Jump to content
Hundesonen.no

Å velge oppdretter


Recommended Posts

Hei!

 

Ny her inne, og ny i hundeverden, så bær over med meg om jeg spør dumt!

 

Vi skal få oss hund. Har brukt mye tid på å finne rett rase for oss (Golden Retriever), og er så smått begynt å lete etter en oppdretter som vi kan tenke oss å kjøpe hos.

Men det er jo en jungel å navigere i! - og spesielt lettere blir det ikke når man leser, bla her inne, om oppdrettere som skjuler informasjon om sykdommer/problematisk gemytt osv.

 

Så jeg lurer på: hvor finner man en god oppdretter? Hvilke spørsmål bør man stille oppdretter, hva bør man se etter?

Hva kan man som hundekjøper gjøre for å finne en valp med gode forutsetninger mtp helse og gemytt?

Link to post
Share on other sites

En god oppdretter står som hovedregel oppført hos raseklubben og følger både raseklubben og NKKs etiske regler og krav for avl. Mange raseklubber har en valpeformidler som ofte kan gi noen tips og råd (men ikke hør utelukkende på denne, folk i rasemiljøer har ofte sine konflikter og greier).

Alle hunder og raser har styrker og svakheter. Om oppdretter hevder at deres hunder er feilfrie så skjuler de noe. Selv om du ikke har så mye peiling bør en oppdretter kunne fortelle hvorfor de har valgt akkurat denne hanhunden til den tispa (og si at de er en bra kombinasjon er et åpenbart ikke-sigende svar, "hvorfor" er spørsmålet).

Har hundene hatt tidligere kull (sammen eller hver for seg), se på statistikk på valpene deres, er de helsesjekket og hvordan er resultatene der? (og har de hatt MANGE tidligere kull bør det være en særdeles god grunn til det. Det er også uvanlig å bruke to hunder der ingen av dem har hatt kull før, sammen. En seriøs oppdretter vil gjerne vite at en av dem har gitt gode avkom tidligere.)

Be om å få snakke med tidligere valpekjøpere.

Spør oppdretter om hvordan hunden fungerer sammen med andre hunder, dyr, barn. Har hunden hatt noe sykdommer, eller tegn til usikkerhet eller aggresjon i noe tilfelle?

Hvordan bor og sosialiseres valpene før de er leveringsklare?

Om du snakker med folk som er aktive i miljøet og flere oppdrettere så vil du få informasjon fra flere kanter. Seriøse oppdrettere bør heller ikke ha noe problem med å anbefale andre gode oppdrettere. Du kan selvfølgelig ikke ta alle uttalelser og rykter for god fisk, men snakker du med mange så vil du ofte få en oversikt.

Besøk aktuelle oppdrettere, se hvordan de behandler hundene sine og hvordan de bor. Du bør også besøke valpekullet før henting og se hvordan de lever og om valpene bor inne, er friske og virker fornøyde.

Sikkert flere her som kan legge til ting jeg har glemt å nevne, men dette er ihvertfall noe av den listen jeg hadde sist, som jeg ikke finner igjen akkurat nå...

Lykke til!

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Bruk gjerne NKKs side for å plukke litt info også :) 
http://web2.nkk.no/no/kjope_hund+/valg_av_oppdretter/
Du finner mye mer der inne, men dette er en artikkel som er rimelig rett på det du spør om.

Jeg tenker at gjennom raseklubb har man den største sjansen for å finne en god oppdretter, men ingen regel uten unntak.
Du bør spørre om hva foreldredyrene brukes til (er de rene familiehunder, er de stilt ut, konkurrerer de i noe?), helsestatus, og da også i slekta forøvrig. 
Så vidt jeg vet er golden en del plaget med allergi, så her er det greit å være obs. 
Spør om dette. Ligger det mye av det på linjene? 
Besøk gjerne oppdretter før valpene har kommet, sånn at du får hilst på tispa i normale omstendigheter.
Så gjentar du besøket når valpene er gamle nok.
Følg magefølelsen, og ikke bare ønsket om valp. 

Simira har vel dekket det meste over her, tror jeg :) 

Lykke til :) 

Link to post
Share on other sites

Angående gemytt; "the proof is in the pudding", som det heter på nynorsk. Sørg for å treffe mange goldens for å få et inntrykk av hvordan de skal være, og sørg for at du får treffe flest mulig slektninger til en eventuell valp. Kullets far kan jo bo langt avgårde, men treff i hvert fall kullets mor, sjekk om det finnes tanter og halvsøsken og besteforeldre som du kan få hilse på, snakk med folk som har hund fra den oppdretteren og fra den hannhunden. 

