Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som ikke lenger er brukbare av ulike årsaker


spot
 Share

Recommended Posts

Er det bare jeg som ikke har problemer med at hunder som "ikke holder mål " leies bak låven eller gies bort ? Det er sånn de fleste bruksrasene våre har utviklet seg til å bli gode på det de er avlet til. 

Hilsen eier av en tannløs utstillingshund og en førtidspensjonert trekkhund.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vell mer enn nok av de som mer enn gjerne innrømmer hvorfor hunder byttes ut, også når årsak er at hunden ikke lenger er brukbar til det man ønsker å bruke den til. Ofte hos folk som har mange

Jeg beholder mine pensjonister så lenge de er spreke og friske. Blir de for gamle og alderen har innhentet dem, blir det dessverre en tur til veterinæren, på lik linje med familiehunden. Veldig trist.

Og det er vel helst DER problemet ligger også... Folk har ambisjoner, de tror det skal bli best og komme på landslag og greier - men så er kanskje hunden for dårlig, eller kanskje mer sannsynlig: eier

4 hours ago, Mud said:

Er det bare jeg som ikke har problemer med at hunder som "ikke holder mål " leies bak låven eller gies bort ?

Sagt på den måten der, så håper jeg da virkelig det! Å leie en ellers frisk og grei hund bak loven å skyte den (formodentlig) fordi den ikke får til å gjøre det du ønsker den skal gjøre synes jeg rett og slett er forkastelig.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Sagt på den måten der, så håper jeg da virkelig det! Å leie en ellers frisk og grei hund bak loven å skyte den (formodentlig) fordi den ikke får til å gjøre det du ønsker den skal gjøre synes jeg rett og slett er forkastelig.

Å leies bak låven er et et utrykk som brukes om å avlive - uansett metode. Ikke for det , jeg synes ikke nødvendigvis det er en dårlig avlivingsmetode i enkelte tilfeller. 

Jeg har stor forståelse for at feks huskyen min skulle avlives hvis han ikke fant egnet hjem. Jeg forstår godt at de ikke ville fôre på en hund som ikke utførte oppgaven den var ment for,  og jeg mener det er dårligere dyrevelferd å beholde alskens hunder - kanskje flere enn man kan ta vare på - fremfor å avlive eller omplassere.. 

Jeg skjønner ikke at det skal være så ille. Hunderasene har utviklet seg ved selektert avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mud said:

Å leies bak låven er et et utrykk som brukes om å avlive uansett metode. Ikke for det , jeg synes ikke nødvendigvis det er en dårlig avlivingsmetode i enkelte tilfeller. 

Jeg har stor forståelse for at feks huskyen min skulle avlives hvis han ikke fant egnet hjem. Jeg forstår godt at de ikke ville fôre på en hund som ikke utførte oppgaven den var ment for,  og jeg mener det er dårligere dyrevelferd å beholde alskens hunder - kanskje flere enn man kan ta vare på - fremfor å avlive eller omplassere.. 

Jeg skjønner ikke at det skal være så ille. Hunderasene har utviklet seg ved selektert avl. 

Skyt den eller sett en sprøyte. Det gjør ikke store forskjellen.

Man har en hobby. Den krever at man tar ansvaret for et levende vesen. Et vesen som til og med etter loven har egenverdi, om man ikke ser det selv. Å avlive et friskt dyr fordi det ikke virker til til hobbyen sin ... vel jeg har nesten ikke ord. Det er som et minimum et uttrykk for at man mener dyr ikke har egenverdi.

