Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykelige schæfere stuper i popularitet


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere

Klart det er mange flotte og bra schäferhunder. Ingen tvil om det? Ja, de har sine helseutfordringer (kanskje ikke så mye knyttet til bygning, men div annet) Men at det skal være grunnen til at de går

Posted Images

For min del er jeg bare glad at rasen er litt mindre populær. :) Da blir det mindre poppis å avle på alt som kryper og går, valpene må tross alt selges også.

Men er egentlig BC'en så himla frisk? Fysisk og mentalt? Og har ikke dansk svensk gårdshund en god del HD, til tross for sine knapt vinklede bakbein?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har strammet inn på krav om HD-status på DSG, men jeg tror ikke det er skummelt ille heller. På godt og vondt er det jo en rase som kan leve godt med C-hofter ihvertfall, men det er såklart ingen unnskyldning. Men jeg er IKKE særlig glad for økningen i popularitet nei, det fører sjelden noe godt med seg.

Når det gjelder BC så har jeg inntrykk av at de er relativt friske fysisk? Noe er det såklart på en såppas populær rase, men den er også veldig variert i type. Mentaliteten derimot...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere generelt i samfunnet, som heller ikke er negativt i min bok. Det er jo også sånn at schäfer har en del fordommer mot seg. En del av de tror jeg helt klart har noe sannhet i seg. Schäfere kan være noen skikkelige bråkebøtter, og selv om de reellt sett sjeldent er aggressive eller farlige, så opplever folk de som skumle likevel og det skaper fordommer og motvilje mot rasen. I tillegg til at majoriteten av schäfere jeg treffer på tur skikkelig bøllete idioter med andre hunder fordi de eeeeeegentlig er litt usikre. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, Kangerlussuaq said:

En del av nedgangen er vel overgangen til todelt pelslag-registrering, men flott for schäfern at den får litt pusterom og kanskje kan ta seg litt inn helsemessig.

Når gikk de over til å registrere de etter pelslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, MaritaS said:

Når gikk de over til å registrere de etter pelslag?

Før 2012 ble alle valper, uansett hårlag, registrert som normalhår. Det blir født langhår i så å si alle normalhårskull (siden de fleste normalhår er bærer av langhårgen), men det varierer litt om oppdretter faktisk registrerer dem som langhår. Noen blir ikke omregistrert før de evt. stilles ut (og selv ikke alle blir omregistrert da heller, til min frustrasjon), og det er jo bare en brøkdel av hundene som faktisk stilles ut.

27 minutes ago, simira said:

Når det gjelder BC så har jeg inntrykk av at de er relativt friske fysisk? Noe er det såklart på en såppas populær rase, men den er også veldig variert i type. Mentaliteten derimot...

Jeg synes derimot jeg hører om endel sykdom... Hofter, rygg, OCD, skulderproblematikk, epilepsi mm. Mentaliteten synes jeg også virker veldig varierende, så lenge de gjeter bra er liksom alt greit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, simira skrev:

De har strammet inn på krav om HD-status på DSG, men jeg tror ikke det er skummelt ille heller. På godt og vondt er det jo en rase som kan leve godt med C-hofter ihvertfall, men det er såklart ingen unnskyldning. Men jeg er IKKE særlig glad for økningen i popularitet nei, det fører sjelden noe godt med seg.

Når det gjelder BC så har jeg inntrykk av at de er relativt friske fysisk? Noe er det såklart på en såppas populær rase, men den er også veldig variert i type. Mentaliteten derimot...

 

BC er nok ikke så frisk som de later som. Jeg kjenner ihvertfall veldig mange som har graverende HD, AD eller OCD. Og flere enn på noen andre raser som har blitt avlivet før 2 års alder pga det. Men det eksisterer veldig utbredt strutsementalitet der :hmm: Jeg valgte rasen bort pga helse da jeg skulle ha lydighetshund. Mulig de ikke er sykere enn andre raser, men de er ihvertfall ikke friskere, og det er umulig å få oversikt over noe som helst når ingen innrømmer at det finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

BC er nok ikke så frisk som de later som. Jeg kjenner ihvertfall veldig mange som har graverende HD, AD eller OCD. Og flere enn på noen andre raser som har blitt avlivet før 2 års alder pga det. Men det eksisterer veldig utbredt strutsementalitet der :hmm: Jeg valgte rasen bort pga helse da jeg skulle ha lydighetshund. Mulig de ikke er sykere enn andre raser, men de er ihvertfall ikke friskere, og det er umulig å få oversikt over noe som helst når ingen innrømmer at det finnes.