Et annet viktig aspekt ved gemytt er den pregningen som tispa og oppdretter sammen gjør i valpekullet fram til levering - kjøp en valp som blir sosialisert og miljøpreget, og ikke fra noen som har kullet i et rom for seg selv til de blir levert. Spør oppdretter hva de legger ned av innsats når de har valper, om valpene får være med på ting eller om de bare "eksisterer". En dårlig tispe og en uengasjert oppdretter kan gi et valpekull et dårligere og vanskeligere utgangspunkt for å bli en trivelig familiehund.

Det finnes egentlig ingen fasitmal, for en dårlig valp kan du få fra oppdrettere som følger de formelle avlsreglene til raseklubben (seriøse oppdrettere kan ha uflaks med en kombinasjon, og avlsregler klarer uansett bare å demme opp for så mye) - men de som ikke følger reglene bør ha gode argument for hvorfor den kombinasjonen var så viktig å gjøre.

DogWeb er selvfølgelig en gratis kilde hvor en kan sjekke røntgenresultat bakover i linjene, samt eventuell øyelysning om det er et tema på rasen. Men i det store og det hele så er det få hunder som dør av HD eller AD. Spør oppdretter om levealder på linjene, spør hva de dør av - om "alle" dør fire år gamle av nyresvikt så er det kanskje ikke den kombinasjonen du ønsker valp fra. Spør om allmenn helse, om det har vært operasjoner og veterinærbesøk - en hund kan leve lenge, men likevel ha et usunt livsløp. Sett deg inn i rasen, les RAS, og se hva som går igjen av helseutfordringer på rasen slik at du kan spørre om det. Har mor hatt våteksem 20 ganger, har far stadig prostataproblemer? Og ikke bare spør om mor og far, en seriøs oppdretter kan fortelle deg om familien bakover og til siden, det er ikke bare foreldrene som preger valpene.

Jeg er personlig ikke enig i alle punktene du har fått i tidligere svar, men det viktigste er at du stiller spørsmål og virkelig lytter til svarene du får - er det genuine svar med innhold, eller er det luftslott og venteboller? Ingen oppdretter er perfekt, men folk flest er hyggelige og engasjerte som oppdrettere, og jeg tror at mengden bevisste løgner er høyt overdrevet - men det kan være at de glemmer å gi info som de ikke tenker på som relevant, men som er det for deg. Så tenk over hva slags hundehold du vil ha, og hva slags hund du vil ha. 

Det er mye sjalusi og misunnelse i hundeverdenen, så om du spør en oppdretter om en annen oppdretter kan det være at du får helt feil svar fordi akkurat de to er konkurrenter og ikke liker hverandre. Jeg selv er oppdretter, og synes det er ubehagelig å skulle anbefale andre oppdrettere når noen spør, fordi det er ikke slik at alle valper hos en seriøs oppdretter er bra, de kan ha uflaks eller plutselig ta en høyrisk-kombinasjon. Jeg kan ikke nødvendigvis stå inne for alt som en oppdretter-venn gjør, og ikke kjenner jeg nødvendigvis alle hundene deres like godt. Jeg vil ikke stå i den posisjonen at jeg har anbefalt en oppdretter hvor valpekjøper ble sittende med mandagsvalpen - jeg forsøker å fokusere på meg og mitt oppdrett, og gjøre det så redelig jeg kan. Snakk heller med valpekjøpere - men jeg har også sett mange valpekjøpere som blindt anbefaler sin egen oppdretter til gud og hvermann, fordi de er så godt fornøyd med sin tre måneder gamle valp som ikke har rukket å bli noe annet enn søt enda. De har neppe et perspektiv for å kunne være kritisk enda.