Det er da fullt mulig å drive selektiv avl selv om man behandler dyr med respekt. Man avler bare ikke på de dyra man ikke mener skal avles på. At det blir dyrere, vel det får man bare ta med i beregningen når man starter opp med hobbyen sin. Man må også ta med i beregningen at man ikke kan ha flere hunder enn man kan håndtere på en god måte. Hvis prisen for slike hobbyer er å avlive ellers friske hunder i sin beste alder, så mener jeg det er hobbyen som ikke har livets rett.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, forutsatt at man har en frisk, trivelig hund, som ikke egner seg til det den var tiltenkt. Den er ung, har hele livet foran seg. Ser man mindre egenverdi i hunden om man leter etter et nytt, godt og egnet hjem? Og avlive friske og trivelige dyr derimot synes jeg er veldig feil uansett, man får i det minste ta seg tid til å kunne finne et nytt, godt hjem til hunden man har skaffet. Jeg skjønner godt at ikke alle ønsker å omplassere hunder, men ser ikke helt hvorfor det nødvendigvis betyr at man ikke ser hundens egenverdi. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske stor forskjell på å avlive og omplassere og da. Hvis man har én hund som man kanskje hadde tenkt å nå langt i lydighet med. Så viser det seg at den hunden ikke funker til det, men den er en sabla god sporhund. Da hadde nok jeg begynt å gå spor, men det er fordi jeg er så sentimental. Uansett så hadde jeg foretrukket at hunden ble omplassert til noen som hadde lyst til å gå spor med den, fremfor å bli avlivd. En død hund lider ikke, men livet er alt verdt for den som eier det. Så hvis det var opp til meg så ville jeg omplassert. Det synes jeg ikke er dårlig, fordi da vil jo hunden få et bedre liv til noen som vil trene det den liker. Det forutsetter at eier legger ned jobb i å finne noen som egner seg som ny eier og ikke bare gir den til første og beste. Man skal ikke stille seg til doms over andre, og om folk omplasserer hunder som ikke ble som de tenkte, det bryr jeg meg ikke om. Likevel håper jeg de legger ned en innsats i å finne gode folk sånn at hunden får det fint resten av livet, men det er noe jeg ønsker for alle hunder. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

Men, forutsatt at man har en frisk, trivelig hund, som ikke egner seg til det den var tiltenkt. Den er ung, har hele livet foran seg. Ser man mindre egenverdi i hunden om man leter etter et nytt, godt og egnet hjem? Og avlive friske og trivelige dyr derimot synes jeg er veldig feil uansett, man får i det minste ta seg tid til å kunne finne et nytt, godt hjem til hunden man har skaffet. Jeg skjønner godt at ikke alle ønsker å omplassere hunder, men ser ikke helt hvorfor det nødvendigvis betyr at man ikke ser hundens egenverdi. 

Å omplassere er noe helt annet, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Malamuten said:

Men man bytter fortsatt hund som det var golfkøller eller hva som ble sagt, nevnt i sammenheng med at man ikke ser hunders egenverdi?

Ja, og for meg blir hele den tankegangen veldig fremmed. Men så lenge konsekvensen er forsvarlig omplassering og et påfølgende bra liv for hunden så skal i alle fall ikke jeg mene så altfor mye om de som gjør det slik. Som jeg sa i posten du nevner så er ikke dette sort/hvitt. Ikke når det gjelder omplassering. Jeg mener imidlertid det er sort/hvitt når det gjelder avliving.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tippe at de hundene som blir omplassert fra disse som bytter hunder som om det var golfkøller, ikke taper på det byttet. Det kan jo hende at de får det helt fint hos noen som syns de er bra nok som de er, fremfor å bli hos noen som vil at de skal være noe mer eller noe annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, tillien skrev:

Skyt den eller sett en sprøyte. Det gjør ikke store forskjellen.

Man har en hobby. Den krever at man tar ansvaret for et levende vesen. Et vesen som til og med etter loven har egenverdi, om man ikke ser det selv. Å avlive et friskt dyr fordi det ikke virker til til hobbyen sin ... vel jeg har nesten ikke ord. Det er som et minimum et uttrykk for at man mener dyr ikke har egenverdi.

Det er da fullt mulig å drive selektiv avl selv om man behandler dyr med respekt. Man avler bare ikke på de dyra man ikke mener skal avles på. At det blir dyrere, vel det får man bare ta med i beregningen når man starter opp med hobbyen sin. Man må også ta med i beregningen at man ikke kan ha flere hunder enn man kan håndtere på en god måte. Hvis prisen for slike hobbyer er å avlive ellers friske hunder i sin beste alder, så mener jeg det er hobbyen som ikke har livets rett.

For mange er hunder mer enn en hobby.  Og helt ærlig: Er alternativet en hund som ikke blir blir brukt og bare står der så er det bedre å avlive. Det er ikke så lett å finne gode hjem til uegnede brukshunder.  Det finnes litt vel mange av de i forhold til etterspørselen.  