Vi en hatt 7(?) tilfeller av AD 1 de siste 20(?) årene, et par E-hofter i samme årene, det er slett ikke «veldig mange». Vi har noe HD C-D, av den årsak at størstedelen av oppdrettere her til lands velger ikke røntge og noen ikke bryr seg med C-hofter i avl, men likevel færre tilfeller en mange andre raser. Et og annet tilfelle av katarakt, OCD i skulder og epilepsi forekommer, men å si at det er en sykdomsbefengt rase er jeg uenig i.

Strutsementalitet finnes dessverre i massevis, eller rettere sagt, bøndene bryr seg ikke og raseklubben har et ganske snevert fokus. Riktignok, så er det like mye sykdom hos de sportsavlede. Heldigvis har vi mye samme linjer som Sverige hvor de er svært åpent om sykdom utover HD, vårt forsøk på å samle sykdomstilfeller hos raseklubben er dessverre ikke offentlig, men er man kjent med folk og miljø, så får man ganske overblikk over tilfeller av spesielt OCD og epi.

Dog, med en så tallrik rase, så vil man selvsagt kunne få flere sykdomstilfeller, enn hos en mindre rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, maysofie said:

 Et og annet tilfelle av katarakt, OCD i skulder og epilepsi forekommer, men å si at det er en sykdomsbefengt rase er jeg uenig i.

Et og annet tilfelle? Da mener du bare katarakt, sant? for jeg tror ikke jeg har kjent veldig mange BC'er som ikke har hatt HD, OCD eller epilepsi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Et og annet tilfelle? Da mener du bare katarakt, sant? for jeg tror ikke jeg har kjent veldig mange BC'er som ikke har hatt HD, OCD eller epilepsi. 

Da må vi vanke i veldig forskjellige kretser, for så mange syke hunder kontra friske har vi da virkelig ikke. Selvsagt enklere å legge disse på minne nn de friske, iom. at friskt er normalt, syk er unormalt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et og annet tilfelle? Da mener du bare katarakt, sant? for jeg tror ikke jeg har kjent veldig mange BC'er som ikke har hatt HD, OCD eller epilepsi. 

Jeg kjenner noen med HD (og har en selv) og et par med OCD, ingen med epi (selv om jeg selvfølgelig har hørt om noen). Og de aller, aller fleste jeg kjenner er friske hunder. Jeg skulle ønske at helsa ble tatt mer på alvor innad rasen (oppdrettere og raseklubb), men det er mer fordi jeg er redd for at det skal bli mer sykdom, ikke fordi jeg tenker at det ER mye sykdom. [emoji4] Jeg synes forøvrig Sverige er mye flinkere enn Norge der.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, maysofie said:

Da må vi vanke i veldig forskjellige kretser, for så mange syke hunder kontra friske har vi da virkelig ikke. Selvsagt enklere å legge disse på minne nn de friske, iom. at friskt er normalt, syk er unormalt :) 

Det er det ingen tvil om at vi gjør :) Og det er helt sikkert bare tilfeldig at de jeg kjenner har vært sjuke :) 

Just now, tonjek said:


Jeg kjenner noen med HD (og har en selv) og et par med OCD, ingen med epi (selv om jeg selvfølgelig har hørt om noen). Og de aller, aller fleste jeg kjenner er friske hunder. Jeg skulle ønske at helsa ble tatt mer på alvor innad rasen (oppdrettere og raseklubb), men det er mer fordi jeg er redd for at det skal bli mer sykdom, ikke fordi jeg tenker at det ER mye sykdom. emoji4.png Jeg synes forøvrig Sverige er mye flinkere enn Norge der.

Trenger ikke å ta hensyn til helse, klarer de en gjeterprøve, bør de avles på. Om de kryper rundt i torden og dør på seg av bildører som smeller, har ingenting å si, så lenge de gjeter. Den raseklubben deres er skuffende. 