Se litt på kullfrekvensen hos oppdretter også - hvilke grunner har de til å pare ei tispe fem ganger, eller at en tispe har to kull i året? Hvorfor bruker de den hannhunden som allerede har 50 valper? Det er ikke nødvendigvis noe mer riktig å pare ei tispe for fjerde gang med flavour of the year (selv om det har vært andre fedre på de andre kullene) enn å pare to debutanter. Jeg har selv paret førstegangsfødende tispe med hannhund uten valper, fordi jeg gransker linjene bakover og ser hva som ligger der. Det er ikke noe mål at alle skal være søskenbarn, og da må en av og til bruke hannhunder uten valper for å få nytt blod. Det er fordeler og ulemper ved begge deler, men det viktige er at oppdretter har en reflektert vurdering av hvorfor denne kombinasjonen ble gjort. Er det fordi det var komfortabelt at hannhunden bare bodde tre mil unna, er det fordi hannhundeier er en god venn, eller er det fordi den hannhunden og hans linjer har det tispa og hennes bakgrunn trenger?

Lykke til! Det er ikke meningen å gjøre dette til hjernekirurgi og overveldende forskningsarbeid, jeg tenker du kommer langt med sunn fornuft, is i magen og evne til både å stille kritiske spørsmål og å høre hva som faktisk svares. Les deg opp på rasen, så du vet hvilke tema som er potensielle minefelt, ta deg tid til å bli godt kjent med oppdretter og deres hunder, bli med på lokale treff for å hilse på flere goldens, og invester litt tid så du har et bedre utgangspunkt.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Tusen takk for mange gode tips og råd! Som førstegangs valpekjøper føles det litt som om man navigerer i jungelen uten kart og kompass ?

Jeg har feks vært i kontakt med flere oppdrettere, og alle sier noe ala «allergi er ikke noe problem hos mine hunder». Samtidig har jeg skjønt at det er mange i rasen som plages med det. Allergi er meg bekjent ingen testing/rapportering av, derfor blir det jo opp til oppdretter å være ærlig. Det gjør det ikke akkurat lett å være valpekjøper!
Og så er det få oppdrettere registrert hos raseklubben (mtp at rasen er såpass stor) - i mitt fylke er det kun en oppdretter. Dermed blir besøk hos oppdrettere vanskeligere, og det frister å lete utenom raseklubbens liste...
Er det et sjansespill å ta? Feks oppdretter som har holdt på i mange år, men ikke registrert i raseklubben?

Ang. dogweb: må jeg være medlem av NKK for å få tilgang? (Er på mobil, så det kan også være grunnen til at jeg ikke får det til å funke)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to post
Share on other sites
25 minutter siden, Colargol skrev:

Tusen takk for mange gode tips og råd! Som førstegangs valpekjøper føles det litt som om man navigerer i jungelen uten kart og kompass ?

Jeg har feks vært i kontakt med flere oppdrettere, og alle sier noe ala «allergi er ikke noe problem hos mine hunder». Samtidig har jeg skjønt at det er mange i rasen som plages med det. Allergi er meg bekjent ingen testing/rapportering av, derfor blir det jo opp til oppdretter å være ærlig. Det gjør det ikke akkurat lett å være valpekjøper!
Og så er det få oppdrettere registrert hos raseklubben (mtp at rasen er såpass stor) - i mitt fylke er det kun en oppdretter. Dermed blir besøk hos oppdrettere vanskeligere, og det frister å lete utenom raseklubbens liste...
Er det et sjansespill å ta? Feks oppdretter som har holdt på i mange år, men ikke registrert i raseklubben?

Ang. dogweb: må jeg være medlem av NKK for å få tilgang? (Er på mobil, så det kan også være grunnen til at jeg ikke får det til å funke)


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg kjenner ikke golden retriever som rase, men hvis allergi er et tema på rasen så kan du spørre "delspørsmål" - klør de ofte, har de ofte våteksem, hva spiser de (hvis de må få spesialfôr for allergi så kommer jo det fram), hvor ofte bades de (allergikere må av og til bades oftere - men noen eiere liker også å ha rene hunder, så ikke døm alle som bader hunden sin ofte! :D ), er de ofte til veterinær, osv. Still spørsmål rundt grøten, hvis folk kvier seg for å bade i smørøyet. Det kan jo være hunder som også har hudproblem uten at det er satt en formell allergidiagnose, fordi eier klarer å sjonglere det i hverdagen med bad, fôr og hjemme-medisinering. Våteksem kan en for eksempel ofte få bukt med hjemme om det oppdages tidlig, jeg har selv gjort det - men det er jo forskjell på om en hund har våteksem flere ganger i året eller en sjelden gang. 