Hvis alle som drev med oppdrett og bruk av brukshunder skulle ta med i beregningen å sitte på hunder som ikke holder mål så hadde det ikke blitt så mange av de igjen. Og avlen hadde fått lide.. 

Det er kompromissløs avl hos folk som har hund som verktøy som har gitt oss de beste hundene, både helsemessig og gemyttmessig.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden får det bedre enn den hadde det, om det er fysiske eller psykiske forhold som ikke passer, så ser jeg ingen problem med å omplassere. Får hunden dekket sine behov og gjøre det den trives med så er hundene enkle sjeler og trives. Gode og planlagte omplasseringer er ofte til det bedre for HUNDEN.

Å omplassere fysisk syke (som ikke kan fikses lett) eller hunder med mentale issues er en helt annen ting, da velger jeg personlig avliving.

Ikke at jeg har hatt behov for å ta mange av de avgjørelsene så langt, den sorte skulle liksom flytte etterhvert så jeg kunne få en inn fra egne linjer. Som om det skjer liksom :rolleyes:  Personlig har jeg mer å lære av raringene som ikke passer i alle maler, men så har jeg ikke store ambisjoner lengre. (nei det er ikke den sorte som er raringen :P )

En ting jeg vet jeg hadde gjort nå er å omplassere om det var en hund som lagde uro i flokken og som stadig var i trøbbel med andre hunder i huset. Da hadde jeg plukket den hunden ut og omplassert. Jeg levde i 4 år med en flokk hunder på 4 stk der kun 1 gikk sammen med alle de andre. Tetris fikk en helt ny dimensjon da. Aldri mer... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutes ago, Mud said:

For mange er hunder mer enn en hobby.

Det er vel veldig få det er snakk om. Og så lenge det er snakk om hundesport, så er det hobby som evt har blitt inntektsgivende. Det er egne ambisjoner som er drivkraften.

14 minutes ago, Mud said:

Og helt ærlig: Er alternativet en hund som ikke blir blir brukt og bare står der så er det bedre å avlive.

Ja, men du tar ikke poenget mitt. Jeg mener det er uansvarlig og uetisk å sette seg i en situasjon hvor det er sannsynlig at en hund "ikke blir brukt og bare står der". Og om man havner i den situasjonen så bør selvsagt omplassering være førstevalget. Går ikke det så mener jeg det er din forbannede plikt å gi hunden det den trenger helt til den dør. Det burde ikke være noe å tenke på en gang, og om man ikke visste at man kunne gjøre det med glede så burde man aldri anskaffet seg hund. Det du forfekter er en bruk og kast-mentalitet av levende vesen. Med egenverdi. Jeg har nesten ikke ord for hvor galt jeg synes det er.

21 minutes ago, Mud said:

Det er ikke så lett å finne gode hjem til uegnede brukshunder.  Det finnes litt vel mange av de i forhold til etterspørselen.  

Klart det er overskudd når ambisøse hundefolk praktiserer bruk og kast.

25 minutes ago, Mud said:

Hvis alle som drev med oppdrett og bruk av brukshunder skulle ta med i beregningen å sitte på hunder som ikke holder mål så hadde det ikke blitt så mange av de igjen. Og avlen hadde fått lide..

Det er kompromissløs avl hos folk som har hund som verktøy som har gitt oss de beste hundene, både helsemessig og gemyttmessig

Jeg kjenner mange oppdrettere av brukshunder og ingen som ville vært i nærheten av å avlive en hund på et slikt grunnlag. Jeg har hørt om noen få hundeeiere som har gjort det (fuglehunder) for så å kjøpe ny. Det er mulig dette er mer vanlig i trekkhundmiljøet, det er vel de som sitter på store staller med hunder og hvor det kan være håp om noe inntjening. I så fall har det gått altfor langt. Hvis friske hunders liv er prisen for å få et nasjonalt eller internasjonalt toppspann, så er hele den delen av sporten pill rotten i mine øyne.

