Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund sammen med den "gamle"


Mabel
 Share

Recommended Posts

Vi fikk vår første hund for noen mnd siden,og ble så betatt at vi umiddelbart ønsket oss en til..idag  hentet vi den lille,og hadde nok vært litt naiv mtp hvor bra det kom til å gå med de to sammen..Den gamle (som for øvrig bare er 6mnd) var ikke akkurat vennligsinnet,og vi måtte skille dem da vi var redd den lille skulle bli skadet!?Så spørsmålet er om noen av dere har erfaringer med dette?..det er to tisper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Mye jobb, det er en grunn til at vi anbefaler 2 år mellom hundene. Du må oppdra begge som valper og gjøre mye separat fra hverandre. Så spørs det om den eldste er en bølle eller leker retferdig. Er den en bølle så kontakt noen som har en god voksen hund som kan være rolle modell og vær litt sammen med dem. Gjør den yngste trygg og selvstendig og hold kontrollen når dem er i sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det snakk om?
Kjønn bør ikke ha noe å si i så ung alder. 

Hvordan er den eldste valpen med fremmede hunder generelt? 
Dere har nok skaffet dere en god del jobb med å ha 2 valper samtidig som også har ganske ulike behov i en god del måneder fremover pga aldersforskjellen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det ikke skulle gå bra å ha to pomeranian hvalper sammen, har jeg vanskelig for å tro. Nå har jeg jo ikke sett situasjonen men er det virkelig så alvorlig som du tror? Det er ikke helt uvanlig at den/de hundene du har hjemme fra før, er litt 'mugne' med det samme en ny hund kommer i hus og det høres oftest verre enn det er.  Ikke stress eller gjør mye ut av situasjonen, jo roligere dere er og jo mer 'normalt' dere oppfører dere, jo raskere roer det som regel :) 

Flyr den 'gamle' på hvalpen selv om hvalpen ikke oppsøker den 'gamle' hunden eller bare hvis den prøver å ta kontakt? Kan du fortelle litt mer om hva som utløser aggresjonen hos den store? 

Jeg vil tro at dette kommer til å gå helt utmerket hvis dere bare håndterer situasjonen riktig og ikke lager for mye styr ut av det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill !?Vet dere..etter at begge to fikk seg en lur prøvde vi på nytt,og da gikk det veldig fint!De lekte og koste seg..den eldste var faktisk veldig tålmodig og snill med lillemor..så nå håper vi at idyllen fortsetter, men er forberedt på at det blir mye jobb..Hun på 6mnd har blitt hustørr,så nå er det bare å jobbe med den lille! Vi gleder oss!?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...