En kan aldri garantere seg for at folk snakker sant, men det er jo ingen grunn til at du ikke skal kunne bruke samme teknikk som noen av oss oppdrettere benytter oss av når vi vurderer om noen skal få kjøpe valp: Snakk masse, få det til å bli mer skravling enn revolverintervju, snakk flere ganger og ta opp samme tema flere ganger (uten at det virker som om du er dement) for å se om svarene endrer seg. Skal folk lyve, så får de i hvert fall lyve konsekvent over flere uker :D

I min rase er det oppdrettere som har holdt på i mange år og er medlem av klubben som jeg aldri hadde kjøpt valp av, så verken det å være medlem av raseklubben eller å ha holdt på i mange år sier noe om kvalitet. Men hvis folk velger å avle utenfor raseklubben, så forventer jeg at de har en god begrunnelse for det. Jeg skummet gjennom avlsreglene for golden retriever, og det er slettes ikke vanskelige krav å oppnå - men ingen regel uten unntak, en hund kan være et verdifullt bidrag i avlen selv om den ikke er avlsklarert, og avlsreglene er ingen eurekaoppskrift. Så hvis folk ikke avler etter klubbens regler - spør hvorfor. Uansett om en er følger klubben eller ei, så skal oppdretter ha en gjennomtenkt mening bak kombinasjonen, utover "oj, hun er avlsklarert og nærmer seg fire år, det er sikkert koselig med kull, og Bonzo bor i nærheten og ble avlsklarert forrige helg."

DogWeb er en database over alle registrerte hunder i Norge, og med de offisielle resultat som finnes på hver enkelt hund - røntgenresultat, mentalbeskrivelser, utstillingsresultat og prøveresultat. Da kan du lese stamtavler og sjekke statistikk bakover og til sidene. DogWeb er gratis for alle, bare gå til dogweb.no så kan du begynne å søke. Jeg mener jeg har vært inne fra mobilen.

Hvis det ikke er noen oppdrettere i nærheten, så kan du jo oppsøke den lokale avdelingen i retrieverklubben, de har sikkert treff og aktiviteter som gjør at du kan komme og snakke med folk. Jeg anbefaler ofte potensielle valpekjøpere å besøke lokalavdelingen i min raseklubb for å bli bedre kjent med rasen. 

Link to post
Share on other sites

Det enkleste å begynne med, tenker jeg, er å finne noen aktuelle kull, feks via raseklubbens valpeformidling, også sjekker du statistikk på HD, AA evt annen helse og evt utstilling og konkurranseresultater ettersom hva du synes er viktig. Dette finner du i dogweb, på nkk(mener denne er åpen for alle nå, men viss ikke så kanskje du kjenner noen med rasehund som kan hjelpe deg med tilgang). Der sjekker du de hundene som er planlagte foreldre. Sjekk deres søsken og besteforeldre og evt tidligere valper de har hatt. Jo mindre forekomst av sykdom jo bedre.

I tillegg så kan det være fint å legge ut noen følere i en rasegruppe på facebook feks om det finnes. Hør hva folk sier og kjenn litt på magefølelsen. Her kan du jo høre om det som du ikke finner i dogweb, andre sykdommer som feks våteksem, allergier mm, arbeidslyst osv om du har noen spesielle preferanser der, hvordan jobb oppdretter har gjort med valpene, hvor fornøyd folk er med oppdretter og kommunikasjon der, oppfølging, og håndtering om problemer oppstår osv. Mye som kan være viktig i valget. Så får man også huske på at alle har som regel noe negativt, det dukker opp sykdom og skavanker her og der slev om man er en flink oppdretter osv så legg vekt på helheten i det du finner ut ?

Og dra å møte noen kan også være kjekt ifht å se hvordan hundene er og hvem du faller for. 

Link to post
Share on other sites
6 timer siden, Colargol skrev:

Tusen takk for mange gode tips og råd! Som førstegangs valpekjøper føles det litt som om man navigerer i jungelen uten kart og kompass ?

Jeg har feks vært i kontakt med flere oppdrettere, og alle sier noe ala «allergi er ikke noe problem hos mine hunder». Samtidig har jeg skjønt at det er mange i rasen som plages med det. Allergi er meg bekjent ingen testing/rapportering av, derfor blir det jo opp til oppdretter å være ærlig. Det gjør det ikke akkurat lett å være valpekjøper!
Og så er det få oppdrettere registrert hos raseklubben (mtp at rasen er såpass stor) - i mitt fylke er det kun en oppdretter. Dermed blir besøk hos oppdrettere vanskeligere, og det frister å lete utenom raseklubbens liste...
Er det et sjansespill å ta? Feks oppdretter som har holdt på i mange år, men ikke registrert i raseklubben?