Om avlen hadde fått lide så stiller jeg meg svært tvilende til at det gjelder normalt gemytt og god helse. Og greie bruksegenskaper. Det må gjelde evt den avlen som trengs for å vinne Finnmarksløpet eller å nå andre personlige ekstreme ambisjoner. I mange tilfeller ser man dessuten at det avles så ekstremt at det påfører rasen helsemessige og mentale problemer, nettopp for å få et fortrinn i en eller annen menneskeskapt aktivitet. Så jeg ser virkelig ikke at du har noe poeng. Mer avl gir ikke nødvendigvis bedre hunder. Rett avl gjør.

Angående kompromissløs avl, så får man gjøre det innenfor fornuftige, etiske rammer. I mitt hode betyr det at man tar vare på friske hunder og jeg nekter altså å tro at vi ikke hadde hatt friske og mentalt gode hunder likevel. Det er da slik brorparten av Norges seriøse oppdrettere opererer så vidt jeg vet.

Du har åpenbart et helt annet syn på hva et hundeliv er verdt enn meg. Med så diametralt forskjellig innfallsvinkel til problemstillingen så blir vi aldri enige. Hadde det vært opp til meg, så hadde ikke den type avl du beskriver vært tillatt i det store og hele.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke hunden er syk fysisk eller psykisk, så vil jeg hverken avlive eller kvitte meg med den. Min ene ble kjøpt mtp utstilling og lp, knakende bra utstillingshund men ubrukelig til lp, men fantastisk tur og trekkhund. Da var det bare å bytte 'yrke' på ham. Han ble avlivet pga sykdom og ikke det at han var en useless lp hund.

Synes man skal tenke seg om før man skaffer hund. Ja kanskje man har store mål inenn en sport, men hunden fungerer bedre til en annen. Er man villig til å bytte gren? Er man glad i bikkja så gjør man det eller omplasserer. Å ta livet av friske dyr fordi en ikke er bra nok i en sport man selv har valgt seg er egoistisk og hører ikke hjemme noen steder. Å unnskylde det med selektering i avl blir jo feil, man kan rett og slett la vær å avle på den, fremfor å ta livet av den. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 time siden, JeanetteH skrev:

Ikke at jeg har hatt behov for å ta mange av de avgjørelsene så langt, den sorte skulle liksom flytte etterhvert så jeg kunne få en inn fra egne linjer. Som om det skjer liksom :rolleyes:  Personlig har jeg mer å lære av raringene som ikke passer i alle maler, men så har jeg ikke store ambisjoner lengre. (nei det er ikke den sorte som er raringen :P )

Og det er vel helst DER problemet ligger også... Folk har ambisjoner, de tror det skal bli best og komme på landslag og greier - men så er kanskje hunden for dårlig, eller kanskje mer sannsynlig: eiers evner til å trene bikkja er for dårlig, men man skylder på bikkja og bytter den ut med noe man tror blir bedre... 

7 minutter siden, tillien skrev:

Det er vel veldig få det er snakk om. Og så lenge det er snakk om hundesport, så er det hobby som evt har blitt inntektsgivende. Det er egne ambisjoner som er drivkraften.

Ja, men du tar ikke poenget mitt. Jeg mener det er uansvarlig og uetisk å sette seg i en situasjon hvor det er sannsynlig at en hund "ikke blir brukt og bare står der". Og om man havner i den situasjonen så bør selvsagt omplassering være førstevalget. Går ikke det så mener jeg det er din forbannede plikt å gi hunden det den trenger helt til den dør. Det burde ikke være noe å tenke på en gang, og om man ikke visste at man kunne gjøre det med glede så burde man aldri anskaffet seg hund. Det du forfekter er en bruk og kast-mentalitet av levende vesen. Med egenverdi. Jeg har nesten ikke ord for hvor galt jeg synes det er.

Klart det er overskudd når ambisøse hundefolk praktiserer bruk og kast.

Jeg kjenner mange oppdrettere av brukshunder og ingen som ville vært i nærheten av å avlive en hund på et slikt grunnlag. Jeg har hørt om noen få hundeeiere som har gjort det (fuglehunder) for så å kjøpe ny. Det er mulig dette er mer vanlig i trekkhundmiljøet, det er vel de som sitter på store staller med hunder og hvor det kan være håp om noe inntjening. I så fall har det gått altfor langt. Hvis friske hunders liv er prisen for å få et nasjonalt eller internasjonalt toppspann, så er hele den delen av sporten pill rotten i mine øyne.

