart arvelig, men miljøet har jo også mye å si her.  Snakk med erfarne folk, så får du greie på hvilke linjer som kan ha en tendens til piping.  Jeg ville nok ikke valgt Langhåret vorsther da det er for mange individer med dårlig jaktlyst.

Skjønner. Jeg vet ikke helt om jeg selv hadde sett hva som er en bra strihårspels og ikke, men har jo heldigvis god tid til å prøve å komme i kontakt med litt mer erfarne folk som kanskje kan hjelpe, med totalpakken. 
Synd med langhåren, men ser jo selv at det ville vært dumt å gå for en rase som er kjent for å være litt ustabil når jeg selv mangler erfaring også. Det holder lenge med at en av oss er helt noob, liksom :P 

  • Like 1
Skrevet

@Mackenzie jeg har aldri hatt korthårshunder med behov for påkledning. Uansett om det dreier seg om jakt, trekk eller tur (og har jaktet ned til 18 minus) Strihår, derimot kan kladde noe. Lånte med meg en ES den gang jeg kjørte spann. Det var et h*** og den endte på sleden mer enn en gang pga at den ble en total snøball...

  • Like 1
Skrevet

Okei, så bra! Jeg har aldri hatt korthårshund selv, så jeg er nok farget av fordommer når det kommer til det. Elghundene har jo såpass tykt med underull at det ikke kan sammenlignes. Men det er beroligende å høre da. Ikke dødsgøy å ende med tove-pels heller, da er det sånn sett greiere med korthår, om man så eventuelt må hive på et dekken. Men jeg skal være så ærlig å innrømme at sånn rent overfladisk syns jeg KV er svært lite pene.. :whistle:

Per nå står nok absolutt KV eller SV høyest på vurderingslisten uansett. Eneste jeg frykter litt er om de blir "for mye"? Jeg har jo lest i andre tråder at de kan regnes som like krevende som malle?? Finner ikke igjen tråden, så husker ikke om det var snakk om et individ eller generelt, men stemmer det? For jeg har nemlig stort sett tenkt at maller er for supermennesker, og ikke meg :P  Men de stiller vel kanskje litt ulikt i forhold til hvilken type krevende de er, mental vs fysisk trening osv. For om vorsther derimot kan sammenlignes mer med elghund (at det krevende ligger mer i jaktbiten, at de er litt harde mentalt, og at de har behov for mer fysisk trening generelt), så føler jeg det kan være en fin match.

Skrevet

Jeg synes ikke vorsteh er mye. Tvert i mot er de enkle sjeler. De vil selvsagt gjerne ha sin porsjon med fysisk trim, utover det krever de ikke all verden. MEN de er stor forskjell på jakt og trekklinjene. Trekkhundene er litt sånn adhd varianten :P Jaktlinjene er mer nede på landejorda. Sammenlignet med engelske fuglehunder er de jo noe hardere i hodet, og krever mer av dressuren i jaktsammenheng. Men fuglehunder er jo fortsatt mykt sammenlignet med mye annet.  Hvordan de er sammenlignet med NEG aner jeg ikke, for det er en rase jeg kjenner lite.

Ellers enig i at en fin strihår er penere. Men det er pelsen da. Det ER jo absolutt mulig å få de trimmefrie. Cluet er å velge etter trimmefrie foreldre, og ta en valp med kortest mulig pels som liten. På dachshunden velger jeg helst valper som ser ut som korthår, da får de gode pelser som voksene (ja, jeg hater å nappe, det var derfor jeg ikke turte å velge sv, men hadde kv :P

Det jeg synes er genialt med kortpelsede hunder (gjelder strihår og) er at de kan arbeide uansett temperatur. De får ikke heteslag av at det er 20 +, og de tåler kulde svært bra også.

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet
3 timer siden, MonicaT skrev:

Om det er lenge til du skal ha hund så har du god tid til å sjekke ut.
Jeg kjenner ei dyktig dame som har både Weimaraner og vorsther - kan sende deg hennes kontaktinfo om du vil. Så kan du høre litt med henne om hennes erfaring med disse to rasene. Spesielt Weiamaraner om du er intr i de.

Har selv breton og de blir kanskje litt små? De er gode jakthunder, mye hund i liten kropp. Trekker villig på ski, men når de veier 12-20kg så er kraften litt deretter. Men de er ihvertfall veldig ivrig. Vi pleier å fleipe med at du kan få medlemskap i trekkhundklubben når du kjøper breton, det er klin umulig å gå pent i bånd :P 


 

Eva har jeg hatt tispe fra og godt gemytt er dem kjent for.

Når du er hjemmom @Mackenzie så kan du hilse på KV min han er pratsom og ligger høyt på forventninger og er etter høyfjells linjer så enten liker du han eller så gjør du det ikke. Det er apsolutt mange som er roligere enn han er men han piper sjeldent

Skrevet

Det du beskriver der @Pringlen høres mye bedre ut enn det jeg så for meg etter å ha hørt sammenligningen med malle, hvertfall. At de er hardere enn de engelske fuglehundene ser jeg bare på som noe positivt, for sånn som en typisk setter er kan jeg altså ikke tenke meg. Da vil jeg mye heller få en hund som krever litt mer i forhold til dressuren, en enn sånn vimsehund som er overalt hele tiden :lol: 

Det tilbudet takker jeg nok fort ja til en gang jeg er hjemme på bygda igjen @lijenta :) 

En annen ting angående vorsther. Har hørt de er relativt beryktede kattemordere, er det noe man må belage seg på eller handler det mest om miljø- at om de vokser opp med katt så går det ok, slik som med hunder flest? Jeg ser jo for meg at nabokatter kanskje uansett kan ligge litt tynt an selv om den de vokser med er trygg, men om det er sånn at til og med katten hjemme skal drepes så er jo ikke det helt heldig. Er jo en ting å jage, men om de faktisk avslutter jakten så blir det jo brått noe annet.

Guest lijenta
Skrevet
Akkurat nå, Mackenzie skrev:

Det du beskriver der @Pringlen høres mye bedre ut enn det jeg så for meg etter å ha hørt sammenligningen med malle, hvertfall. At de er hardere enn de engelske fuglehundene ser jeg bare på som noe positivt, for sånn som en typisk setter er kan jeg altså ikke tenke meg. Da vil jeg mye heller få en hund som krever litt mer i forhold til dressuren, en enn sånn vimsehund som er overalt hele tiden :lol: 

Det tilbudet takker jeg nok fort ja til en gang jeg er hjemme på bygda igjen @lijenta :) 

En annen ting angående vorsther. Har hørt de er relativt beryktede kattemordere, er det noe man må belage seg på eller handler det mest om miljø- at om de vokser opp med katt så går det ok, slik som med hunder flest? Jeg ser jo for meg at nabokatter kanskje uansett kan ligge litt tynt an selv om den de vokser med er trygg, men om det er sånn at til og med katten hjemme skal drepes så er jo ikke det helt heldig. Er jo en ting å jage, men om de faktisk avslutter jakten så blir det jo brått noe annet.

De er beryktede kattemordere men det varierer fra umulig til å ha katt i hus til at dem ikke rører husets katt og at du kan rope dem av katte jakten på naboens katt men er du ikke der så blir det en nabokatt mindre. Utover det så er det da mye posetivt med dem 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...