Svenskene er mye flinkere til så mye med hund og avl enn vi er, syns jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke å ta hensyn til helse, klarer de en gjeterprøve, bør de avles på. Om de kryper rundt i torden og dør på seg av bildører som smeller, har ingenting å si, så lenge de gjeter. Den raseklubben deres er skuffende. 
Svenskene er mye flinkere til så mye med hund og avl enn vi er, syns jeg :hmm:


Det er dessverre for mange som tenker sånn, ja, ingen tvil om det. Men heldigvis mange som ikke tenker sånn også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Tuvane skrev:

Mentaliteten synes jeg også virker veldig varierende, så lenge de gjeter bra er liksom alt greit.

Eller gjør det bra i konkurranseringen. Jeg har sett flere BCer som gjerne spiser andre hunder, men de funker i ringen fordi de er så sinnsykt fokusert på arbeidsoppgaven sin at de får tunnelsyn og derfor er ikke de mentale bristene et problem. Hvert fall ikke i treningssammenheng. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Sprettballen skrev:

I tillegg til at majoriteten av schäfere jeg treffer på tur skikkelig bøllete idioter med andre hunder fordi de eeeeeegentlig er litt usikre. 

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Samme her :P 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Jeg har jo hatt schäfer, og skal ha det igjen. Bølling slår jeg hardt ned på, det er IKKE greit. Problemet er at folk flest lar det passere og lar hunden holde på som den vil, og da blir den dust da. Min schäfer var veldig fin med andre hunder. Når hun ble voksen var hun ganske uinteressert i andre hunder. Hun var typen jeg slapp sammen med alt. Hun elska små hunder og brukte alt hun hadde av språk for å prøve å gjøre de trygge på henne, kjempefacsinerende å se på! Man merker jo at folk har fordommer, for kom jeg med henne løs, så kunne du se noen ble litt engstelige. Jeg fikk ofte kommentarer som "jeg er egentlig redd for/liker ikke/har dårlig erfaring med schäfere men hun her var jo kjempesnill!" og senere "jeg liker ikke schäfere, men jeg liker Nemi". :) Så noen finnes det, men det fordrer jo at man vet litt hva man faktisk har kjøpt seg, og lærer hunden å oppføre seg rundt andre hunder. 

Når det kommer til helsa, så er jo jeg på leting etter oppdretter igjen, etter å ha vært ute av det gamet i 6 år(får jo en del informasjon via via når man har syk hund da, så jeg har jo fått en del kunnskap den tiden jeg hadde den rasen selv om jeg ikke lette etter oppdretter). Mitt inntrykk er at det er ganske enighet blant mange oppdrettere at schäferen har helseutfordringer og at mange ønsker å gjøre noe med det. Problemet er jo at med den populariteten schäferen har hatt, så er det jo også blitt avlet mye dårlig, og jeg tørr å påstå at nesten alle linjer har NOE. Derfor kan man ikke snu alt over natta. Men den innstillingen flere av de oppdretterene jeg har snakket med ang. helsa og mentaliteten på schäfer, så tas dette på alvor. Så jeg har ikke gitt opp rasen, og velger å håpe på at den retningen synet på helse har tatt kommer til å fortsette til det bedre for rasen. Nå kikker jo jeg på brukslinjer, så jeg kan ikke si med førstehåndskunnskap hvordan det er hos utstillingslinjene, men jeg har inntrykk av at det finnes gode oppdrettere der også som har helse i fokus. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Sprettballen said:

Langhår ble godkjent i 2012. Før det var hårlaget ikke ønsket og feil på rasen.

Veldig apropos, men langhår var faktisk godkjent og likestilt med normalhår "back in the old days", helt til en eller annen gubbe bestemte seg for at det var feil. En stund kunne de bare oppnå "Kkl 2" (avlskåring klasse 2, dvs en avlskåring for hunder med "feil"), før de plutselig ikke ble godkjent overhodet.