Om avlen hadde fått lide så stiller jeg meg svært tvilende til at det gjelder normalt gemytt og god helse. Og greie bruksegenskaper. Det må gjelde evt den avlen som trengs for å vinne Finnmarksløpet eller å nå andre personlige ekstreme ambisjoner. I mange tilfeller ser man dessuten at det avles så ekstremt at det påfører rasen helsemessige og mentale problemer, nettopp for å få et fortrinn i en eller annen menneskeskapt aktivitet. Så jeg ser virkelig ikke at du har noe poeng. Mer avl gir ikke nødvendigvis bedre hunder. Rett avl gjør.

Angående kompromissløs avl, så får man gjøre det innenfor fornuftige, etiske rammer. I mitt hode betyr det at man tar vare på friske hunder og jeg nekter altså å tro at vi ikke hadde hatt friske og mentalt gode hunder likevel. Det er da slik brorparten av Norges seriøse oppdrettere opererer så vidt jeg vet.

Du har åpenbart et helt annet syn på hva et hundeliv er verdt enn meg. Med så diametralt forskjellig innfallsvinkel til problemstillingen så blir vi aldri enige. Hadde det vært opp til meg, så hadde ikke den type avl du beskriver vært tillatt i det store og hele.

Jeg tror jeg bare skriver under på den der. Spesielt det punktet om at når hundesport blir så viktig for folk at man bare bytter hund som andre bytter truse. Når hensynet til egen vinning går ut over hunden - da synes jeg ikke det er så bra lenger. Jeg har vel også tidligere stilt spørsmål ved dette jaget etter stadig  å bli bedre, lage bedre hunder (til alle mulige formål)... Jeg kjøper hund for min egen del, men der er min forbannede plikt å ta vare på det individet jeg har kjøpt. Passer ikke hunden til det JEG har lyst til å holde på med, nei, så får vi vel finne på noe annet da. Å la heder og ære være så viktig at man finner det for godt å bare bytte bikkje til man finner den hunden som kan oppfylle ens egne behov for å skinne i glansen - da mister jeg respekten faktisk. 

Jeg mener forøvrig at jo - en hund vil antakeligvis få det mye bedre hos en person som setter pris på hundens egenskaper - eller mangel på sådanne - enn å fortsette å bo hos en person som ikke vil gi den det livet den er mest egnet for, men jeg synes det er synd at man har slike ambisjoner med en hobby, at omplassering og kjøp av ny hund blir en enkel måte å komme til topps på... om det var forståelig. Det er en hobby, liksom... Ikke noe man tjener penger på. 

MEN - så har man tjenestehunder. Politi, nark etc. Der skjønner jeg godt at man MÅ ha det rette individet og ikke kan dras med en hund som ikke passer inn, som vil kreve så mye trening og innsats at bikkja ikke kan brukes før den er 5 år liksom. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare så inn i gampr*** glad jeg, om jeg får en hund som er frisk både fysisk og mentalt :) 
Virkelig!
For hjelpes så mye skrot som avles frem (for meg er helse fryktelig viktig, etter å ha hatt flere syke, samt at det er innmari greit å slippe å tilrettelegge hvert minutt av dagen fordi bikkja er knepp).
Fordi alt kan fikses (enten av veterinær eller atferdsspesialist), så føler jeg til dels at kravene til fornuftig oppdrett blir mindre og mindre.
Viktigste tilbehøret er ikke lengre bur, men en forsikring som dekker mest mulig :P 

Så hvis hunden ikke holder mål pga helse eller gemytt, så kan det nok i mange tilfeller være veldig mye bedre å avlive enn å sende ballen videre. Friske hunder som fungerer fint i samfunnet må mer enn gjerne omplasseres. 
Mud har et poeng, selv om jeg ikke synes det er mer greit å overprodusere brukshunder  enn å produsere skræp med "fin stamtavle".
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Jeg liker ikke en ansvarsløs holdning til hund eller andre dyr. Men jeg synes det har gått for langt med tanke på at alt skal tolereres. Hunder med alvorlige mentale brister, dårlig helse og så sær psyke at det er et lykketreff om den blir nogenlunde omgjengelig. Jeg er ikke så sikker på at alle hunder med problemer har det så bra. Og heller ikke sikker på at de får det så mye bedre hos en ny eier. 