Ang. dogweb: må jeg være medlem av NKK for å få tilgang? (Er på mobil, så det kan også være grunnen til at jeg ikke får det til å funke)


Sent from my iPhone using Tapatalk

For å være førstegangs valpekjøper høres det ut som du har gjort mye riktig allerede ?.  Jeg kar kjøpt valp fire ganger, og gjorde vel omtrent alt feil første gang. En søt valp på Finn, og dermed slo jeg til. Resultatet ble dessverre ikke så bra. Da vi skulle kjøpe valp i fjor, brukte jeg mye tid på å finne riktig oppdretter. Jeg er ikke så god med å avdekke linjer og svakheter der, og har heller ikke noe kontaktnett i rasemiljøet, (ganske amatør, altså, i forhold til mange her), men tenker en kan komme et godt stykke på veg med å snakke og maile med ulike oppdrettere. Og gå etter magefølelse. Jeg var veldig tydelig på hvilke egenskaper jeg ønsket og ikke ønsket i hunden, blant annet ønsket jeg lite jaktinstinkt. Min opplevelse var at de oppdretterne jeg etablerte kontakt med (dvs de som orket å lese og svare på den milelange e-posten min), var ærlige på dette. Og henviste meg videre dersom de trodde deres valper ikke ville passe så godt til mine behov. Slik sett får jeg også mer tillit til en selger som «holder litt igjen», heller enn en som virker litt for lysten på å selge uansett. For min og vår del ble resultatet veldig bra, en harmonisk og trygg mellompuddelvalp, iallefall så langt er god venn med både katter og høner i nabolaget.

Link to post
Share on other sites

Veldig mye er nevnt over, men jeg har en ting til som jeg ville sjekket. Det er om foreldrene er merittert i en eller annen form for hundesport. Det finner du også i Dogweb. Eller om bruksegenskaper kan dokumenteres på annet vis. Behøver overhodet ikke være på elitenivå og heller ikke førstepremier men det er linjer som ikke har drevet med slikt på flere generasjoner, noe som jeg synes er trist med tanke på hva golden retirever egentlig skal være. Dette blir nok av mange ikke sett på som så kritisk som en del andre ting, men for meg er det et tegn på at oppdrettere tar rasen og rasens historie på alvor. Altså et gedigent kvalitetstegn i min bok. Dessverre er det langt mellom disse.

Andre kvalitetstegn: Foreldrene bør være mentaltestet. Sjekk annet avkom fra foreldrene for mentaltester. Samt foreldrenes søsken. Spør oppdretter dersom det ikke ligger i dogweb. Sjekk hvor mange av kennelens avkom som er røntget for HD og AD. At resultatene bør være greie er nå så, men det at oppdretter har kunder som følger opp dette, altså at andelen røntgede er stor, sier meg noe om at oppdretter følger opp og at oppdretter har såpass fornøyde "kunder" at de gidder å bruke 2-3000 kroner på slike tester. Sist, men ikke minst, hold deg unna valpefabrikker. Personlig ville jeg styrt unna de som har noe mer enn et par kull i året, selv om det sikkert her finnes unntak. Vær obs om de holder på med flere raser også - der er jo antall kull totalt som teller. Spesielt om det er snakk om å ha flere kull samtidig. Igjen, sikkert unntak her også.

Lykke til!