Just now, QUEST said:

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Utagering er nok dessverre ganske vanlig ja. Ofte stammer det nok fra den velkjente "la hunden hilse på alle hunder den møter"-mentaliteten som mange driver med når hunden er valp. Når schäferen så blir stor og skummel, og plutselig ikke får hilse lenger, enten fordi eier finner ut at det er dumt eller fordi andre hundefolk er livredde for farlige schäfere, så får man forventing som går over i frustrasjon og til slutt brøleape. Det er dog sjelden jeg har sett at det ligger noe alvor i det. Udregelig atferd, ja, men de som freser mest er ikke nødvendigvis de jeg hadde vært mest redd for.

Er man konsekvent og flink til å trene passering, så er det nok ikke noe stort problem, så jeg hadde ikke latt akkurat DET stoppe meg fra å kjøpe schäfer. Det er mye annet jeg ville ha bekymret meg for før det.

På schäferhundutstillinger osv er det som regel overraskende sivilisert hundene i mellom, men jeg observerer at endel er rasister, dvs at de ikke blir så glade når de ser andre raser enn schäfer. :P

Min er vant til alle slags raser og synes både stort og smått er greit, så lenge vi ikke snakker stirrekålli, de liker han ikke, uansett kjønn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Veldig apropos, men langhår var faktisk godkjent og likestilt med normalhår "back in the old days", helt til en eller annen gubbe bestemte seg for at det var feil. En stund kunne de bare oppnå "Kkl 2" (avlskåring klasse 2, dvs en avlskåring for hunder med "feil"), før de plutselig ikke ble godkjent overhodet.

Ah, det var jeg ikke klar over! Helt tullete å velge bort et helt hårlag på rasen som er såpass vanlig som det er da. Jeg mener...som om vi ikke trenger så mye genetisk variasjon som mulig liksom. Jeg synes også det er tullete at man ikke kan pare mellom hårlagene. 

Sitat

På schäferhundutstillinger osv er det som regel overraskende sivilisert hundene i mellom, men jeg observerer at endel er rasister, dvs at de ikke blir så glade når de ser andre raser enn schäfer. :P

Rasister ja, hehe. Ironisk nok så ELSKA Nemi whippeter(blant annet derfor jeg kjøpte whippet) og gikk stor omvei rundt andre schäfere, fordi de var skikkelig teite som regel :P 

 

Ellers enig i at dusteoppførsel mot andre hunder og utagering i bånd i stor grad er en treningssak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Ah, det var jeg ikke klar over! Helt tullete å velge bort et helt hårlag på rasen som er såpass vanlig som det er da. Jeg mener...som om vi ikke trenger så mye genetisk variasjon som mulig liksom. Jeg synes også det er tullete at man ikke kan pare mellom hårlagene. 

Rasister ja, hehe. Ironisk nok så ELSKA Nemi whippeter(blant annet derfor jeg kjøpte whippet) og gikk stor omvei rundt andre schäfere, fordi de var skikkelig teite som regel :P 

Ja, enig i at der håpløst at vi ikke kan pare mellom hårlagene, det er å gjøre langhår en bjørnetjeneste...

Jaro elsker også pinnedyr! :D De er dog ganske rasistiske og ikke så veldig opptatt av ham, så han blir litt snurt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Jaro elsker også pinnedyr! :D De er dog ganske rasistiske og ikke så veldig opptatt av ham, så han blir litt snurt. :P

Pinnedyra vi traff var overlykkelige over å treffe noen som gadd å jage dem, og som var kjappe nok til å ligge helt i rumpa på dem, haha. Jeg ser det på mine nå, hunder som gidde å jage dem, er kjekke å leke med. De fleste hunder løper 3 meter og så står de og venter til whipsene har løpt seg ferdig før de vil leke videre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Pinnedyra vi traff var overlykkelige over å treffe noen som gadd å jage dem, og som var kjappe nok til å ligge helt i rumpa på dem, haha. Jeg ser det på mine nå, hunder som gidde å jage dem, er kjekke å leke med. De fleste hunder løper 3 meter og så står de og venter til whipsene har løpt seg ferdig før de vil leke videre :lol:

Jaro prøver å jage i begynnelsen, men han har jo ikke sjans, og blir fullstendig oversett, så da legger han seg ned og venter på at whipsene skal roe ned, sånn at han kan flørte med dem. XD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...