Det er trenden med hester også, dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ingenting om å avlive fysisk og psykisk friske hunder, men regner med de færreste gjør det. Synes kanskje noen skulle ha avlivet tidligere også, det er måte på hvor mye mennesket og hunden skal tåle.

Å omplassere en fint fungerende hund(men som ikke fungerte til det som var målet) ser jeg ikke problemet i. Jeg, og sikkert mange her på sonen, synes det er greit om hunden ikke fungerer til LP eller agility eller whatever, for da finner vi på noe annet. Men de som lever og ånder for en hundesport/aktivitet forstår jeg godt. 

Edit: kjente en hund som ikke nådde topp i LP med eieren. Og eierens mål var NM om ikke mer. Hunden ble omplassert til noen som trente på et lavere nivå og den nye eieren fikk en fin læremester. Jeg hadde denne hunden på lån en stund og det var en ukomplisert kul og lydig hund, den nye eieren hadde nådd et nivå der denne hunden ikke var, og håpte derfor den kunne komme til noen som gav den mer oppmerksomhet. Denne hunden var ikke en kasteball, men alt var nøye gjennomtenkt og hensyn til både eiere og hund ble tatt.

Endret av Smartingen
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Red Merle skrev:

Å unnskylde det med selektering i avl blir jo feil, man kan rett og slett la vær å avle på den, fremfor å ta livet av den. 

Nemlig..! Det er nemlig ikke noe problem at det finnes dårlige individer i en rase( forstå meg rett nå, det kan absolutt være et problem for både hund og eier) hvis man lar  være å avle på dem.. Man MÅ ikke bruke hundene sine i avl , uansett hvor godt premiert den måtte være eller hvor godt den fungerer på alle måter, bortsett fra at den kollapser totalt på nyttårsaften, har 'bare' mild allergi, prøver å knerte alt av bikkjer den kommer over, ikke takler å gå over gulv, har ett helt raseutypisk temperament o.s.v, o.s.v..

Problemet er jo at avls'kåte' eiere ikke evner eller ikke vil se at akkurat deres hund( er) ikke bør føre sine gener videre, ikke at hundene eksisterer. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dere misforstår litt - tidligere, som for 100 år siden eller mer, da raseavl var i sin spede begynnelse, var det ikke helt uvanlig at man knerta alt som ikke var verdt å avle på. Om det er noen som gjør det i dag er vel heller tvilsomt, selv om det ikke er så altfor langt tilbake at det var vanlig å slå ihjel feilfarga eller ridgeløse valper, f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg tror dere misforstår litt - tidligere, som for 100 år siden eller mer, da raseavl var i sin spede begynnelse, var det ikke helt uvanlig at man knerta alt som ikke var verdt å avle på. Om det er noen som gjør det i dag er vel heller tvilsomt, selv om det ikke er så altfor langt tilbake at det var vanlig å slå ihjel feilfarga eller ridgeløse valper, f.eks. 

Jeg er fullt klar over det og effektivt var det selvfølgelig, ingen tvil om det. Dog kan man spørre seg om det er etisk forsvarlig å avlive f.eks en feilfarget valp? Såfremt avviket ikke medfører ulemper for hunden ( hvilket f.eks feil farge sjeldent gjør) så syns jeg det er høyst tvilsomt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg er fullt klar over det og effektivt var det selvfølgelig, ingen tvil om det. Dog kan man spørre seg om det er etisk forsvarlig å avlive f.eks en feilfarget valp? Såfremt avviket ikke medfører ulemper for hunden ( hvilket f.eks feil farge sjeldent gjør) så syns jeg det er høyst tvilsomt. 

Selvfølgelig er det ikke det, det er derfor det ikke er vanlig praksis lenger. Det er da ikke noe å spørre seg selv om det? Det er ikke etisk forsvarlig å kupere heller, så det gjør vi heller ikke lenger. Vi avler heller ikke - de av oss som følger NKKs etiske retningslinjer i hvert fall - på mor/sønn eller far/datter-kombinasjoner. Å diskutere hva som ble gjort før som at det er vanlig fortsatt, er vel forholdsvis meningsløst? 

