Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :ahappy:

I sommer blir det valp på meg også, en bichon havanais. Det er ganske mange år siden forrige valpetid. Jeg hadde ei nydelig havanais tispe som dessverre måtte avlives juni i fjord :icon_cry:
Et liv uten hund er ikke noe liv, så jeg gleder meg veldig! Har funnet en god oppdretter med friske foreldre, reg. i NKK og helseattester på plass. 

Planen er: 
3 uker ferie når valpen kommer, før jeg må tilbake på jobb. Søsteren min passer valpen under sin sommerferie på 3 uker, så søster nr2 med ferie på 3 uker også til slutt min mor :-) 
Jeg er så heldig at begge søstrene mine er studenter med mye selvstudie som kan være hjemme hos meg mens jeg må på jobb. Jobben min er lagt opp slik at jeg jobber 100% men kan jobbe hjemmefra. Høres dette ok ut? Hele familien min er godt vant med hund, så det blir nok av kjærlighet og leking, samt dotrening. :heart:

Så kommer spørsmålet mitt. Hvordan få en hund som ikke er fullstendig avhengig av at noen er hjemme til en hver tid? Hun vil aldri måtte være alene en hel arbeidsdag da samboeren min for det meste jobber natt og er hjemme på dagtid. Det er en annen liten hund som bor hos oss fra før (ikke min, men samboer sin.) MEN det at hun kan klare å være alene 2-3 timer er noe jeg ønsker om man vil ut å spise en kveld, dra på kino, til legen osv. 
Hvordan gjør dere dette dere som er hjemme med hunden hele dagen? Går det bra om dere drar på butikken? Eller et sted hunden ikke kan være med, som f.eks til legen? Og er det bedre for hunden å være alene når den har selskap av en til? 

Er så klar at jeg allerede har begynt å handle inn småting som seng, tannbørste, børster, valpesele, leker osv. Tenker valpen kan arve en del når den blir større, men er jo gøy med litt nytt også! :D

 






 

Skrevet

Jeg tenker at dette kommer litt av seg selv? Vår valp var aldri alene siden jeg og samboer jobbet motsatt av hverandre, men vi trente da uansett :) gå ut med søpla, hente posten og sånne enkle ting i starten. Etter hvert dro jeg bare for å handle og gjøre sånne småærend som tok kanskje 20-30 min, og satset på at det gikk greit. Og det gjorde det jo. Hun fikk forøvrig fryst kong med leverpostei hver gang vi gikk. Nå er vel havanais en rase som er utsatt for separasjonsangst, så jeg syns det høres fornuftig at at valpen kommer til å være så lite alene. det er bedre å ta det i hundens tempo, enn å bare ha 3 ukers ferie så får den klare seg selv. 

Skrevet

Jeg er hjemmeværende, sånn at hos meg vil en hund aldri være noe særlig mye alene. Det er likevel noe jeg velger å legge like stor vekt på som om jeg skulle ha jobbet. Både fordi jeg gjerne vil ha muligheten til å dra bort uten hunden, og at jeg tenker at det må være fryktelig slitsomt for en hund å ha seperasjonsangst/være redd for å være alene. 
Så mitt råd er og trene på å være hjemme alene når valpen er trygg i sitt nye hjem. Begynn forsiktig og øk tiden etterhvert som dere ser at valpen takler det. Høres veldig bra ut den planen om at noen skal passe den og at dere kan ta hjemme-alene-treningen i valpen sitt tempo :) 

Skrevet

Jeg studerer, og hadde et semester fri da jeg fikk valp. Hun ble allikevel alenetrent, så selv om hun er lite alene er det ikke noe problem med 6-7 timer ved behov (noe som heldigvis ikke skjer så ofte).

Skrevet

Så fint å høre :) 

Da skal jeg være flink med hjemme alene treningen til tross for at den kanskje ikke blir så mye alene. Er helt enig i at det må være forferdelig for en hund å ha seperasjonsangst! Uff. Så det må unngåes så langt det lar seg gjøre. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...