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Som med alle levende ting så er det ingen garantier med hund, barn, eller egen helse. Samtidig er dette noen som har hatt hund fra valpestadiet 2 ganger før, og sikkert har opplevd vanskelige ting i livet som hundeeier. Hun skriver bokstavelig talt at hun ikke klarer å leve uten hund, og at depresjonen hennes ble trigget da hun mistet den gamle hunden hennes. Hund er ikke en vidunderkur for folk med depresjon, og jeg hadde vært enig med deg dersom vi snakket generelt om hund og depresjon, eller hund og baby. Men jeg tar utgangspunkt i hva Tika forteller om seg selv og sin situasjon. Siden hun er en erfaren hundeeier som sier at hun er avhengig av hund for å ha det bra, så synes jeg det blir feil av meg som fremmed å så tvil om viktigheten av å ha hund.  
    • Så nydelig😍 Grstulerer!🐾🐶😊
    • Denne rettsaken er jo bare rene sirkuset. Herregud. Var en spicy formiddags session idag. 
    • Åååååh så deilige. ❤️ Dere må dele masse bilder!! 
    • Switch har blitt røntget, og resultatet ble så fritt som det går an å bli  A på hofter, 0 på albuer og rygg u.a. Deilig å vite at vi kan gå i gang med litt mer belastning både i hverdagen og på trening uten å ta noen ekstra hensyn (utover det man tar pga. alder). Det er første gang jeg har røntg så raskt etter ett-årsdagen, men jeg tenkte at på en såpass "liten" stor hund, så var det ikke så farlig.  Ellers merkes det at det er varmere i været og at kveldene er lysere. Det blir mer tid til trening, tur og kos ute. Vi benytter hagen aktivt, hundene leker og herjer og jeg har pakket fram cavalettiutstyret jeg bestilte meg i vinter etter at vi deltok på cavaletti-kurs. Lenge leve impulsiviteten 😅  Etter to gode økter med cavaletti på Blitz, takket hun for seg og mente vi hadde gjort nok den dagen. Så da vi gikk tur senere gikk hun bare å vimset en meter halvannen unna meg og syntes egentlig vi bare kunne gått tilbake til bilen. Hun har altså blitt så lat på sine voksne dager 🤭 Ja, eller trening synes hun har blitt kjempegøy og det er skikkelig vanskelig å vente på tur. Så hun blir ganske sliten mentalt av treningen, når hun i tillegg til å jobbe selv også må jobbe med impulskontroll når det ikke er hennes tur. Oscar er den mest utfordrende å trene. Han går så fort opp i frustrasjon og stress. Så oppgaven må være enkel nok til at han ikke blir frustrert, og kontrollert nok til at han ikke går opp i stress. Begge deler ender i bjeffing nemlig 🤐 Switch er bare enkel og grei. Han venter stort sett på tur (viktig å lade batteriene når man har sjansen) og han gjør som han får beskjed om. Vel er Switch utrolig trivelig å trene med, men han har også helt siden han var liten vært utrolig flink til å lese andre hunder. Han har fra naturens side et veldig ydmykt språk og er veldig opptatt av at andre skal synes han er grei. Så han har fått lov til å gå sammen med mindre hunder, små valper og har blitt brukt som sosialiseringshund på to valpekull fordi han er såpass forsiktig som han er. Er valpen aktiv og trygg, så gir han gass men er den forsiktig og redd så er han rolig, gjør seg liten og gjør det han kan for å vise at han er trygg å hilse på. Og da blir jo mammahjertet litt rørt da. Som da en liten valp på bare 1 kg. kom innom oss fordi den trengte sosialisering på trygge hunder, da den var så redd, så redd for både folk og hunder. Og den går fra å bjeffe og gjemme seg til å invitere Switch med på lek i løpet av en 10-15 minutters tid. Se så søte sammen ❤️  Ellers har jeg hatt med meg Blitz på frisbeegolf. Det er mannen sin aktivitet og jeg synes det er greit å bli med av og til. Og så synes jeg det er praktisk å benytte anledningen til å lufte hund i samme slengen. Hvert fall Blitz, som er rimelig enkel og grei å ha med å gjøre. Jeg syntes hvert fall å huske at hun var rimelig uproblematisk å ha med sist jeg prøvde. Jeg hadde riktignok glemt at mannen min hadde kasta en del frisbee med Blitz i fjor sommer og at hun nå hadde gått fra "bryr seg ikke" til "DEN kan jeg hente! 🙋‍♀️" Så da først frisbee'en ble kasta, kasta også Blitz seg fram i båndet og slapp et halvhysterisk hylebjeff for å si i fra om at "SITTER. FAST!". Så det ble noe mindre bedagelig enn jeg hadde sett for meg. Men whippeten har på sine eldre dager blitt veldig grei å ha løs. Hun går ikke bort til folk, ikke til hunder og hun gjør sin greie. Og det var visst greiere å bli bedt om å la være å hente frisbee når hun bar løs enn i bånd. Når hun bare kom over det første sjokket over at hun ikke skulle hjelpe til, så fant hun ut at hun egentlig bare syntes det var vanskelig å ikke løpe etter frisbee'ene jeg kasta. De andre fikk være i fred. De gangene hun ikke greide å styre seg, løp hun ut, henta og bare fint inn uten å tygge (og så fikk vi ha en av de ikke-så-redd-for-frisbee'ene, just in case).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...