Vi kan godt diskutere det som fortsatt gjøres, det er ikke så mange år siden det ble stort oppstyr av noen som knerta valper som falt utenfor rasestandarden, som førte til boikott av utstyrsbutikken deres. Men folk glemmer fort og tilgir lett, så jeg tror ikke det er et "problem" lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Selvfølgelig er det ikke det, det er derfor det ikke er vanlig praksis lenger. Det er da ikke noe å spørre seg selv om det? Det er ikke etisk forsvarlig å kupere heller, så det gjør vi heller ikke lenger. Vi avler heller ikke - de av oss som følger NKKs etiske retningslinjer i hvert fall - på mor/sønn eller far/datter-kombinasjoner. Å diskutere hva som ble gjort før som at det er vanlig fortsatt, er vel forholdsvis meningsløst? 

Vi kan godt diskutere det som fortsatt gjøres, det er ikke så mange år siden det ble stort oppstyr av noen som knerta valper som falt utenfor rasestandarden, som førte til boikott av utstyrsbutikken deres. Men folk glemmer fort og tilgir lett, så jeg tror ikke det er et "problem" lenger. 

Eh..det var da vitterlig du som tok opp hva som ble 'gjort før' først ? :P Men for den del, jeg syns ikke heller at det er særlig produktivt å vise til hva man gjorde for 100 år siden..Det er her og nå som har betydning for dagens hunder og eiere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Eh..det var da vitterlig du som tok opp hva som ble 'gjort før' først ? :P Men for den del, jeg syns ikke heller at det er særlig produktivt å vise til hva man gjorde for 100 år siden..Det er her og nå som har betydning for dagens hunder og eiere. 

Eh nei. 

3 hours ago, Mud said:

Det er kompromissløs avl hos folk som har hund som verktøy som har gitt oss de beste hundene, både helsemessig og gemyttmessig.  

Legg merke til at Mud skriver "har gitt oss", ikke "gir oss". 

2 hours ago, tillien said:

Angående kompromissløs avl, så får man gjøre det innenfor fornuftige, etiske rammer. I mitt hode betyr det at man tar vare på friske hunder og jeg nekter altså å tro at vi ikke hadde hatt friske og mentalt gode hunder likevel. Det er da slik brorparten av Norges seriøse oppdrettere opererer så vidt jeg vet.

Og tillien fikk ikke med seg at den kompromissløse avlen er i fortid, og svarer som om det er nåtid.

1 hour ago, Red Merle said:

Synes man skal tenke seg om før man skaffer hund. Ja kanskje man har store mål inenn en sport, men hunden fungerer bedre til en annen. Er man villig til å bytte gren? Er man glad i bikkja så gjør man det eller omplasserer. Å ta livet av friske dyr fordi en ikke er bra nok i en sport man selv har valgt seg er egoistisk og hører ikke hjemme noen steder. Å unnskylde det med selektering i avl blir jo feil, man kan rett og slett la vær å avle på den, fremfor å ta livet av den. 

Det samme gjør Red Merle.. 

17 minutes ago, QUEST said:

Nemlig..! Det er nemlig ikke noe problem at det finnes dårlige individer i en rase( forstå meg rett nå, det kan absolutt være et problem for både hund og eier) hvis man lar  være å avle på dem.. Man MÅ ikke bruke hundene sine i avl , uansett hvor godt premiert den måtte være eller hvor godt den fungerer på alle måter, bortsett fra at den kollapser totalt på nyttårsaften, har 'bare' mild allergi, prøver å knerte alt av bikkjer den kommer over, ikke takler å gå over gulv, har ett helt raseutypisk temperament o.s.v, o.s.v..

Problemet er jo at avls'kåte' eiere ikke evner eller ikke vil se at akkurat deres hund( er) ikke bør føre sine gener videre, ikke at hundene eksisterer. 

Og du.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Eh nei. 

Legg merke til at Mud skriver "har gitt oss", ikke "gir oss". 

Og tillien fikk ikke med seg at den kompromissløse avlen er i fortid, og svarer som om det er nåtid.

Det samme gjør Red Merle.. 

Og du.. 

Ah, hadde ikke fått med meg de 'andre' og at det var de du henviste til. Men jeg? Jeg kan da ikke se at jeg viser til avl i 'gode gamle dager' i det innlegget du siterte her? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...